FORVALTNINGSDATABASEN

Vegdirektoratet

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser endringshistorien til denne enheten.

01.01.1864* Nyopprettelse

Navn: Vegdirektoratet
Kort navn: Vegdirektoratet
Tilknytningsform: Sentraladministrative organ (direktorat m.m.)
Administrativt nivå: Høyeste nivå
COFOG: 04 Næringsøkonomiske formål
Overordnet: Indredepartementet
Tilhører etat: Statens vegvesen
Type enhet: Hovedkontor
Lokalisering: 301 Kristiania

Vegdirektoratet's sentralledelse oppfattes som et direktorat. I tillegg har Vegdirektoratet fram til slutten av 1960-åra også fungert som et kontor i departementet, men dette har det vært vanskelig å få markert i databasen.

Riksarkivets omtale av etaten:
Direktoratet ble formelt opprettet ved etableringen av vegdirektørembetet ved kgl.res. 16.4.1864. Allerede i årene før hadde imidlertid Vegdirektoratet i realiteten gradvis vokst fram. Dette gjaldt spesielt etter at det i 1846 ble opprettet en ny stilling som veiassistent og leder av et nyopprettet veiingeniørkontor i Indredepartementet. Dette kontoret sorterte under departementets veikontor, men utover i 1850-årene bygde den daværende veiassistenten seg opp til en posisjon tilsvarende en teknisk direktør, og stillingen ble i 1864 omgjort til et embete som Vegdirektør. Vegassistenten som ble ansatt i 1846, hadde til oppgave å utarbeide plan for den fremtidige veibygging, føre kontroll med veiarbeidsdriften og å veilede veiinspektørene i distriktene. Hans ansvarsfelt var noe diffust, og han ble av departementet trolig oppfattet som i hovedsak en teknisk kyndig konsulent i veisaker. Han medvirket bl.a. ikke ved utformingen av veiloven av 1851.

Da Vegdirektørembetet ble opprettet i 1864, var dette i hovedsak bare en formalisering av en reell direktørstilling som gradvis var blitt utviklet det siste tiåret etter at ingeniørkaptein Christian Wilhelm Bergh i 1852 tiltrådte stillingen som departementets teknisk kyndige Vegassistent og leder av veiingeniørkontoret. Dette kontoret sorterte formelt under departementets Vegkontor, men Bergh begynte bl.a. straks med eget arkivhold og utover i 1850-årene etablerte han seg i realiteten som leder av en teknisk etat. Fra 1857 ble han tatt med på råd i veilovgivning, fra 1859/1860 tok han over forberedelsen av veibudsjettet og allerede i 1855 var han lønnsmessig på samme nivå som tekniske direktører.

Vegdirektøren hadde fra opprettelsen i hovedsak ansvaret for den tekniske utførelsen av vedtatte veibygginger og utbedringer i statlig regi. Han administrerte dermed en stor stab av veiingeniører og arbeidere ved en rekke anlegg rundt om i landet og hadde ansvaret for at de enkelte anlegg ble fullført innen vedtatte budsjettrammer.

Etter den formelle etableringen av direktoratet i 1864 ble administrasjonen sentralt gradvis utbygd. Man fikk egen kontorsjef i 1866, Ekspedisjonskontor og Ingeniørkontor i 1878 og Overingeniør i 1895. Utbyggingen skjøt fart fra ca. 1910 med økt spesialisering i nye kontorer. Fra denne tiden begynte bl.a. den fremvoksende biltrafikken å sette sitt preg på direktoratets virke. Man etablerte bl.a. et eget Bilkontor og et Sentralregister for motorkjøretøyer. I 1924 ble departementets Vegkontor flyttet over til Vegdirektoratet, men personalet sorterte fortsatt under departementet. Av administrative enheter noe på siden av direktoratets sentrale administrasjon må nevnes Veglaboratoriet, som ble etablert i 1938, og Vegdirektoratets militærkontor, etablert i 1947, som formelt sorterte under Forsvarsdepartementet. I mellomkrigstiden ble det også etablert statlige veikontor med ansvar for statens veianlegg i fylkene og egne kontor for bilsakkyndige med ansvar for bl.a. teknisk kontroll med kjøretøy. Både veikontorene i fylkene og bilsakkyndig sorterer under Vegdirektoratet.

Under annen verdenskrig ble Vegdirektoratet gjort om til Generaldirektoratet for Vegvesenet, men dette fikk liten praktisk betydning for etatens virksomhet.

Fra ca. 1910 skiftet flere av de administrative enhetene mellom å nytte betegnelsene kontor og avdeling, men først fra 1949 ble de daværende til sammen ca. ti kontorene fordelt på avdelinger som fungerte som mellomledd mellom kontorene og direktøren. Vegdirektoratet har sortert under følgende departementer:

- Indredepartementet 1864-1885,
- Arbeidsdepartementet 1885-1944 og 1945-1946,
- Trafikkdepartementet 1944-1945,
- Samferdselsdepartementet 1946

Kilde: Håndbok for Riksarkivet, 1992, s. 344.
___________________________________________________

Se også Veiingeniørkontoret (1852 - 1861):
Kontoret ble opprettet i 1852 og overtok ansvaret for de ingeniørmessige sidene ved veisakene, som hittil hadde sortert under Veikontoret. Fra 1861 ble kontoret overført til Ingeniørbrigaden. Kontoret ble i 1864 omgjort til et direktorat, idet Vegdirektoratet ble opprettet.

Kilde: Arkivportalen S-3F-10150 - Veiingeniørkontoret
https://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-01000000461138?ins=RA

30.07.1885* Horisontal flytting

(Enheten har endret overordnet.)
Overordnet: Arbeidsdepartementet

29.01.1944* Horisontal flytting

(Enheten har endret overordnet.)
Overordnet: Trafikkdepartementet

01.01.1945* Horisontal flytting

(Enheten har endret overordnet.)
Overordnet: Arbeidsdepartementet

22.02.1946* Horisontal flytting

(Enheten har endret overordnet.)

01.01.1995* Består via omorganisering

Saksgang og dokumenter for denne endringen:

Fra 1995 ble det opprettet et organisatorisk skille mellom myndighets- og produksjonsoppgaver i Statens vegvesen.
Jf. NOU 1993: 23 Nytt overordnet styringssystem for Statens vegvesen; St.meld. nr. 41 og Innst. S. nr. 184 for 1993-94

01.01.2003 Består via omorganisering

Saksgang og dokumenter for denne endringen:

Produksjonsvirksomheten, som før var en del av Statens vegvesen, er skilt ut som et eget aksjeselskap, Vegproduksjon AS, eid av Samferdselsdepartementet. (Selskapet skifter 20. februar 2003 navn til Mesta AS - (www.mesta.no)).
Forvaltningsdelen blir værende igjen, under samme navn; Statens vegvesen.

01.01.2010 Består via omorganisering

Relaterte enheter:

Ny organisasjonsstruktur
Statens vegvesen innførte fra 01.01.2010 en ny organisasjonsstruktur. Den nye organiseringen er et resultat av en omfattende prosess hvor etaten har tilpasset seg forvaltningsreformen**. I tillegg har det vært et mål å utvikle en organisasjon som er bedre rustet til å møte framtidas utfordringer ved å ha økt fokus på at tjenester skal leveres på en enhetlig og kvalitetsmessig god måte. Videre har det vært viktig å utvikle en organisasjon som effektivt forvalter menneskelige og økonomiske ressurser. Statens vegvesen har beholdt den desentrale organisasjonsstrukturen.

Hovedprinsippene for organiseringen er at regionene har fått et mer operativt utførende ansvar. For å sikre effektive og enhetlige leveranser er nå trafikant- og kjøretøyområdet etablert som egen enhet i regionene. Regionene er ansvarlige for sams vegadministrasjon og det er etablert en avdeling i hvert fylke som ivaretar riksveg og fylkesveg.
Statens vegvesen søker å etablere nye arbeidsplasser utenfor Oslo. Ved etablering av nye organisatoriske enheter eller stillinger vurderes det om det er hensiktsmessig å flytte disse ut av Oslo. Eksempelvis har enheten for nasjonal vegdatabank blitt flyttet til Trondheim, og deler av direktoratets anskaffelsesfunksjon etableres nå på Hamar. Etaten har i årene framover et behov for å sikre kritisk og tilstrekkelig kompetanse. Det er derfor nødvendig å kunne utnytte kompetanse fra hele landet.

Målsettingen for omorganiseringsarbeidet har vært å etablere en effektiv og enhetlig organisasjon. Støttefunksjonene som tidligere var lagt til en region, er nå i hovedsak organisert som nasjonale enheter i Vegdirektoratet. Disse har det faglige ansvaret innenfor områder som IKT, personal, økonomi, strategi og administrasjon, samt forskning og spesiell fagkompetanse. Støttefunksjonene er fortsatt i stor grad lokalisert i regionen.

Kilde Prop. 1 S, 2010-2011, s. 75-76

Tilsynsfunksjonen - Veitilsyn:
Etter omorganiseringen av Statens vegvesen fra 01.01.2010 ble den operative delen av Vegvesenet lagt til det regionale nivået. Vegdirektoratet ble endret til å inneha landsdekkende støtte- og kompetanseenheter, i tillegg til myndighets- og forvaltningsenheter for styring i vegsektoren. Dette innebærer at integritets- og habilitetsspørsmål ikke vil utgjøre store utfordringer når tilsynsfunksjonen legges direkte under vegdirektøren, og således ikke inngår i etatens normale linjeorganisering.

En organisering av tilsynsfunksjonen som beskrevet over, vil etter Samferdselsdepartementets vurdering være mer effektiv og gi et minst like godt resultat som om det ble opprettet et selvstendig organ for tilsyn med veginfrastrukturen. Organiseringen av tilsynsfunksjonen innebærer at Vegdirektoratets tilsynsoppgaver med veginfrastrukturen samles og utvikles i en egen enhet, med myndighet til å gjennomføre tilsyn med riks-, fylkes- og kommunalt vegnett. Tilsynsoppgavene knyttet til infrastruktur skal skilles tydelig fra andre oppgaver som Statens vegvesen utfører. En slik organisering som del av Vegdirektoratet vil dekke mange av de samme faglige oppgavene som et uavhengig tilsyn ville gjort, og vil i langt mindre grad føre til et behov for oppbygging av dobbel kompetanse både i en tilsynsenhet og hos vegstyresmaktene.

Kilde: Prop. 1 S Samferdselsdepartementet 2010-2011, s. 69-70

3. mars 2011 blir det for øvrig gjort kjent at tilsynsoppgavene til Statens vegvesen skal legges til en egen enhet direkte under vegdirektøren Det skal være et tydelig organisatorisk og styringsmessig skille mellom tilsynsvirksomheten og annen virksomhet i etaten. Vegtilsynet skal være på plass første halvår 2012 og Samferdselsdepartementet besluttet i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet i brev av 2.3.2011 at den nye enheten skal lokaliseres til Voss, jf. pressemelding nr. 16/11 2.3. 2011 fra Samferdselsdepartementet.

** Forvaltningsreformen
Fra 1.1.2010 skal det gjennomføres en forvaltningsreform. Arbeidet med reformen har inneholdt vurdering av gjeldende fylkesinndeling, vurdering av ansvars- og oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene og gjennomgang av den regionale statlige forvaltningen. Per 1.1.2010 vil fylkeskommunene og Oslo kommune få tilført flere oppgaver. Det vil ikke skje endringer i regional inndeling fra 2010.

01.01.2020 Består via omorganisering

Saksgang og dokumenter for denne endringen:
Relaterte enheter:

Samferdselsdepartementet legger i Prop. 79 L (2018-2019) fram forslag til endringer i veglova mv. som følger opp beslutningen om at fylkesveiadministrasjonen skal overføres fra Statens vegvesen til fylkeskommunene. Det legges fram forslag til endringer i veglova som opphever bestemmelsene om den felles veiadministrasjonen for riksveiene og fylkesveiene i loven, også kalt sams vegadministrasjon.

Ved behandling av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt forvaltingsnivå, jf. Innst. 385 S (2016–2017), gjorde Stortinget anmodningsvedtak om at regional veiadministrasjon skal overføres til regionalt folkevalgt nivå.

Stortinget har behandlet forslaget fra regjeringen om overføring av fylkesveiadministrasjon fra Statens vegvesen. Bakgrunn for forslaget er regionreformen, som medfører at fylkeskommunene overtar ansvaret for fylkesvegene, fra Statens vegvesen.

Fra geografisk organisering til funksjons- / oppgaveorganisering:
Departementet foreslår videre endringer i loven som endrer den lovfestede organiseringen av Statens vegvesen i regioner, til en mer nøytral regulering av etaten i loven.

Statens vegvesen, består fra 2020 av et direktorat og seks fagdivisjoner, og ledes av en vegdirektør. Vegdirektoratet er det øverste forvaltningsnivået og ligger i Oslo. Divisjonenes har sine hovedkontor spredt ut over landet.

Statens vegvesen - Organisasjonskart:
Vegdirektør
Vegdirektør har 12 underenheter:

OSLO: Vegdirektoratet:
- Internrevisjonen
- Arbeidsgiver og HMS
- Kommunikasjon
- Økonomi og virksomhetsstyring
- Data, Innsikt og analyse
- Myndighet og regelverk

De seks fagdivisjonene er:
- ARENDAL: Trafikant og kjøretøy
- BERGEN: Utbygging
- TROMSØ: Drift og vedlikehold
- TRONDHEIM: Transport og samfunn
- DRAMMEN: IT
- MOSS: Fellesfunksjoner

Innstilling Innst. 312 L (2018-2019) avgitt 28.05.2019, behandlet andre gang i Stortinget 11.06.2019.
Sanksjonert 21.06.2019 (lov68). Lovvedtak 74 (2018-2019). Ikrafttredelse 21.06.2019 (lov 68), loven del VII nr. 2, 3 og 4. Ikrafttredelse 01.01.2020 (lov 68)

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.