NB: Låg under det svensk-norske utenriksdepartementet fram til unionsoppløsningen i 1905.

Det svensk-norske konsulatvesenet fortsatte å fungere inntil kong Oscar 2. anerkjente Norge som selvstendig stat 26.10.1905.Merk at begrepet ’ambassade’ opprinnelig (etter Wienkongressen) var en institusjon forbeholdt stormaktene seg i mellom (Frankrike, Storbritannia, Russland, Preussen og Østerrike; etter hvert også USA). Legasjonene (ledet av ministre) hadde rang under ambassadene (ledet av ambassadører), og var representasjonsformen som ble benyttet mellom de resterende statene. Dette skillet ble gradvis visket ut, og da særlig i tiden etter 2. verdenskrig. Så mens Norge i 1947 bare hadde fire ambassader og 23 legasjoner, så var forholdet i 1958 23 ambassader vs. ni legasjoner. I 1963 står ikke Norge lenger oppført med noen legasjoner i statskalenderen.

-------------------------------------------------------------------

Om dataene

I opptellingene som er gjennomført telles bare de enkelte byene én gang pr. år. Dvs. at i de tilfeller hvor det har eksistert både ambassade/legasjon og generalkonsulat i samme by, så er bare ambassaden/legasjonen blitt talt. Med andre ord: summen av ambassadene/legasjonene og generalkonsulatene gir antallet unike byer med denne typen norsk nærvær. Unntaket her er London, som frem til og med 1967 telles to ganger grunnet Storbritannias spesielle koloniale struktur. (Ambassadøren var ambassadør for hele samveldet, mens generalkonsulen bare var konsul for Storbritannia).

Ambassader/generalkonsulat som oppgis være (midlertidig) betjent av andre stater er ikke blitt talt opp. Ei heller ambassader/generalkonsulat hvor embetsfolkene er lokalisert i andre land (f.eks. sideakkrediteringer). Sideakkrediteringer er imidlertid talt opp dersom statskalendrene oppgir at det likevel fantes en ambassadesjef lokalisert i den aktuelle byen (det være seg ambassadør, chargé d'affaires, ministerråd, ambassaderåd el. ambassadesekretær). Ev. slike tilfeller er kommentert der hvor det er aktuelt.

Merk også at byer med generalkonsuler ikke nødvendigvis trenger være ”generalkonsulat” i formell forstand, men disse blir likevel her talt opp som sådan.

Når det gjelder de faste delegasjonene, så fokuseres det imidlertid på hvor organisasjonene er lokalisert fremfor hvor de(n) delegerte ev. holder bolig. Når det gjelder sistnevnte inkluderes alle organisasjonene som statskalenderen oppgir, selv om samme person(er) av og til kan være delegert til flere av disse.

• Utenriksdepartementet
• Direktoratet for utviklingssamarbeid

Fra februar 2004 har Norad hatt en ny organisasjonsstruktur for å ivareta nye roller og forventninger. Reformen av bistandsforvaltningen skal bidra til at norsk utviklingssamarbeid blir mer effektivt og helhetlig. Norad har tidligere hatt ansvar for forvaltingen av stat-til-stat samarbeidet. UD tok over dette ansvaret 1. april 2004. Ved årsskiftet overtok departementet også ansvaret for alle ambassader som har bistandsoppgaver og tidligere var administrert av Norad.

Norad har etter omorganiseringen fire fagavdelinger som har ansvar for faglig rådgiving på ulike områder og ha organisasjonskunnskap og forvalte støtte til norske organisasjoner. I tillegg skal egne avdelinger ta vare på sivilt samfunn, evaluering, informasjon og personal og administrasjon.
Kilde: Norads nettsider (www.norad.no)

I DIFI rapport 2008:3 "Organisasjonsendringer i staten 1992-2007" (http://www.difi.no/hoved.aspx?m=43073&amid=1928145) omtales endringen slik (s. 14):
"Intensjonen med reformen av bistandsforvaltningen var at norsk utviklingssamarbeid skulle bli mer effektivt og helhetlig. Vedtaket innebar at gjennomførings-, resultatansvaret og "policy"-funksjonene for utviklingspolitikken ble overført fra Norad til UD. UD fikk også ansvaret for alle ambassadene også bistandsambassadene som hadde vært nært knyttet til Norad, fra 1. januar 2004."

Prop 1 S 2012-2013 UD, s. 48-49:
I takt med endrede politiske prioriteringer og eksterne rammebetingelser har det også i 2011 vært foretatt tilpasninger i utenriksstasjonene. Et omfattende omstillingsarbeid ble startet for to år siden. Ved inngangen til 2010 besto uteapparatet av 110 fagstasjoner. Når den pågående omstillingsprosessen er gjennomført vil antall stasjoner være redusert til 103. Konkret gjelder endringene avvikling av fem utenriksstasjoner i 2011 (Abidjan, Bogotá, Dili, Ljubljana og Managua). En ny ambassade ble opprettet i Accra, som i tillegg til Ghana dekker syv vest-afrikanske land. Hensynet til økende norsk næringsaktivitet i regionen var en tungtveiende begrunnelse for etableringen. I løpet av andre halvår 2012 iverksettes ytterligere strukturendringer gjennom avvikling av generalkonsulatene i hhv. Alicante og Hamburg, samt ambassaden i Skopje. Samtidig trapper Norge opp sitt engasjement i Myanmar gjennom etablering av et ambassadekontor i Yangon. I land hvor utenriksstasjoner avvikles vil norske interesser bli ivaretatt av andre utenriksstasjoner i de aktuelle regionene, i de fleste tilfeller også i kombinasjon med et honorært stedlig konsulat.