Statens helsetilsyn har røtter tilbake til 1809, da Det norske sundhedskollegiet ble opprettet. De neste 140 årene gjennomgikk den sentrale helseadministrasjon flere omorganiseringer, og var i årenes løp underlagt forskjellige departementer. Det var organisert dels innenfor, dels utenfor det aktuelle departement. Medicinaldirektørembedet ble opprettet i 1875 og Medicinaldirektoratet i 1891.Ved omorganiseringen av departementene i 1940 ble Medisinalavdelingen overført fra Sosialdepartementet til Helseavdelingen i Innenriksdepartementet. Den sentrale forvaltning av helsevesenet ble fordelt på 7 kontor. Denne kontorinndelingen ble beholdt ved opprettelsen av Helsedirektoratet i 1945. (Jfr. Håndbok for Riksarkivet, s. 193) Karl Evang, som var utnevnt til helsedirektør i 1938, var arkitekten bak omstruktureringen i 1945. Helsedirektoratet representerte en sammenslåing av departementsavdelingen for medisinalsaker og det utenforstående Medicinaldirektoratet, og var organisert som et direktorat innenfor Sosialdepartementet. Helsedirektøren kom da til å forene funksjonene til den tidligere ekspedisjonssjef og den tidligere medisinaldirektør.
____________________________

Intern struktur og saksfelt i Helsedirektoratet pr. 1963 slik det er framstilt i Norges statskalender:
Helsedirektoratet. 110 Adr.: Drammensveien 60, Oslo Dep. med 8 kontorer:

1. Budsjett og personalkontoret. Direktoratets lønns-, personal-, budsjett- og andre fellessaker. Administrasjon av statens alm. sykehus og klinikker.

2. Legekontoret. Organisasjon, ledelse og kontroll av lege-, jordmor og sykepleievesenet, sykegymnaster og massører. Utdannelse av jordmødre, sykepleiere og helsesøstre. Hithørende lovgivning, budsjetter, anvisninger og regnskaper. Kvaksalverloven. Lov om helse søstertjenesten. Lov om svangerskaps avbrot i visse høve. Lov om helsearbeidet i skoler og andre undervisningsinstitusjoner. Familievernestasjoner. Bedriftslegetjenesten i Staten. Ambulanseflyging.

3. Tuberkulosekontoret. Organisasjon, ledelse og kontroll av tuberkulosearbeidet (herunder skjermbilledfotografering, tuberkulinprøving og vaksinasjon mot tuberkulose). Hithørende lovgivning, institusjoner, budsjetter, anvisninger og regnskaper. Vanføresaker.

4. Kontoret for psykiatri. Rådgjerder mot sinnslidelser, åndssvakhet og epilepsi. Saker om seksualinngrep. Hithørende lovgivning, institusjoner, budsjetter, anvisninger og regnskaper.

5. Hygienekontoret. Organisasjon, ledelse og kontroll av den generelle hygiene, herunder næringsmiddel, hygiene, bolighygiene og den sanitærtekniske hygiene. Anke over vedtak etter Sundhetsloven av 1860. Tiltak mot epidemiske sykdommer, herunder vaksinasjon og karantene. Tiltak mot kjønnssykdommer og andre akutte og kroniske sykdommer, unntatt tuberkulose og sinnssykdommer. Planlegging av helsearbeidet blant gravide, spebarn, småbarn, herunder helsestasjons virksomheten. Helsearbeidet blant sjøfolk, herunder de norske legekontorer i utlandet. Statens medisinale laboratorier. Helsestatistikk. Skadedyrkontroll. Strålehygienen. Internasjonalt helsearbeide.

6. Apotekkontoret. Organisasjon, ledelse og kontroll av apotekvesenet og legemiddelforsyningen. Saker om gifter og andre helsefarlige stoffer. Hithørende lovgivning, institusjoner, budsjetter, anvisninger og regnskaper.

7. Tannlegekontoret. Organisasjon, ledelse og kontroll av offentlig tannrøkt (folketannrøkt, skoletannrøkt og annen offentlig tannrøkt). Hithørende budsjetter, anvisninger, regnskaper og statistikk. Lovgivning på tannlegevesenets område. Utarbeidelse av retningslinjer for det forebyggende arbeid.

8. Sykehuskontoret. Organisasjon, ledelse og kontroll av det alm. sykehusvesen. Landsplan for sykehusanlegg. Økonomiinspektørens virksomhet. Sykehusrasjonalisering.

• Sosialdepartementet

Ved kgl. res. av 23. november 1983 ble Helsedirektoratet skilt ut fra Sosialdepartementet til et frittstående fagdirektorat. Samtidig ble det opprettet en helseavdeling i departementet. Helsedirektoratet ble omorganisert internt, fagkontorene ble nedlagt og erstattet av fem avdelinger ledet av avdelingsdirektører.
______________________________________________________________________________________

Helsedirektoratet foretar videre en ny intern omorganisering med virkning fra 1. januar 1989. Samme antall avdelinger ble opprettholdt, men med gjennomgripende endringer. Det ble blant annet opprettet en avdeling for helserett og en avdeling for forebyggende arbeid.

• Statens næringsmiddeltilsyn

Det ble i 1987 besluttet at Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) skulle etableres fra 1988, med ressurser fra Helsedirektoratet, Statens kvalitetskontroll for vegetabilske konserver (SKVK), Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet, samt Styret for næringsmiddelkontrollen. Statens kvalitetskontroll for vegetabilske konserver ble for øvrig opprettet som frittstående institusjon 28.12.1948 på bakgrunn av Lov om kvalitetskontroll av landbruksvarer m.m. av 17.6.1932.

I 1990 begynte Sosialdepartementet en gjennomgang av hele den statlige helseforvaltning. Og i 1992 foreslo Regjeringen i Ot. prp. nr. 43 (1991-92) å legge ned Helsedirektoratet og opprette tre kompetansesentre som skulle overta oppgavene til direktoratet og de statlige helsefaglige institusjonene. Stortinget fulgte ikke forslaget, men vedtok at Helsedirektoratet skulle omorganiseres og endres til Statens helsetilsyn. Stortinget la særlig vekt på tilsynsoppgavene og arbeidet med rettssikkerhet i helsetjenesten. Endringen ble gjennomført fra 1. januar 1994. Fra samme dato ble forvaltningsansvaret for underliggende institusjoner (unntatt fylkeslegene) overført til Sosial- og helsedepartementet. Ny avdelingsstruktur ble satt i verk fra april 1994.

• Saksnummer Stortinget sakid=(18959)

• Statens legemiddelverk
• Rikstrygdeverket
• Statens legemiddelkontroll

Fra 1. januar ble legemiddelforvaltningen i Norge samlet i Statens legemiddelverk. Tidligere Statens legemiddelkontroll (opprettet 1974), hoveddelen av Avdelingen for apotek og legemidler i Statens helsetilsyn og deler av Rikstrygdeverket utgjør det nye legemiddelverket. Formålet med etaten er en mer hensiktsmessig organisering av ressursene på legemiddelområdet.

• Saksnummer Stortinget sakid=(23087)
• Saksnummer Stortinget sakid=(22983)

• Nasjonalt folkehelseinstitutt
• Sosial- og helsedirektoratet

NB * NB * NB: Endringer 1.1.2002:
I forbindelse med omorganiseringen av den sentrale sosial- og helseforvaltningen fra 1.1.2002 blir Statens helsetilsyn omorganisert. En rekke oppgaver overføres til de nyetablerte enhetene Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Omorganiseringen av Statens helsetilsyn er begrunnet i at tilsynsfunksjonen skal styrkes og tydeliggjøres, og skilles fra forvaltnings- og iverksettingsoppgaver. Dette vurderes som viktig både utfra hensynet til rettssikkerhet for den enkelte pasient og bruker, og utfra faglige og økonomiske hensyn. Helsetilsynet er fra samme dato organisert med helsedirektøren og tre avdelinger: avdeling for tilsynssaker, avdeling for planlagt tilsyn og avdeling for fellestjenester. Fylkeslegene er fortsatt underlagt Helsetilsynet. Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, som ble opprettet 1. januar 2001 som organ under Helsetilsynet, har fra 1. januar 2002 Sosial- og helsedirektoratet som overordnet.

• Fylkesmannsembetene
• Fylkesmannen i Aust-Agder
• Fylkesmannen i Buskerud
• Fylkesmannen i Finnmark
• Fylkesmannen i Hedmark
• Fylkesmannen i Hordaland
• Fylkesmannen i Møre og Romsdal
• Fylkesmannen i Nordland
• Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
• Fylkesmannen i Oppland
• Fylkesmannen i Oslo og Akershus
• Fylkesmannen i Rogaland
• Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
• Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
• Fylkesmannen i Telemark
• Fylkesmannen i Troms
• Fylkesmannen i Vest-Agder
• Fylkesmannen i Vestfold
• Fylkesmannen i Østfold

Etablerer én felles klage- og tilsynsinstans for helse- og omsorgstjenester
1. januar 2012 ble Helsetilsynet i fylket integrert på lik linje med andre fagområder i fylkesmannsembetet. Fra samme dato opphørte derfor bruken av navnet ’Helsetilsynet i fylket’. De oppgavene Helsetilsynet har utført i fylket er nå en del av Fylkesmannens oppgaver. Fylkesmannen er med dette felles klage- og tilsynsinstans innen både barnevern-, sosial-, helse- og omsorgstjenesten.

- Regjeringen ønsker å gjøre det lettere for brukere av helse- og omsorgstjenester ved klage. En klage vil ofte kunne omhandle både helse- og omsorgstjenesten i kommunen og helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Endringen betyr at pasienter og brukere kan henvende seg til én klageinstans i stedet for to forskjellige, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud.

Det er i tråd med intensjonen i samhandlingsreformen at behandling av klager på, og tilsyn med, disse tjenestene ligger til samme instans som nå er Fylkesmannen.

Statens helsetilsyn har fortsatt det overordnede faglige tilsynet med helse- og omsorgstjenesten i landet. Fylkesmannen er, som regional tilsynsinstans, dermed underlagt faglig instruksjonsmyndighet fra Statens helsetilsyn.

Endringen følger av ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og helsetilsynsloven.

Kilde: Pressemelding, 03.01.2012 - FAD
(www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/etablerer-en-felles-klage--og-tilsynsins.html?id=668047)

Statens helsetilsyn fekk ny organisering 1. november 2021:

- Avdeling for tilsyn med barnevern, sosial- og helsetjenestene
- Avdeling for tilsyns- og klagesaker i helse- og omsorgstjenesten
- Avdeling for operativt tilsyn
- Avdeling for virksomhetsstyring

Kilde: helsetilsynet.no
https://www.helsetilsynet.no/om-oss/oppgaver-organisering-statens-helsetilsyn/