Knutsen, Sverre, Boge, Knut (2005):

Norsk vegpolitikk etter 1960 – Stykkevis og delt?

Oslo, Cappelen

Publikasjonstype:

Bok

Omtale:

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102507066

Kommentar:

Innholdsfortegnelse:
http://content.bibsys.no/content/?type=descr_forlagssentr&isbn=8202243483

Antall sider:

440

ISBN-nummer:

8202243483

Publiseringsspråk:

Norsk

Land publikasjonen kommer fra:

Norge

NSD-referanse:

3382

Disse opplysningene er sist endret:

2/1 2018

Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:

Sammendrag:

Boken omhandler utbyggingen av vegnettet i Norge de siste 50 årene. I 1960 ble rasjoneringen av personbiler opphevet og bilen ble raskt allemannseie. Massebilismen kom for alvor til Norge, og særlig mellom 1960 og 1978 ble vegnettet godt utbygd med broer og undersjøiske tunneler. Boken sammenligner også vegstandarden i Norge med vegnettet i våre naboland og andre europeiske land.

Norsk vegpolitikk etter 1960 - Stykkevis og delt? handler om utviklingen av vegnettet vårt de siste femti årene. Rasjoneringen av personbiler ble opphevet i oktober 1960, og bilen ble raskt allemannseie. Massebilismen kom for alvor til Norge, og jernbanen ble utkonkurrert av bilen i både persontransport og godstransport. Boken retter særlig søkelyset mot de politiske beslutningene som har bestemt omfang og standard på det norske vegnettet, og forfatterne viser at veghistorien fra 1960 til i dag er preget av mange paradokser. På den ene siden har det blitt bygd et nytt og omfattende vegnett. Ingeniører og vegarbeidere i Statens vegvesen har gitt et betydelig bidrag til å modernisere Norge og til vekst og velstand. Ny teknologi, nytt utstyr og nyeplanleggingsmetoder har blitt tatt i bruk. Vegenes bæreevne er økt betydelig, og mens 80 prosent av riksvegene var grusveger i 1960, har hele riksvegnettet i dag fast dekke. Det har blitt bygd broer og undersjøiske tunneler. Veksten fant særlig sted mellom 1960 og1978 - vegbyggingens gullalder i Norge. Denne ekspansjonen fant i første rekke sted i distriktene. Gullalderens vegpolitikk sto i distriktspolitikkens tegn. På den andre siden har Norge et dårlig vegnett sammenlignet med andre europeiske land, ikke minst våre nordiske naboland. Stamvegnettet er dårlig utbygd og har en lav standard. Norge har et av de dårligst utbygde motorvegsystemene i Vest-Europa. De store byenes trafikkproblemer med kø, kork og kaos fikk utvikle seg gjennom tiår, uten at det ble gjort noe. Først da politikerne ble enige om å pålegge storbyenes bilister en ekstraskatt i form av bompenger, ble det grepet fatt i noen av disse problemene. Forfatterne forklarer hvordan og avdekker årsakene til hvorfor vegpolitikken og dens prioriteringer ble som den ble, gjennom analyse av spesielle politiske institusjoner og maktforhold i landet vårt.