FORVALTNINGSDATABASEN

Norges Statsbaner NSB

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser endringshistorien til denne enheten.

01.01.1884* Nyopprettelse

Navn: Norges Statsbaner NSB
Kort navn: NSB
Tilknytningsform: Forvaltningsbedrift
Administrativt nivå: Høyeste nivå
COFOG: 04 Næringsøkonomiske formål
Type enhet: Gruppe
Lokalisering: -1

NSB-Hovedstyret (sentralledelsen) oppfattes som et direktorat. I tillegg har NSB-Hovedstyret fungert som et kontor i departementet fram til slutten av 1960-åra, men dette har det vært vanskelig å få markert i databasen.

De norske Statsbaner ble vedtatt i 1882 og opprettet fra 1883 som felles selskap for alle statlige jernbaner som var blitt åpnet siden 1861. En sentraladministrasjon ble opprettet med en generaldirektør i spissen.

Bakgrunn (kilde: Arkivportalen.no):
Norges Statsbaner kan føre sin historie tilbake til byggingen av Hovedbanen, landets første jernbanestrekning Eidsvoll-Kristiania, som ble åpnet i 1854. Det er imidlertid vanskelig å sette tidspunktet for NSBs etablering til et bestemt år. Den første tiden besto administreringen av jernbanevesenet av et konglomerat av ulike direksjoner, lokalbestyrelser og tilsynsråd. Sentraladministrasjonen for de norske jernbanene utviklet seg gradvis. Viktige etapper fram mot en sentraladministrasjon for Norges Statsbaner er bl.a.:

- etablering av sekretariat for Bestyrelsen av statens jernbaneanlegg ca. 1857,

- opprettelsen av jernbanedirektørembete i 1865,

- opprettelse av trafikkdirektørembete i 1877,

- opprettelse av hovedstyre for statsbanene i 1883.

Hovedbanen, som ble bygd i perioden 1851-1854, var sterkt preget av privat initiativ og finansiering. Da banen ble satt i drift, ble det ved kongelige resolusjoner oppnevnt både en direksjon og en kommisjon for tilsyn med banens drift. Allerede i 1856 fikk direksjonen ansatt en sekretær, og det ble deretter bygd opp en administrasjon i offentlig regi for drift av denne banestrekningen. Hovedbanen ble imidlertid fullt ut offentlig først i 1926.

De banestrekningene som ble bygd i de neste tiårene, var organisert som egne aksjeselskaper. De ble administrert av staten, som opprettet egne direksjoner for hver banestrekning. Det var imidlertid til dels de samme personene som gikk igjen i ulike direksjoner, og det ble etablert et felles sekretariat i Kristiania. Her ble det bl.a. etablert et ingeniørkontor allerede ca. 1857. Embetene som jernbanedirektør (1865) og som trafikkdirektør (1876) utgjorde mellomledd mellom direksjonene og departementet. Da hovedstyret for jernbanene ble opprettet i 1883, ble bestyrelsen av banene lagt under en sentralledelse, og de spesielle direksjonene ble opphevet.

De første baneselskapene befinner seg i grenselandet mellom privat bedrift og statlig virksomhet. Statens innløsing av privates aksjer i selskapene skjedde langsomt og ble ikke avsluttet før i 1920-årene. Først da kan man si at det norske jernbanevesenet fullt ut var å anse som en statlig forvaltningsbedrift.

I perioden 1860-1865 sorterte den tekniske ledelse av alle anlegg under Ingeniørbrigaden. Den fungerte som mellomledd mellom departementet og bestyrelsene for de enkelte anlegg. De økonomiske sider ved jernbanevesenet sorterte imidlertid fortsatt under Indredepartementet. Fra 1865 ble ansvaret for både de tekniske og økonomiske sider ved jernbanevesenet overført til det nyopprettede embetet som Jernbanedirektør.

Sjefen for ingeniørkontoret ved sekretariatet i Kristiania ble utnevnt til den første jernbanedirektør i 1865. Han hadde ansvaret for både planlegging og utbygging av nyanlegg og for tilsyn med banene som var i drift. For å avlaste Jernbanedirektøren ble det så i 1877 opprettet et Trafikkdirektørembete med ansvar for de enkelte banene som var i drift.

Denne organiseringen ble i 1883 opphevet ved opprettelsen av Styrelsen for Statsbanene. Fra nå av ble statsbanenes sentraladministrasjon ledet av en generaldirektør som hadde under seg fireavdelinger: Baneavdelingen, Trafikkavdelingen, Maskinavdelingen og Byråavdelingen. Denne inndelingen kom i hovedsak til å bestå helt fram til vår tid. Enkelte av avdelingene var igjen inndelt i kontorer for ulike saksfelter, og det ble etter hvert også etablert nye avdelinger bl.a. som følge av elektrifiseringen av jernbanen.

Fra 1883 ble det også opprettet en distriktsinndeling med seks trafikkdistrikter som hadde ansvaret for de enkelte banestrekningenes drift. Denne distriktsinndelingen er senere blitt videre utbygd.

For mer utførlig om bakgrunn og historie kan det henvises til denne wikipedia artikkelen: http://no.wikipedia.org/wiki/Norges_statsbaner_(1883%E2%80%931996)

+++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++

Strukturen under NSB ser pr. 1947 slik ut:
8 distriktsinndelinger:
- Oslo,
- Drammen,
- Hamar,
- Trondheim,
- Stavanger,
- Bergen,
- Kristiansand og
- Narvik
(+ Arendal (1910–1938))

I tillegg fantes:
- Verkstedet på Grorud
- Jernbaneanlegg
- Statsdrevne bilruter (senere: NSB Bilruter)NSB: Elektrifiseringsanlegg (avviklet ca. 1970)

Fra slutten av 1950-tallet benevnes også
- Verkstedet Sundland, Drammen Statsbanenes verksted, Oslo
- Statsbanenes verksted, Hamar
- Statsbanenes verksted, Marienborg, Trondheim
- Statsbanenes verksted, Kronstad, Bergen


NSB omorganiseres fra 1.1.1989 (konsern/divisjon): (Om nytt økonomisk styringssystem for NSB: Se St.meld.nr.34, 1987-88. Styringsmodellen skal utformes slik at NSB’s budsjett og regnskapsmessig skal skilles ut i en kjøreveg og en trafikkdel. NSB skal fortsatt være en forvaltningsbedrift.

Hovedkontoret
- Konsernstaben
- Personalavdelingen
- Spesielle prosjekter
- Avdeling for informasjon og samfunnskontakt
- Avdeling for arbeidsmiljø og bedriftshelsetjeneste
- Engeneeringsavdelingen


Persontrafikkdivisjonen
- Hovedkontoret
- Markedsregion øst, Oslo
- Markedsregion nord, Trondheim
- Markedsregion vest, Bergen
- Markedsregion sør, Kristiansand


Godstrafikkdivisjonen
- Hovedkontoret
- Driftsregionen
- Markedsregion Oslo
- Markedsregion Østfold
- Markedsregion Drammen
- Markedsregion Hamar
- Markedsregion Trondheim
- Markedsregion Stavanger
- Markedsregion Bergen
- Markedsregion Kristiansand
- Ofotbanen, Narvik


Banedivisjonen
- Hovedkontoret
- Plankontoret Oslo sentralstasjon
- Jernbaneanlegget Oslo sentralstasjon
- Baneregion øst, Oslo
- Baneregion sør, Drammen
- Baneregion vest, Bergen
- Baneregion nord, Trondheim


Materielldivisjonen
- Hovedkontoret
- Verkstedet Grorud, Oslo
- Verkstedet Hamar, Hamar
- Verkstedet Marienborg, Trondheim
- Verkstedet Kronstad, Bergen
- Verkstedet Sundland, Drammen


Eiendomsdivisjonen
- Hovedkontoret
- Eiendomsområde Oslo
- Eiendomsområde Drammen
- Eiendomsområde Hamar
- Eiendomsområde Kristiansand
- Eiendomsområde Bergen
- Eiendomsområde Trondheim


Biltrafikkdivisjonen
- Hovedkontoret
- NSB biltrafikk vestlandet, Stavanger
- NSB biltrafikk Alfaset, Oslo
- NSB biltrafikk Kongsvinger-Elverumsrutene, Kongsvinger
- NSB biltrafikk Odal-Eidsvollrutene, Sagstua
- NSB biltrafikk Hølandsrutene, Bjørkelangen
- NSB biltrafikk Vestfoldrutene, Drammen
- NSB biltrafikk Krøderrutene, Vikersund
- NSB biltrafikk Lågendalsrutene, Kongsberg
- NSB biltrafikk Trondheim


Reisebyrådivisjonen
- Hovedkontoret
- NSB reisebyrå Stortingsgt., Oslo
- NSB reisebyrå Regjeringskvartalet, Oslo
- NSB reisebyrå, Bergen

30.11.1996 Nedlagt via splittelse

Saksgang og dokumenter for denne endringen:
Enheten ble splittet i:

Etterfølgende selskaper
- Norges statsbaner (persontrafikk)
-- NSB Gjøvikbanen
-- CargoNet (godstrafikk)
-- Mantena (vedlikehold)
- Jernbaneverket (infrastruktur)
- Nettbuss (tidligere NSB Biltrafikk)
- Statens jernbanetilsyn

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.