FORVALTNINGSDATABASEN

Høgskolen i Gjøvik

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser endringshistorien til denne enheten.

01.08.1994 Ny via omorganisering

Navn: Høgskolen i Gjøvik
Kort navn: HiG
Tilknytningsform: Andre ordinære forvaltningsorgan
Administrativt nivå: Høyeste nivå
COFOG: 09 Utdanning
Tilhører gruppe : Statlige høgskoler
Type enhet: Enhet som inngår i etat eller gruppe
Lokalisering: 502 Gjøvik
Saksgang og dokumenter for denne endringen:
Relaterte enheter:

I Kgl.res. av 7. mai 1993 (om de nye høgskolene fra 1. august 1994 står det bl.a:
«Stortinget har ved behandlingen av St.meld.nr.40 (1990-91) Fra visjon til virke - Om høgre utdanning, jf. Innst.S.nr.230 (1990-91), sluttet seg til at de regionale høgskolene skal organiseres som færre og større høgskolesentre innen et Norgesnett for høgre utdanning og forskning. Ordningen med regionale høgskolestyrer felles for høgskolene i en region skal avvikles, og høgskolesentrene vil få egne styrer. Stortinget hadde ved behandlingen av budsjettet for 1993 ikke merknader til departementets planleggingsforutsetning om at alle høgskoler innenfor samme by eller kommune skal organiseres innenfor rammen av én institusjon, og godkjente at departementet kan avgjøre hvilke høgskoler som skal gå sammen»

Se også disse aktuelle dokumentene:
- NOU 1993:24 Lov om universiteter og høgskoler,
- Ot.prp.nr.85 (1993-1994) Lov om høgre utdanning,
- Innst.O.nr.40 (1994-1995) Lov om universiteter og høgskoler (lov om høgre utdanning),
- Besl.O.nr.42 (1994-1995) Lov om universiteter og høgskoler,
- Besl.O.nr.49 (1994-1995) Lov om universiteter og høgskoler,
- Besl.L.nr.2 (1994-1995) Lov om universiteter og høgskoler.

Høgskolereformen er navnet på den prosessen som førte til at 98 mindre statlige høgskoler med virkning fra den 1. august 1994 ble sammenslått til 26 større enheter.

I tillegg ble en rekke kunstfagutdanninger samlet i to kunsthøyskoler, en i Bergen og en i Oslo.
_________________________________________

Noen sentrale historiske dokumenter i oppbyggingen av den statlige høgskolesektoren i forkant av Reform 94:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________

Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.

Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren

01.01.2002* Endring av overordnet

(Enheten får ny overordnet fordi den forrige overordnede ble nedlagt på samme tidspunkt.)

01.01.2003* Vertikal flytting (omdannelse)

(Enheten har endret tilknytingsform og/eller administrativt nivå.)
Tilknytningsform: Forvaltningsorgan med særskilte fullmakter
Administrativt nivå: Høyeste nivå
Saksgang og dokumenter for denne endringen:

De statlige universitetene og høyskolene er, etter de seneste endringene i universitets- og høyskoleloven, i dag kategorisert som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, jf. Innst. S. nr. 337 (2000–2001).

Se: St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning, Innst. S. nr. 337 (2000-2001)

Fra 2004 vil alle universiteter og høyskoler være organisert som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter (jf. St.prp.nr.1 2003-2004 Utdannings- og forskningsdepartementet). Virksomhetenes faglige uavhengighet er nedfelt i universitets- og høyskoleloven.

01.01.2008* Består via omorganisering

Etter nedleggelsen av Handelshøyskolen BIs skole på Gjøvik i desember 2007, ble skolens funksjoner og økonomiske og administrative fag overtatt av Høgskolen i Gjøvik i tillegg til at høgskolen selv kunne tilby økonomiutdanning på bachelornivå.

15.08.2014* Består via omorganisering

Relaterte enheter:
  • Senter for cyber- og informasjonssikkerhet

Senter for cyber- og informasjonssikkerhet er en avdeling ved Høgskolen i Gjøvik som driver forskning, utdannelse og trening i å håndtere kritiske situasjoner knyttet til informasjonssikkerhet. Senteret åpnet 15. august 2014.
Aktørene som deltar i senteret inkluderer Høgskolen i Gjøvik, Oppland fylkeskommune, Telenor, Statkraft, Statnett, Eidsiva Energi, PricewaterhouseCoopers, International Business Machines, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politidirektoratet, Politihøgskolen, Politiets sikkerhetstjeneste, Økokrim, Kripos, Nasjonalt ID-senter, Cyberforsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt.

Kilde: wikipedia.no

31.12.2015 Nedlagt via innlemming

(Enheten ble nedlagt fordi den ble innlemmet i en allerede eksisterende enhet.)
Saksgang og dokumenter for denne endringen:

NTNU og høgskolene i Sør-Trøndelag, Gjøvik og Ålesund har med virkning fra 1.1.2016 fusjonert og er etter endringen Norges største universitet.

Struktur pr. januar 2016:
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NTNU
- 873 876 492 NTNU I GJØVIK
- 874 749 842 NTNU FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP
- 874 818 542 NTNU HANDELSHØYSKOLEN I TRONDHEIM
- 881 553 082 NTNU FAKULTETET FOR ARKITEKTUR OG BILLEDKUNST
- 881 553 562 NTNU FAK FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK
- 974 019 477 NTNU DET MEDISINSKE FAKULTET
- 974 747 375 NTNU I ÅLESUND
- 974 749 831 NTNU FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI
- 974 749 858 NTNU VITENSKAPSMUSEET
- 974 749 866 NTNU SENTRALADMINISTRASJONEN
- 974 818 507 NTNU FAKULTET FOR TEKNOLOGI
- 974 818 493 NTNU FAKULTETET FOR HELSE- OG SOSIALVITENSKAP
- 974 818 523 NTNU FAKUTETET FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING
- 979 610 076 NTNU UNIVERSITETSBIBLIOTEKET
- 981 553 276 NTNU FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNIKK
- 981 554 140 NTNU DET HUMANISTISKE FAKULTET
- 981 554 434 NTNU BIBSYS

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.

Vis alle endringer av overordnet.