FORVALTNINGSDATABASEN

Statens vegvesen

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser statistikk over antall ansatte til denne enheten.

Merk: Det tas forbehold om mulige feil og mangler i data om statsansatte som vi har mottatt fra Statens sentrale tjenestemannsregister, SST. Feil kan gjelde både enkeltenheter og aggregerte tall på etatsnivå. Vær oppmerksom på at tidsseriene - særlig for enheter med flere organisasjonsledd - kan vise utslag for enkelte år som kan indikere feil i inputdata.

Manglende data om statsansatte etter 2014:

I forbindelse med etableringen av A-ordningen fra 2015 er innsamling av lønnsopplysninger for alle ansatte samordnet og hjemlet i A-opplysningsloven (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2012-06-22-43). Fra samme tidspunkt opphørte videre drift av Statens sentrale tjenestemannsregister (SST). Etter overgang til A-ordningen har ikke Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) lenger hjemmel til å videreformidle data om statsansatte fra SSB til NSD. Dette innebærer at NSD inntil videre må slette 2015 og 2016 årgangene fra nettsidene våre. Vi vil heller ikke kunne publisere data fra 2017 tellingene.

Brukere av denne tjenesten som ønsker å hente ut ut detaljerte data om statsansatte må inntil videre kontakte SSB eller finne fram til informasjonen via Statistikkbanken (https://www.ssb.no/statistikkbanken).

NSD vil arbeide for å få på plass en avtale med SSB slik at vi igjen kan få tilgang til data om statsansatte.

Vis: Lønnskategori:

graf
Antall ansatte, ordinært regulativlønte
Totalt Heltid Deltid
År MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt
1980 10833 2181 13014 10713 1362 12075 120 819 939
1981 10842 2257 13099 10679 1385 12064 163 872 1035
1982 10322 2190 12512 10273 1269 11542 49 921 970
1983 10269 2168 12437 10214 1243 11457 55 925 980
1984 10129 2188 12317 10056 1268 11324 73 920 993
1985 9995 2243 12238 9932 1273 11205 63 970 1033
1986 9493 2197 11690 9435 1282 10717 58 915 973
1987 9165 2261 11426 9095 1327 10422 70 934 1004
1988 9056 2318 11374 8975 1368 10343 81 950 1031
1989 8912 2380 11292 8831 1421 10252 81 959 1040
1990 8966 2389 11355 8884 1440 10324 82 949 1031
1991 8977 2481 11458 8869 1472 10341 108 1009 1117
1992 8907 2516 11423 8802 1514 10316 105 1002 1107
1993 8690 2607 11297 8552 1519 10071 138 1088 1226
1994 8463 3068 11531 8269 1595 9864 194 1473 1667
1995 7970 2672 10642 7815 1566 9381 155 1106 1261
1996 8020 2748 10768 7852 1662 9514 168 1086 1254
1997 7970 2720 10690 7806 1713 9519 164 1007 1171
1998 7849 2560 10409 7668 1696 9364 181 864 1045
1999 7747 2546 10293 7524 1705 9229 223 841 1064
2000 7591 2498 10089 7306 1654 8960 285 844 1129
2001 7488 2498 9986 7148 1658 8806 340 840 1180
2002 7422 2485 9907 7119 1666 8785 303 819 1122
2003 3184 2015 5199 3003 1429 4432 181 586 767
2004 3085 1920 5005 2914 1348 4262 171 572 743
2005 2972 1806 4778 2788 1248 4036 184 558 742
2006 2908 1720 4628 2746 1266 4012 162 454 616
2007 2928 1775 4703 2758 1343 4101 170 432 602
2008 3052 1856 4908 2874 1431 4305 178 425 603
2009 3174 1878 5052 2991 1467 4458 183 411 594
2010 3448 2042 5490 3237 1613 4850 211 429 640
2011 3696 2161 5857 3459 1743 5202 237 418 655
2012 3992 2413 6405 3784 1947 5731 208 466 674
2013 4192 2536 6728 3961 2074 6035 231 462 693
2014 4332 2638 6970 4104 2189 6293 228 449 677
Gjennomsnittsalder, ordinært regulativlønte
Totalt Heltid Deltid
År MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt
1980 43 38 42 43 37 42 42 41 41
1981 43 39 43 43 37 43 42 41 41
1982 44 39 43 44 38 43 45 42 42
1983 43 39 43 43 38 43 43 41 41
1984 43 39 42 43 38 43 41 41 41
1985 43 40 42 43 38 42 44 41 42
1986 44 40 43 44 39 43 45 42 42
1987 44 40 43 44 39 43 47 42 42
1988 44 40 43 44 39 43 47 43 43
1989 44 40 43 44 39 43 48 43 43
1990 44 40 43 44 39 43 48 43 43
1991 44 40 43 44 39 43 46 42 42
1992 44 41 43 44 40 43 46 42 43
1993 44 41 44 44 40 44 47 42 43
1994 45 41 44 45 40 44 45 43 43
1995 46 42 45 46 40 45 48 44 44
1996 46 42 45 46 40 45 48 44 44
1997 46 42 45 46 41 45 47 44 45
1998 46 42 45 46 41 45 51 43 44
1999 46 43 45 46 42 45 52 43 45
2000 47 43 46 47 43 46 54 44 46
2001 47 44 46 47 43 46 54 45 47
2002 47 44 46 47 44 46 55 45 48
2003 49 45 47 49 45 47 54 45 47
2004 49 45 48 49 45 48 53 45 47
2005 50 46 48 50 46 48 53 45 47
2006 50 46 48 50 45 49 55 46 48
2007 50 45 48 50 45 48 55 46 49
2008 50 45 48 50 45 48 54 46 49
2009 50 46 48 50 45 48 54 47 49
2010 49 45 48 49 45 48 54 47 49
2011 49 45 48 49 45 47 54 47 50
2012 49 45 47 48 44 47 56 47 50
2013 48 45 47 48 44 47 54 46 49
2014 48 45 47 48 44 46 53 46 49

Tabellen viser gjennomsnittalder til ansatte for ordinært regulativlønte. Merk at der antall ansatte er mindre enn 5 vil alder ikke vises.

Endringshistorie som kan ha innvirkning på antall ansatte

01.01.1995* Består via omorganisering

Fra 1995 ble det opprettet et organisatorisk skille mellom myndighets- og produksjonsoppgaver i Statens vegvesen.
Jf. NOU 1993: 23 Nytt overordnet styringssystem for Statens vegvesen; St.meld. nr. 41 og Innst. S. nr. 184 for 1993-94

01.01.2003 Består via omorganisering

Relaterte enheter:

Produksjonsvirksomheten, som før var en del av Statens vegvesen, er skilt ut som et eget aksjeselskap, Vegproduksjon AS, eid av Samferdselsdepartementet. (Selskapet skifter 20. februar 2003 navn til Mesta AS - (www.mesta.no)).
Forvaltningsdelen blir værende igjen, under samme navn; Statens vegvesen.

01.01.2010* Består via omorganisering

Ny organisasjonsstruktur
Statens vegvesen innførte fra 01.01.2010 en ny organisasjonsstruktur. Den nye organiseringen er et resultat av en omfattende prosess hvor etaten har tilpasset seg forvaltningsreformen**. I tillegg har det vært et mål å utvikle en organisasjon som er bedre rustet til å møte framtidas utfordringer ved å ha økt fokus på at tjenester skal leveres på en enhetlig og kvalitetsmessig god måte. Videre har det vært viktig å utvikle en organisasjon som effektivt forvalter menneskelige og økonomiske ressurser. Statens vegvesen har beholdt den desentrale organisasjonsstrukturen.

Hovedprinsippene for organiseringen er at regionene har fått et mer operativt utførende ansvar. For å sikre effektive og enhetlige leveranser er nå trafikant- og kjøretøyområdet etablert som egen enhet i regionene. Regionene er ansvarlige for sams vegadministrasjon og det er etablert en avdeling i hvert fylke som ivaretar riksveg og fylkesveg.
Statens vegvesen søker å etablere nye arbeidsplasser utenfor Oslo. Ved etablering av nye organisatoriske enheter eller stillinger vurderes det om det er hensiktsmessig å flytte disse ut av Oslo. Eksempelvis har enheten for nasjonal vegdatabank blitt flyttet til Trondheim, og deler av direktoratets anskaffelsesfunksjon etableres nå på Hamar. Etaten har i årene framover et behov for å sikre kritisk og tilstrekkelig kompetanse. Det er derfor nødvendig å kunne utnytte kompetanse fra hele landet.

Målsettingen for omorganiseringsarbeidet har vært å etablere en effektiv og enhetlig organisasjon. Støttefunksjonene som tidligere var lagt til en region, er nå i hovedsak organisert som nasjonale enheter i Vegdirektoratet. Disse har det faglige ansvaret innenfor områder som IKT, personal, økonomi, strategi og administrasjon, samt forskning og spesiell fagkompetanse. Støttefunksjonene er fortsatt i stor grad lokalisert i regionen.

Kilde Prop. 1 S, 2010-2011, s. 75-76

Tilsynsfunksjonen - Veitilsyn:
Etter omorganiseringen av Statens vegvesen fra 01.01.2010 ble den operative delen av Vegvesenet lagt til det regionale nivået. Vegdirektoratet ble endret til å inneha landsdekkende støtte- og kompetanseenheter, i tillegg til myndighets- og forvaltningsenheter for styring i vegsektoren. Dette innebærer at integritets- og habilitetsspørsmål ikke vil utgjøre store utfordringer når tilsynsfunksjonen legges direkte under vegdirektøren, og således ikke inngår i etatens normale linjeorganisering.

En organisering av tilsynsfunksjonen som beskrevet over, vil etter Samferdselsdepartementets vurdering være mer effektiv og gi et minst like godt resultat som om det ble opprettet et selvstendig organ for tilsyn med veginfrastrukturen. Organiseringen av tilsynsfunksjonen innebærer at Vegdirektoratets tilsynsoppgaver med veginfrastrukturen samles og utvikles i en egen enhet, med myndighet til å gjennomføre tilsyn med riks-, fylkes- og kommunalt vegnett. Tilsynsoppgavene knyttet til infrastruktur skal skilles tydelig fra andre oppgaver som Statens vegvesen utfører. En slik organisering som del av Vegdirektoratet vil dekke mange av de samme faglige oppgavene som et uavhengig tilsyn ville gjort, og vil i langt mindre grad føre til et behov for oppbygging av dobbel kompetanse både i en tilsynsenhet og hos vegstyresmaktene.

Kilde: Prop. 1 S Samferdselsdepartementet 2010-2011, s. 69-70

3. mars 2011 blir det for øvrig gjort kjent at tilsynsoppgavene til Statens vegvesen skal legges til en egen enhet direkte under vegdirektøren Det skal være et tydelig organisatorisk og styringsmessig skille mellom tilsynsvirksomheten og annen virksomhet i etaten. Vegtilsynet skal være på plass første halvår 2012 og Samferdselsdepartementet besluttet i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet i brev av 2.3.2011 at den nye enheten skal lokaliseres til Voss, jf. pressemelding nr. 16/11 2.3.2011 fra Samferdselsdepartementet.

** Forvaltningsreformen
Fra 1.1.2010 skal det gjennomføres en forvaltningsreform. Arbeidet med reformen har inneholdt vurdering av gjeldende fylkesinndeling, vurdering av ansvars- og oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene og gjennomgang av den regionale statlige forvaltningen. Per 1.1.2010 vil fylkeskommunene og Oslo kommune få tilført flere oppgaver. Det vil ikke skje endringer i regional inndeling fra 2010.
___________

1. januar 2010 førte forvaltningsreformen til at de fleste riksveier som ikke var stamveier (kalt øvrige riksveier) ble overført til fylkene og ble fylkesveier. 17 200 km riksvei (og 78 ferjesamband) ble omgjort til fylkesvei og gitt til fylkene, mot en kompensasjon på 6,9 milliarder kroner.
Kilde: wikipedia
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei#Regionreformen

04.05.2015 Består via omorganisering

Relaterte enheter:

Nye Veier AS er et norsk statlig interimselskap stiftet 4. mai 2015. Interimselskapet skal forberede etableringen av et nytt statlig selskap som fra 1. januar 2016 skal overta ansvaret for utbygging og drift av visse motorveier fra Statens vegvesen. Selskapet skal i første omgang få ansvaret for å bygge ut Europavei 39 mellom Kristiansand og Ålgård.

Samferdselsdepartementet forvalter statens eierinteresser, og samferdselsministeren er selskapets generalforsamling.

Samferdselsdepartementet tar sikte på at selskapet skal være operativt fra 1. januar 2016 og at hovedkontoret skal legges til Kristiansand.

01.01.2020 Består via omorganisering

Relaterte enheter:

Samferdselsdepartementet legger i Prop. 79 L (2018-2019) fram forslag til endringer i veglova mv. som følger opp beslutningen om at fylkesveiadministrasjonen skal overføres fra Statens vegvesen til fylkeskommunene. Det legges fram forslag til endringer i veglova som opphever bestemmelsene om den felles veiadministrasjonen for riksveiene og fylkesveiene i loven, også kalt sams vegadministrasjon.

Ved behandling av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt forvaltingsnivå, jf. Innst. 385 S (2016–2017), gjorde Stortinget anmodningsvedtak om at regional veiadministrasjon skal overføres til regionalt folkevalgt nivå.

Stortinget har behandlet forslaget fra regjeringen om overføring av fylkesveiadministrasjon fra Statens vegvesen. Bakgrunn for forslaget er regionreformen, som medfører at fylkeskommunene overtar ansvaret for fylkesvegene, fra Statens vegvesen.

Fra geografisk organisering til funksjons- / oppgaveorganisering:
Departementet foreslår videre endringer i loven som endrer den lovfestede organiseringen av Statens vegvesen i regioner, til en mer nøytral regulering av etaten i loven. Statens vegvesen, består fra 2020 av et direktorat og seks fagdivisjoner, og ledes av en vegdirektør. Vegdirektoratet er det øverste forvaltningsnivået og ligger i Oslo. Divisjonenes har sine hovedkontor spredt ut over landet.
De seks fagdivisjonene er:
- Trafikant og kjøretøy
- Utbygging
- Drift og vedlikehold
- Transport og samfunn
- IT
- Fellesfunksjoner

Innstilling Innst. 312 L (2018-2019) avgitt 28.05.2019, behandlet andre gang i Stortinget 11.06.2019.
Sanksjonert 21.06.2019 (lov68). Lovvedtak 74 (2018-2019). Ikrafttredelse 21.06.2019 (lov 68), loven del VII nr. 2, 3 og 4. Ikrafttredelse 01.01.2020 (lov 68)

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.