Statsbygg

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser statistikk over antall ansatte til denne enheten.

Merk: Det tas forbehold om mulige feil og mangler i data om statsansatte som vi har mottatt fra Statens sentrale tjenestemannsregister, SST. Feil kan gjelde både enkeltenheter og aggregerte tall på etatsnivå. Vær oppmerksom på at tidsseriene - særlig for enheter med flere organisasjonsledd - kan vise utslag for enkelte år som kan indikere feil i inputdata.

Manglende data om statsansatte etter 2014:

I forbindelse med etableringen av A-ordningen fra 2015 er innsamling av lønnsopplysninger for alle ansatte samordnet og hjemlet i A-opplysningsloven (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2012-06-22-43). Fra samme tidspunkt opphørte videre drift av Statens sentrale tjenestemannsregister (SST). Etter overgang til A-ordningen har ikke Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) lenger hjemmel til å videreformidle data om statsansatte fra SSB til NSD. Dette innebærer at NSD inntil videre må slette 2015 og 2016 årgangene fra nettsidene våre. Vi vil heller ikke kunne publisere data fra 2017 tellingene.

Brukere av denne tjenesten som ønsker å hente ut ut detaljerte data om statsansatte må inntil videre kontakte SSB eller finne fram til informasjonen via Statistikkbanken (https://www.ssb.no/statistikkbanken).

NSD vil arbeide for å få på plass en avtale med SSB slik at vi igjen kan få tilgang til data om statsansatte.

Vis: Lønnskategori:

graf
Antall ansatte, ordinært regulativlønte
Totalt Heltid Deltid
År MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt
1980 351 236 587 340 56 396 11 180 191
1981 354 228 582 342 60 402 12 168 180
1982 377 209 586 356 54 410 21 155 176
1983 375 212 587 356 60 416 19 152 171
1984 355 165 520 342 51 393 13 114 127
1985 379 176 555 363 66 429 16 110 126
1986 363 167 530 348 59 407 15 108 123
1987 371 167 538 353 65 418 18 102 120
1988 357 159 516 341 63 404 16 96 112
1989 349 142 491 320 64 384 29 78 107
1990 449 162 611 396 68 464 53 94 147
1991 456 175 631 408 79 487 48 96 144
1992 472 176 648 422 79 501 50 97 147
1993 483 181 664 436 83 519 47 98 145
1994 484 181 665 439 87 526 45 94 139
1995 481 187 668 441 103 544 40 84 124
1996 529 198 727 488 118 606 41 80 121
1997 533 196 729 494 122 616 39 74 113
1998 541 194 735 504 116 620 37 78 115
1999 557 207 764 490 133 623 67 74 141
2000 539 203 742 464 131 595 75 72 147
2001 462 195 657 413 141 554 49 54 103
2002 457 208 665 422 165 587 35 43 78
2003 457 212 669 426 162 588 31 50 81
2004 451 203 654 424 153 577 27 50 77
2005 453 213 666 427 159 586 26 54 80
2006 450 214 664 428 164 592 22 50 72
2007 450 223 673 428 176 604 22 47 69
2008 479 253 732 455 201 656 24 52 76
2009 526 271 797 493 214 707 33 57 90
2010 564 268 832 534 217 751 30 51 81
2011 572 263 835 541 214 755 31 49 80
2012 580 268 848 545 231 776 35 37 72
2013 581 274 855 551 234 785 30 40 70
2014 600 283 883 568 247 815 32 36 68
Gjennomsnittsalder, ordinært regulativlønte
Totalt Heltid Deltid
År MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt
1980 50 47 49 50 45 50 44 47 47
1981 50 48 49 50 48 50 44 48 47
1982 50 48 49 50 48 50 43 47 47
1983 49 47 49 50 47 49 46 47 47
1984 49 47 48 49 48 49 45 46 46
1985 48 45 47 49 42 48 42 46 46
1986 49 45 48 49 41 48 44 47 47
1987 49 44 48 49 41 48 44 47 46
1988 49 45 48 49 41 48 49 47 47
1989 49 43 47 49 39 47 46 46 46
1990 49 43 47 48 40 47 49 46 47
1991 49 43 47 49 38 47 50 46 47
1992 49 43 47 48 38 47 50 46 48
1993 48 42 46 48 38 46 48 46 47
1994 48 42 46 48 38 46 49 45 46
1995 48 42 46 48 39 46 48 46 47
1996 48 42 46 47 39 46 50 47 48
1997 48 43 46 48 39 46 51 49 49
1998 48 43 47 48 40 46 53 47 49
1999 48 42 46 48 39 46 52 47 49
2000 48 43 47 47 40 46 53 46 50
2001 48 42 46 47 40 45 54 47 50
2002 48 43 46 48 42 46 56 48 51
2003 48 43 47 48 42 46 54 46 49
2004 49 44 47 48 44 47 54 46 49
2005 49 45 48 49 44 47 53 46 49
2006 49 45 48 49 44 48 56 47 50
2007 49 44 48 49 44 48 58 46 50
2008 49 45 48 49 44 47 52 47 48
2009 49 44 47 49 44 47 51 46 48
2010 49 45 47 48 45 47 50 47 48
2011 49 45 48 49 45 48 51 46 48
2012 49 45 48 49 45 48 53 47 50
2013 49 46 48 49 45 48 54 50 51
2014 49 46 48 49 45 48 52 50 51

Tabellen viser gjennomsnittalder til ansatte for ordinært regulativlønte. Merk at der antall ansatte er mindre enn 5 vil alder ikke vises.

Endringshistorie som kan ha innvirkning på antall ansatte

01.01.1993* Vertikal flytting (omdannelse)

(Enheten har endret tilknytingsform og/eller administrativt nivå.)
Tilknytningsform: Forvaltningsbedrift

I 1989 la Hermansen-utvalget fram sin innstilling: En bedre organisert stat. I denne utredningen skisseres et nytt budsjett- og styringssystem i staten. Rammestyringen, der de statlige virksomheter selv definerer sine behov og foretar prioriteringer innenfor gitte rammer, så dagens lys. Den gamle ordningen med vederlagsfri bruk av statens lokaler harmoniserte dårlig med de nye budsjetteringsprinsippene. Det ble på denne bakgrunn nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som avga sin innstilling NOU 1991:5 Modernisering av den statlige eiendomsforvaltning. Denne innstillingen ble fulgt opp i St prp nr 63 i 1991.

Forslaget gikk ut på at alle statlige virksomheter i sivil sektor skulle belastes husleie i sitt driftsbudsjett - også for bruk av statens egne lokaler. Statens bygge- og eiendomsdirektorat skulle organiseres som en nettobudsjettert forvaltningsbedrift, med krav til driftsresultat, der investeringer ble aktivert med beregning av renter og avskrivninger for investeringer foretatt etter 1.1.1993, samt at det ble opprettet et reguleringsfond for forvaltningsbedriften. Forvaltningsbedriften Statsbygg ble opprettet 1.1.1993. Innføringen av selve husleieordningen i statens bygninger skjedde derimot trinnvis.

Innføringen av husleieordningen i statens lokaler innebærer at leie av lokaler under Statsbyggs forvaltning skjer på vanlige markedsvilkår. Dette vil si at fagdepartementene ved kontraktsutløp vil kunne forhandle på fritt grunnlag både om leietidens lengde, pris og arealets størrelse. Samtidig fikk fagdepartementet samme frihet med hensyn til avtaler med private utleiere. Departementene, eventuelt - etter fullmakt- brukeretatene selv, kan etter dette fritt leie lokaler av hvilken som helst huseier de selv måtte ønske, forutsatt at de har budsjettmessig dekning for husleien. Statsbygg er etter gjeldende ordning fortsatt statens byggherre for de fleste virksomheter i sivil sektor, med unntak av statens forretningsvirksomhet.

Kilde: www.statsbygg.no/OmStatsbygg/Historikk/

01.01.1993 Navneendring

Navn: Statsbygg
Kort navn: Statsbygg

I 1989 la Hermansen-utvalget fram sin innstilling: En bedre organisert stat. I denne utredningen skisseres et nytt budsjett- og styringssystem i staten. Rammestyringen, der de statlige virksomheter selv definerer sine behov og foretar prioriteringer innenfor gitte rammer, så dagens lys. Den gamle ordningen med vederlagsfri bruk av statens lokaler harmoniserte dårlig med de nye budsjetteringsprinsippene. Det ble på denne bakgrunn nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som avga sin innstilling NOU 1991:5 Modernisering av den statlige eiendomsforvaltning. Denne innstillingen ble fulgt opp i St prp nr 63 i 1991.

Forslaget gikk ut på at alle statlige virksomheter i sivil sektor skulle belastes husleie i sitt driftsbudsjett - også for bruk av statens egne lokaler. Statens bygge- og eiendomsdirektorat skulle organiseres som en nettobudsjettert forvaltningsbedrift, med krav til driftsresultat, der investeringer ble aktivert med beregning av renter og avskrivninger for investeringer foretatt etter 1.1.1993, samt at det ble opprettet et reguleringsfond for forvaltningsbedriften. Forvaltningsbedriften Statsbygg ble opprettet 1.1.1993. Innføringen av selve husleieordningen i statens bygninger skjedde derimot trinnvis.

Innføringen av husleieordningen i statens lokaler innebærer at leie av lokaler under Statsbyggs forvaltning skjer på vanlige markedsvilkår. Dette vil si at fagdepartementene ved kontraktsutløp vil kunne forhandle på fritt grunnlag både om leietidens lengde, pris og arealets størrelse. Samtidig fikk fagdepartementet samme frihet med hensyn til avtaler med private utleiere. Departementene, eventuelt - etter fullmakt- brukeretatene selv, kan etter dette fritt leie lokaler av hvilken som helst huseier de selv måtte ønske, forutsatt at de har budsjettmessig dekning for husleien. Statsbygg er etter gjeldende ordning fortsatt statens byggherre for de fleste virksomheter i sivil sektor, med unntak av statens forretningsvirksomhet.

Kilde: www.statsbygg.no/OmStatsbygg/Historikk/

01.07.2000 Består via omorganisering

Relaterte enheter:

Entra Eiendom AS skilles ut fra Statsbygg

01.01.2009 Består via omorganisering

Type enhet: Etat

1. januar 2009 ble fengselseiendommene overført til Statsbyggs portefølje

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.