I forbindelse med rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig opprettet Justisdepartementet i 1946 en avdeling under Fengselsstyret med betegnelsen Fengselsstyrets landssvikavdeling. Avdelingen hadde 3 kontorer ledet av byråsjefer, men ingen ekspedisjonssjef. Fengselsstyrets ekspedisjonssjef var den formelle leder for begge avdelinger. Knapt 2 år senere ble avdelingsbetegnelsen opphevet, og fra 1949/50 ble de 3 kontorene ble slått sammen til 2, som ble 4. og 5. kontor under Fengselsstyret.

Landssvikavdelingen er oppført i statskalenderen i åra 1947-49.1. kontor i Landssvikavdelingen behandlet reglementssaker og saker vedrørende behandling av fangene og tvangsarbeiderne. 2. Kontor hadde ansvaret for personalsaker, prøveløslatelser og benådningssaker. I 3. kontor ble budsjett- og regnskapssaker vedrørende landssvikfengslene og leirene samt drift av disse behandlet.

Avdelingen ledes av en ekspedisjonssjef likestilt Fengselsstyrets sjef.
_________________________________

Bakgrunn:
I 1946 ble det i forbindelse med rettsoppgjøret opprettet en egen midlertidig Fengselsstyrets landssvikavdeling. Umiddelbart etter frigjøringen var det blitt opprettet et nytt 4. kontor i Fengselsstyret som skulle ta seg av landssviksakene. Men snart ble det klart at dette ikke ville være tilstrekkelig. Fra mai til juli 1945 hadde antallet innsatte i norske fangeanstalter svulmet opp fra under 2000 til ca. 14000, og over 200 provisoriske leirer ble opprettet. Denne ekstreme situasjonen varte riktignok bare noen måneder, og et år senere var antallet landssvikanstalter redusert til 35. Men presset på fengselsadministrasjonen var likevel formidabelt. Like over nyttår 1946 ba departementet om en egen avdeling, bestående av tre kontorer, til å behandler landssvikfangespørsmålene. Ved kongelig resolusjon 5. april 1946 ble det så opprettet en egen landssvikavdeling i Fengselsstyret, under forbehold av Stortingets godkjennelse. Johannes Halvorsen ble ekspedisjonssjef, men han skulle samtidig være underlagt sjefen for Fengselsstyret som var ekspedisjonssjef Kyhn Gløersen. Det var et kardinalpunkt i hele landssvikoppgjøret at Fengselsstyret straks blir effektivt utbygget, påpekte departementet i oktober i forbindelse med budsjettet for 1946-47. Den 11. desember bevilget Stortinget de nødvendige midler enstemmig og uten debatt.

Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005, s. 73-74. Universitetsforlaget, 2008

• 4de kontor
• 5te kontor

Ved opphør av Landssvikavdelingen overtok 4. kontor i Fengselsstyret benådningssakene. 5. kontor fikk overført hovedansvaret for saker vedrørende straffefullbyrdelse i landssviksaker. Dette kontoret ble nedlagt alt i 1953. Deretter ble de landssviksaker som gjensto i sin helhet lagt til 1. kontor.