Thorgrimsen, Tone Celine Sundseth (2013):

Utviklingen av norsk returpolitikk overfor avviste asylsøkere : En dokumentstudie av statsbudsjettene 2000-2012

Oslo: Institutt for statsvitenskap. Universitetet i Oslo. Masteroppgave.

Publikasjonstype:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Fulltekst:

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/36920/Utviklingenxavxnorskxreturpolitikkxoverforxavvistexasylsxkere.pdf

Omtale:

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-37362

Publiseringsspråk:

Norsk

Land publikasjonen kommer fra:

Norge

NSD-referanse:

3012

Disse opplysningene er sist endret:

19/12 2013

Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:

Horisontal dimensjon:

Sammendrag:

Denne oppgaven tar for seg utviklingen av returpolitikk overfor avviste asylsøkere i Norge i perioden 2000-2012. Problemstillingen er todelt. Den lyder: ”Hvordan har norsk returpolitikk overfor avviste asylsøkere utviklet seg 2000-2012? Og hva kan forklare denne utviklingen?” Teorien som benyttes er innvandringskontrollpolitikkteori, nærmere bestemt økonomiske, etnisk-kulturelle og internasjonale forklaringer av hva som påvirker staters innvandringskontrollpolitikk. Meyers’ (2004) differensieringer av hvilke faktorer som påvirker hvilken type innvandring brukes for å forklare hvordan returpolitikk defineres og måles. I denne studien har jeg presentert en enkel og målbar definisjon på returpolitikk. Jeg har utledet fem forskjellige indikatorer for å måle utviklingen av returpolitikk slik den presenteres i statsbudsjettene, og jeg har sett funnene opp mot teorier om innvandringskontrollpolitikk. Indikatorene viser med all tydelighet at returpolitikken i Norge 2000-2012 generelt har blitt strengere på alle punkter gjennom perioden. Funnene er så entydige og konkrete at jeg mener de vil stå seg dersom det skulle foreligge eventuelle tilfeldige målefeil. Utviklingen kan i stor grad forklares ved hjelp av innvandringskontrollpolitikkteorier. Det kan se ut som om kulturelle faktorer ligger til grunn i utformingen av politikken, selv om myndighetene selv oftest oppgir internasjonale motiver for retur. Økonomiske faktorer ser ikke ut til å ha en like sterk forklaringsevne på returpolitikkens fremvekst.