Etablert ved stortingsvedtak 21.7.1908. Plan vedtatt av Landbruksdepartementet og Kirke- og undervisningsdepartementet i 1925.
____________________________________________________________________________________________

Arbeidsfelt og organisasjon (kilde: Arkivportalen.no):
Statens lærerinneskole i husstell ble opprettet 1909. Den ble etablert på gården Øvre Stabekk (Ring-Stabekk). Skolen hadde til formål å utdanne husstellærere for fagskoler i husstell (husmorskoler) og skolekjøkkenlærere m.fl. Skolens kurstilbud var opprinnelig delt i 4 avdelinger.
- Avdeling A tilbød 1-årig kurs for utdanning av husstellærere til fagskoler i husstell.
- Avdeling B tilbød 5-måneders kurs for skolekjøkkenlærere.
- Avdeling C tilbød videregående kurs (fortsettelseskurs) for lærere som alt arbeidet ved husmorskoler, skolekjøkken o.l. Kursene var vanligvis av 6 ukers varighet
- Avdeling D var en vanlig husmorskole. Denne avdelingen var også øvelsesskole for elever ved avdeling A.

Fra 1919 ble undervisningen i avdeling A og B utvidet til henholdsvis 2 år og 1 år. Samtidig skulle husmorskolen (som nå ble avdeling C) tilby både 5 og 10 måneders kurs. De videregående kursene ble lagt til avdeling D.
Fra 1921 ble et eget småbarnhjem knyttet til skolen. Småbarnhjemmet ble nedlagt i 1970.Ved siden av hustellfag ble det gitt undervisning i melkestell, husdyrstell og hagestell. For å bedre denne undervisningen kjøpte skolen i 1924 et eget lite gårdsbruk (bondebruk). Denne del av undervisningen ble tatt ut av pensumplanen i 1965/66.

Ved lov av 8. juni 1973 om lærerutdanning ble hele studieplanen for Statens lærerskole i husstell endret. Fra 1976 tilbød skolen et treårig faglærerstudium fordelt på 1 års grunnstudium (fagdidaktikk, 1-års pedagogisk teori og praksis og 1- års spesialstudium fordelt på to halvårsenheter med fagstudium og fagdidaktikk.

Ved ny studieplan fra 1986 ble grunnstudiet gjort 2-årig og felles for alle studenter. Det tredje året kunne man velge mellom flere ulike halvårsenheter (spesialstudier).

Statens lærerinneskole i husstell lå administrativt under Landbruksdepartementet fram til 30. 6.1959. 1.7.1959 ble den overført til Kirke- og undervisningsdepartementet. Skolen skiftet da navn til Statens lærerskole i husstell.

Statens lærerinneskole i husstell lå administrativt under Landbruksdepartementet fram til 30. 6.1959. 1.7.1959 ble den overført til Kirke- og undervisningsdepartementet. Skolen skiftet da navn til Statens lærerskole i husstell.

Fra 1980 ble skolen hetende Stabekk husstellærerhøgskole.

• Statens skole for kostholdøkonomer
• Statens skole for husøkonomer (SSHØ)

Fra 1.1.1985 ble husstellærerhøgskolen slått sammen med Statens skole for husøkonomer (se denne) og Statens skole for kostøkonomer (se denne) til en ny høgskoleenhet, Stabekk høgskole.

Omtrent samtidig ble en plan for hovedfag i ernæring, helse- og miljøfag godkjent av Kultur- og vitenskapsdepartementet. Hovedfagsstudiet tilbys faglærere i ernæring, helse- og miljøfag, allmennlærere med en årsenhet i heimkunnskap, husøkonomer og kostøkonomer. Andre kan tas opp etter spesiell vurdering.

• Statens yrkespedagogiske høgskole, Oslo

I 1993 gikk Statens yrkespedagogiske høgskole inn i Stabekk høgskole.

• Saksnummer Stortinget sakid=(3591)
• Saksnummer Stortinget sakid=(5754)

• Høgskolen i Akershus

Fra 1.8.1994 gikk høgskolen inn som en avdeling - Avdeling for yrkesfaglærerutdanning - i Høgskolen i Akershus.
_________________________________________

Noen sentrale historiske dokumenter i oppbyggingen av den statlige høgskolesektoren i forkant av Reform 94:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________

Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.

Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren