(2020):

Universitets- og høyskolerapporten. Forskningsrådet og finansiering av forskning i UH-sektoren

Norges forskningsråd NFR

Publikasjonstype:

Rapport

Fulltekst:

https://www.forskningsradet.no/contentassets/120d463c64544c69acb45a555f3e848b/uh-rapporten_komplett.pdf

Antall sider:

92

ISBN-nummer:

978-82-12-03809-7

Publiseringsspråk:

Norsk

Land publikasjonen kommer fra:

Norge

NSD-referanse:

3518

Disse opplysningene er sist endret:

14/4 2020

Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:

Sammendrag:

Ifølge Forskningsrådets hovedstrategi skal Forskningsrådet bidra til et helhetlig FoU-system som leverer forskning av høy kvalitet, utvikler kunnskap for å møte sentrale utfordringer i samfunn og næringsliv, bidrar til dynamikk og samhandling nasjonalt og internasjonalt og legger til rette for læring, anvendelse og innovasjon. Denne rapporten følger opp hovedstrategien idet den har som formål å utvikle et kunnskapsgrunnlag for bedre forskningspolitisk rådgivning knyttet til UH-sektoren og for utforming av Forskningsrådets virkemidler. Rapporten leverer også kunnskapsgrunnlag som skal bidra til at Forskningsrådet gir gode og tydelige råd til hele FoU-systemet og dermed bidrar til Forskningsrådets oppfølging av MRS-mål 4, Et velfungerende forskningssystem. Rapporten er i hovedsak basert på Forskningsrådets egen statistikk og analyser, men den benytter også nasjonal og internasjonal statistikk, bl.a. fra NIFU, Tilstandsrapport for høyere utdanning 2019, DBH, EU og OECD. Målgruppen for rapporten er ledelsen og ansatte i Forskningsrådet, Forskningsrådets styre, porteføljestyrer, Kunnskapsdepartementet, andre sektordepartementer, institusjoner og fagmiljøer i UH-sektoren.

UH-sektoren i Norge har nylig vært gjennom store endringer som følge av strukturreformen med sammenslåinger av enheter, opprettelse av flere nye universiteter og en endret finansieringsordning. Sektoren står samtidig i et spenningsfelt mellom ulike oppdrag, og det stilles høyere krav til forskningskvalitet, utdanningskvalitet, samfunnskontakt og internasjonalisering. I tillegg forventes det at UH-sektoren, i samarbeid med forskningssystemet for øvrig, skal bidra til innovasjonsevne og styrket konkurransekraft i næringslivet og bidra med kunnskap i møte med de store utfordringene og omstillingene samfunnet står overfor.

Forskningsrådet har sentrale oppgaver knyttet til kvalitetsutvikling i UH-sektoren. Ifølge Forskningsrådets vedtekter skal «styret i sitt arbeid følge opp forskningspolitikken som er fastsatt av regjeringen og Stortinget, og skal gi myndighetene råd i forskningspolitiske saker». Forskningsrådets virkemidler skal bidra til å levere den kunnskapen myndigheter, offentlig sektor og næringsliv behøver, og skal i tillegg støtte opp under institusjonenes arbeid for å oppnå kvalitet i forskning og andre sektorspesifikke målsettinger.

Rapporten inneholder analyser av forskningsinnsatsen i UH-sektoren i lys av Forskningsrådets bevilgninger og regjeringens prioriteringer i Meld. St. 4 (2019–2028) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028, samt målene satt i Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet – Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren. I tillegg inngår bevilgningene fra EUs rammeprogram for forskning Horisont 2020 i materialet som presenteres. Et slikt perspektiv gir mulighet til å se nærmere på hvordan sektoren, og da særlig gjennom finansieringen sektoren mottar fra Forskningsrådet, bidrar til å oppfylle nasjonale FoU-prioriteringer. Rapporten ser på UH-sektoren som helhet, på de ulike institusjonene hver for seg og i ulike sammenhenger samt på sektorens samspill med forskningssystemet for øvrig.

Denne rapporten skal ikke å gi en helhetlig analyse av UH-sektoren. Forskningsrådets innsats utgjør kun en del av den samlede finansieringen av UH-sektoren. Et «Forskningsrådsperspektiv» gir derfor mindre rom for å gå inn på de enkelte institusjonenes og institusjonstypenes vilkår, strategier og målsettinger, selv om dette berøres gjennom å se på utviklingsmål i institusjonenes utviklingsavtaler med Kunnskapsdepartementet.

Denne rapporten er tenkt som et supplement til eksisterende kunnskapsgrunnlag for sektoren, først og fremst Tilstandsrapport for høyere utdanning 2019 og Indikatorrapporten 2019. Forskningsrådet har en målsetting om jevnlig å levere kunnskapsgrunnlag om UH-sektoren, der vi både følger utviklingen og løfter frem aktuelle problemstillinger.

De mest sentrale dimensjonene i Forskningsrådets merkesystem brukt i denne rapporten
Sektor:
Instituttsektor, næringsliv, UH-sektor, helseforetak, øvrige
Program/aktivitet:
• Programmer (Store programmer, Handlingsrettede programmer, Brukerstyrte innovasjonsprogrammer, Grunnforskningsprogrammer)
• Infrastruktur- og institusjonelle tiltak (senterordningene, vitenskapelig utstyr/databaser, strategisk institusjonsstøtte)
• Frittstående prosjekter (Fri prosjektstøtte)
Fagområde:
Teknologi, matematikk og naturvitenskap, medisin og helsefag, landbruks- og fiskerifag, samfunnsvitenskap og humaniora
Søknadstype:
Forskerprosjekt, Innovasjonsprosjekt i næringslivet, Kompetanseprosjekt for næringslivet, Unge forskertalenter, Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, Brukerstyrt innovasjonsprosjekt mfl.

I tillegg til data fra Forskningsrådets merkesystem benyttes også annen nasjonal og internasjonal statistikk i rapporten. Disse er:
• Norsk senter for forskningsdata (NSD) sin Database for statistikk for høgre utdanning (DBH)
• NIFUs FoU-statistikk
• Statistikk utarbeidet for den årlige Tilstandsrapport for høyere utdanning (Kunnskapsdepartementet, Forskningsrådet, DIKU, NIFU)
• eCorda, EU-kommisjonens statistikkdatabase for søknader og tildelinger fra EUs rammeprogram
• OECDs statistikk Main Science and Technology Indicators

Andre sentrale underlagsdokumenter for rapporten er den reviderte langtidsplanen for høyere utdanning (LTP – i Prop. 1 S (2019–2020), Tilstandsrapport for høyere utdanning 2019, Indikatorrapporten 2018, Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet – Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren (Strukturmeldingen), OECD Reviews of Innovation Policy: Norway 2017 og Forskningsrådets fagevalueringer. Øvrige rapporter, evalueringer, meldinger til Stortinget og dokumenter som det refereres til, er å finne i denne rapportens referanseliste.

Klassifiseringen av UH-institusjoner følger klassifiseringen i Tilstandsrapport for høyere utdanning 2019. I Forskningsrådets statistikkdatabase er universitetssykehusene regnet inn i UH-sektoren.

Temaer
Rapporten innledes med kapitlet «UH-sektoren i Norge» (kapittel 2). Det inneholder beskrivelser av institusjonslandskapet samt redegjørelser for strukturendringene i sektoren og de forskningspolitiske trendene som utgjør bakteppet for Forskningsrådets tildelinger. Den resterende delen av rapporten er todelt. Del I tar for seg ulike dimensjoner i UH-sektorens prosjektportefølje i Forskningsrådet og i Horisont 2020 i perioden 2014–2018. Her analyseres universitetene og høyskolene primært gjennom Forskningsrådets virkemidler, men også gjennom grunnbevilgningene til institusjonene. Videre ses utviklingen i UH-sektoren i sammenheng med utviklingen i andre sektorer, primært instituttsektoren og næringslivet. UH-institusjonenes deltagelse på den europeiske konkurransearenaen ses i sammenheng med tildelingene fra Forskningsrådet. Kapitlet ser på forholdet mellom grunnfinansiering og eksternfinansiering til fagområdene i sektoren i perioden 2009–2017. Til sist beskrives rekrutteringen i sektoren analysert med hensyn til de samme dimensjonene.

Del II er inndelt etter hovedprioriteringene i den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Kapittel 4, «Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet» tar utgangspunkt i andelen tildelinger fra Forskningsrådet merket Verdensledende fagmiljøer i Forskningsrådets merkesystem og ser dette i sammenheng med virkemidlene Fri prosjektstøtte og Senter for fremragende forskning. Til sist analyseres institusjonenes deltagelse i EUs pilar for Excellent Science. Kapittel 5, «Møte store samfunnsutfordringer», beskriver norske UH-institusjoners uttelling i EUs pilar for Societal Challenges og analyserer institusjonenes tildelinger innenfor de tematiske LTP-områdene 1) Hav, 2) Klima, miljø og miljøvennlig energi, 3) Bedre offentlige tjenester og 4) Muliggjørende teknologier. Kapittel 6, «Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne» tar utgangspunkt i Forskningsrådets tildelinger merket LTP-området Et innovativt næringsliv og ser deretter på fordelingen av Forskningsrådets næringsrettede virkemidler på institusjonene. Her beskrives også flere av Forskningsrådets virkemidler rettet mot UH-sektoren, som skal bidra til kommersialisering og samarbeid mellom flere sektorer. Til sist ses dette i sammenheng med tildelinger innenfor EUs pilar for Industrial Leadership.