Statens pedagogiske støttesystem

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser statistikk over antall ansatte til denne enheten.

Merk: Det tas forbehold om mulige feil og mangler i data om statsansatte som vi har mottatt fra Statens sentrale tjenestemannsregister, SST. Feil kan gjelde både enkeltenheter og aggregerte tall på etatsnivå. Vær oppmerksom på at tidsseriene - særlig for enheter med flere organisasjonsledd - kan vise utslag for enkelte år som kan indikere feil i inputdata.

Manglende data om statsansatte etter 2014:

I forbindelse med etableringen av A-ordningen fra 2015 er innsamling av lønnsopplysninger for alle ansatte samordnet og hjemlet i A-opplysningsloven (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2012-06-22-43). Fra samme tidspunkt opphørte videre drift av Statens sentrale tjenestemannsregister (SST). Etter overgang til A-ordningen har ikke Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) lenger hjemmel til å videreformidle data om statsansatte fra SSB til NSD. Dette innebærer at NSD inntil videre må slette 2015 og 2016 årgangene fra nettsidene våre. Vi vil heller ikke kunne publisere data fra 2017 tellingene.

Brukere av denne tjenesten som ønsker å hente ut ut detaljerte data om statsansatte må inntil videre kontakte SSB eller finne fram til informasjonen via Statistikkbanken (https://www.ssb.no/statistikkbanken).

NSD vil arbeide for å få på plass en avtale med SSB slik at vi igjen kan få tilgang til data om statsansatte.

Vis: Lønnskategori:

graf
Antall ansatte, ordinært regulativlønte
Totalt Heltid Deltid
År MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt
1980 592 1489 2081 554 1089 1643 38 400 438
1981 569 1494 2063 525 1074 1599 44 420 464
1982 559 1454 2013 520 1025 1545 39 429 468
1983 581 1480 2061 540 1021 1561 41 459 500
1984 581 1494 2075 534 1011 1545 47 483 530
1985 597 1496 2093 542 992 1534 55 504 559
1986 577 1501 2078 532 1041 1573 45 460 505
1987 390 1172 1562 374 814 1188 16 358 374
1988 397 1197 1594 375 851 1226 22 346 368
1989 407 1178 1585 371 860 1231 36 318 354
1992 384 1111 1495 327 741 1068 57 370 427
1993 403 1120 1523 334 753 1087 69 367 436
1994 427 1068 1495 373 748 1121 54 320 374
1995 412 1107 1519 372 773 1145 40 334 374
1996 397 1073 1470 350 742 1092 47 331 378
1997 376 988 1364 341 681 1022 35 307 342
1998 353 970 1323 321 633 954 32 337 369
1999 360 959 1319 313 634 947 47 325 372
2000 276 751 1027 232 487 719 44 264 308
2001 289 768 1057 243 518 761 46 250 296
2002 289 761 1050 245 503 748 44 258 302
2003 275 734 1009 241 496 737 34 238 272
2004 264 720 984 228 506 734 36 214 250
2005 235 671 906 204 462 666 31 209 240
2006 229 662 891 187 431 618 42 231 273
2007 236 649 885 194 466 660 42 183 225
2008 230 637 867 187 455 642 43 182 225
2009 241 649 890 203 475 678 38 174 212
2010 234 634 868 197 455 652 37 179 216
2011 234 633 867 192 460 652 42 173 215
2012 239 644 883 197 457 654 42 187 229
2013 234 632 866 203 471 674 31 161 192
2014 247 671 918 209 510 719 38 161 199
Gjennomsnittsalder, ordinært regulativlønte
Totalt Heltid Deltid
År MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt
1980 39 42 41 39 42 41 37 41 40
1981 40 42 41 40 42 41 38 41 41
1982 40 42 42 40 42 42 40 42 42
1983 40 42 42 40 42 42 40 42 42
1984 41 43 42 41 43 42 38 42 42
1985 40 43 42 41 43 42 38 43 42
1986 41 43 43 42 43 42 38 43 43
1987 41 43 42 41 43 42 38 43 42
1988 41 43 42 41 43 42 40 43 43
1989 41 43 43 41 43 42 38 44 43
1992 43 44 44 44 44 44 34 44 43
1993 43 44 44 44 43 44 37 45 44
1994 43 44 44 44 44 44 41 45 44
1995 43 44 44 44 44 44 40 44 44
1996 44 45 44 44 45 44 41 44 44
1997 44 45 44 45 45 45 38 45 44
1998 44 45 45 45 45 45 38 44 44
1999 45 46 45 46 46 46 38 45 44
2000 45 45 45 45 46 46 42 44 44
2001 46 46 46 46 46 46 44 46 45
2002 46 46 46 46 46 46 42 46 45
2003 47 46 47 47 46 47 44 47 46
2004 48 47 47 48 47 47 44 47 47
2005 48 48 48 49 47 48 47 48 48
2006 48 48 48 49 48 48 47 48 48
2007 49 49 49 49 49 49 49 49 49
2008 49 49 49 49 49 49 50 49 49
2009 49 49 49 48 49 49 54 51 51
2010 49 50 49 49 50 49 49 49 49
2011 49 49 49 49 50 50 51 48 49
2012 50 49 50 50 49 49 53 50 50
2013 50 50 50 50 50 50 49 49 49
2014 51 50 50 51 50 50 50 49 49

Tabellen viser gjennomsnittalder til ansatte for ordinært regulativlønte. Merk at der antall ansatte er mindre enn 5 vil alder ikke vises.

Endringshistorie som kan ha innvirkning på antall ansatte

01.01.1961* Navneendring

Navn: Spesialskoler for døve, blinde, evneveike, barn og ungdom med talevansker og barn og ungdom med tilpassingsvansker
Kort navn: Spesialskoler

01.01.1964* Navneendring

Navn: Statens spesialskoler
Kort navn: Statens spesialskoler

Herunder finnes fremdeles:

- Spesialskoler for blinde
- Spesialskoler for døve
- Spesialskoler for barn og ungdom med lærevansker
- Spesialskoler for talehemmede
- Spesialskoler for barn og ungdom med tilpasningsvansker

Under hver av disse gruppene finnes det igjen en rekke skoler.

01.01.1978* Navneendring

Navn: Statens skoler for spesialundervisning
Kort navn: Statens skoler for spesialundervisning

Skolene som hører inn herunder blir nå listet opp som GRUNNSKOLER og VIDEREGÅENDE SKOLER.

Jf. Lov av 21.6.1974 nr. 55 om videregående opplæring som generelt ble satt i kraft fra 1.1.1976 og omfatter alle fylkeskommunale videregående skoler og de fleste statlige skoler som gir utdanning på tilsvarende trinn (jf. Ot.prp.nr.18 1973-74. Se også St.meld.nr.44 1974-75 «Om videregående opplæring»).

Pr 1986 26 grunnskoler og 11 videregående skoler herunder.

01.08.1992 Navneendring

Navn: Statens spesialpedagogiske kompetansesenter
Kort navn: Statens spesialpedagogiske kompetansesentra

Omorganiseringa av statlege spesialskular til kompetansesenter

Talet på statlege og kommunale spesialskular og på elevar i desse skulane var høgst omkring 1980. Ut over på 1980-talet gjekk tala ned til omkring 80 skular og knapt 2.300 elevar i 1991-92. Av dei var 43 skular statsdrivne (41statlege + 2 private). Frå 1. august 1992 vart 28 av desse omorganiserte til 20 (18 statlege og 2 private) kompetansesenter, og her var det da omkring 670 heiltidselevar igjen.

Av dei 15 skulane som da stod att, vart fire lagde ned og 11 overførte til anna forvaltningsnivå og/eller annan sektor frå 1. august 1992:

Nedlagde:

- Glitrehaug skule (lærevanskar)
- Breili vidaregåande skule (lærevanskar)
- Varna skule (åtferdsvanskar)
- Elvemo skule (åtferdsvanskar)

Overførte:

- Øvsttun skule (åtferdsvanskar) til barnevernet i Hordaland
- Røvika skule (åtferdsvanskar) til barnevernet i Nordland
- Åsgård skule (åtferdsvanskar) til barnevernet i Buskerud
- Trogstad skule (åtferdsvanskar) til barnevernet i Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag, Akershus og Oslo
- Hassel skule (åtferdsvanskar) til Justisdepartementet
- Sævarhagen skule (åtferdsvanskar) til Stord kommune
- Solheim skule (lærevanskar) til ein interkommunal offentleg stiftelse
- Nordstumoen vidaregåande skule (lærevanskar) til Hedmark fylkeskommune
- Langbakken vidaregåande skule (lærevanskar) til Nordland fylkeskommune
- Kjelle vidaregåande skule (lærevanskar) til Akershus fylkeskommune
- Vold vidaregåande skule (lærevanskar) til Oppland fylkeskommune

Dei 28 gjenverande skulane vart omorganiserte til 13 landsdekkjande og 7 regionale statlege spesialpedagogiske kompetansesenter; kvar gruppe med sitt eige styre. Dei fleste landsdekkjande sentra har likevel regionaliserte opptaksområde, og fleire regionale senter har landsdekkjande oppgåver.:

Landsdekkjande statlege og private spesialpedagogiske kompetansesenter (18 statlige + 2 private):

Synssektoren:
1. Huseby kompetansesenter (inkl. Hovseter barnehage), Oslo
2. Tambartun kompetansesenter, Sør-Trøndelag

Hørselssektoren:
3. Skådalen kompetansesenter, Oslo
4. Nedre Gausen kompetansesenter, Vestfold
5. Vestlandet kompetansesenter (inkl. Hunstad, Bjørkåsen og Kongstein skular), Hordaland og Rogaland
6. Møller kompetansesenter (inkl. Trondheim off. skule og Vikhov skule), Sør-Trøndelag
7. Andebu kompetansesenter (AKS), Hjemmet for døve, Vestfold (privateige, stiftelse, avtalebasert)
8. Briskeby kompetansesenter, Oslo (privateige, Hørselshemmedes Landsforbund, avtalebasert)

Sosiale og emosjonelle vanskar:
9. Rogneby kompetansesenter, Oppland
10. Lillegården kompetansesenter, Telemark
11. Senter for åtferdsforsking (inkl. Lindøy skule), Rogaland

Språk-, tale-, lese- og skrivevanskar:
12. Bredtvet kompetansesenter (inkl. Halmrast skule), Oslo og Oppland
13. Senter for leseforsking, Rogaland

Regionale statlege spesialpedagogiske kompetansesenter. Samansette lærevanskar (inkl. psykisk utviklingshemming):
14. Birkelid kompetansesenter (inkl. Lunde skule), Vest-Agder og Aust-Agder
15. Eikelund kompetansesenter, Hordaland
16. Ekne kompetansesenter (inkl. Røstad skule), Nord-Trøndelag
17. Søreide kompetansesenter, Sogn og Fjordane
18. Torshov kompetansesenter, Oslo
19. Øverby kompetansesenter (inkl. Elton skule), Oppland
20. Sandfallet kompetansesenter, Finnmark (under styret for Programmet for Nord-Noreg)

Andre senter:
I tillegg er det fire regionsenter for døvblindfødde: Ved Solveigs Hus, Hjemmet for døve (stiftelse), ved Skådalen kompetansesenter, ved Vestlandet kompetansesenter og ved Regionsenteret for døvblindfødde i Nord-Noreg (det sistnemnde under Programmet for Nord-Noreg). Desse blir delvis finansierte av Sosial- og helsedepartementet (den utoverretta/konsultative verksemda) og kommunane (budelen).

Frå 1. januar 1995 vart Senter for åtferdsforsking og Senter for leseforsking overførte til høgskulesektoren og underlagde Høgskulen i Stavanger, mens den tidlegare Lindøy skule vart overført til Rogaland fylkeskommune. Senter for åtferdsforsking og Senter for leseforsking har likevel framleis tilknyting til kompetansesentersystemet gjennom økonomiske overføringar og målstyring frå styret for landsdekkjande senter.

Kilde: St.meld.nr.23 (1997-98) Om opplæring for barn, unge og vaksne med særskilde behov. (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-23-1997-98-/id430480/)

01.01.1999* Består via innlemming

Type enhet: Gruppe

Statens sentralteam for døvblinde går fra 01.01.99 inn som en seksjon av SKÅDALEN KOMPETANSESENTER under navnet Sentralenheten for døvblinde.

01.01.2000 Navneendring

Navn: Statens pedagogiske støttesystem
Kort navn: Statens pedagogiske støttesystem

Fra 1. januar 2000 er statens innsats på det spesialpedagogiske arbeidsfeltet samlet innenfor Statlig spesialpedagogisk støttesystem. Virksomheten omfatter for tiden 40 enheter som som blir ledet av et felles styre og en felles faglig og administrativ ledelse . Disse har ulike oppgaver og ulik tilknytning til det statlige støttesystemet. Storparten av tjenesteproduksjonen innenfor virksomheten blir utført av kompetansesentre som eies av staten. De andre enhetene som er knyttet til det statlige spesialpedagogiske støttesystemet eies av kommuner, fylkeskommuner, stiftelser eller private organisasjoner der staten etter avtale kjøper tjenester.:

De tidligere regionale og landsdekkende kompetansesentrene ble, som følge av Stortingsmelding nr. 23 (1997-98), fra 01.01.1999 samlet under ett felles styre.

De 36 statlig finansierte syns- og audiopedagogstillingene i Sør-Norge ble fra 1. august 1999 knyttet til kompetansesentra for syn og hørsel. I Nord-Norge ble 8 stillinger fra 1. januar 2000 tilknyttet virksomheten.

Styret har et faglig administrativt ansvar for skoleavdelingene ved seks sosiale og medisinske institusjoner med kompetansesenterfunksjon (St prp nr 1 1994-95 og tildelingsbrev fra KUF for 1995).

Fra januar 2000 ble styringsansvaret for det tidligere Programmet for Nord-Norge (PNN) overført til Statlig spesialpedagogisk støttesystem. Hovedprinsippene for organiseringen av det statlig finansierte spesialpedagogiske tilbudet i landsdelen vil bli videreført i samsvar med ideene bak PNN.

Fra 1. januar 1999 fikk virksomheten i oppdrag fra Helse- og sosialdepartementet å administrere det statlige støttetilbudet til døvblinde.

Internett: www.statped.no

01.01.2003* Består via omorganisering

På bakgrunn av St.meld. nr. 14 (2003-2004) Om opplæringstilbod for hørselshemma ble Styret for Statped, Sektorstyret for hørselsområdet og Rådgivende utvalg for Nord-Norge avviklet. Styresekretariatet ble omdannet til sentraladministrasjon for Statped

01.01.2013* Består via omorganisering

Stortingsmelding nr. 18 (2010-11) Læring og fellesskap, var startskuddet for et stort omstillingsarbeid innen det statlige spesialpedagogiske tjenesteapparatet. 11 selvstendige spesialpedagogiske kompetansesentre skulle fusjoneres og utvikles til én felles nasjonal virksomhet. Stortinget vedtok en inndeling med tjenesteytende tverrfaglige regioner ledet av et hovedkontor i Oslo. Hensikten med dette store omstillingsarbeidet er økt kvalitet og lik tilgang til Statpeds tjenester i hele landet.
___________

I årene 2012-2016 er Statped under omstilling. I 2012 ble det ansatt en direktør for Statped og fire regiondirektører. Det ble også etablert et hovedkontor i Oslo. i Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013 vises det til at ekstrakostnadene som disse endringene medfører, vil bli dekket inn av innsparinger som følger av sammenslåing av flere virksomheter.

Utgangspunktet for å omstille Statped ( se www.statped.no):
- likeverdig tilgang til Statpeds tjenester for kommuner og fylkeskommuner («tettere på»)
- mer enhetlig oppfatning av hvem som er brukere av Statped
- mer enhetlig strategi for å utvikle og bruke spiss kompetanse
- tydelige forventninger til Statped som en 3. linjetjeneste
- tydeligere profil for brukere og ansatte
______________________________________________________________

Fram til 1. januar 2013 bestod Statped av 12 kompetansesentre, og de ulike kompetansesentrene representerte i hovedsak hver sine fagområder. I NOU 2009: 18 Rett til læring vurderte Midtlyng-utvalget at oppgavefordelingen mellom kommunal og fylkeskommunal PPT og Statped var uklar og til dels overlappende. Statpeds tilbudsstruktur syntes lite egnet til å ivareta barn, unge og voksne med sammensatte behov. Dette ble bakgrunnen for en omfattende omstilling i Statped som varte fra 2013 til 2016. Målet med omstillingen var å gjøre Statped til et felles nasjonalt støttesystem med en tydelig profil og likeverdige tjenester i hele landet.
Kilde: Mellom system og individ : En studie av Statpeds oppdrag, tjenester og ressursdisponering innen fagområdene syn, sammensatte lærevansker og språk og tale. Buland, Trond Hallgeir; Mordal, Siri; Olsen, Marit Schei; Gjøsund, Gudveig; Caspersen, Joakim; Wendelborg, Christian (NTNU Samfunnsforskning AS, Research report, 2018)
______________________________________________________________

Regionenes organisering før 2013. Kilde: Meld. St. 18 (2010-2011)

Region sørøst:
- Øverby kompetansesenter, Gjøvik (EHS)
- Bretvedt kompetansesenter (språk/ tale/kommunikasjon)
- Torshov kompetansesenter (sammensatte lærevansker)
- Sørlandet kompetansesenter, Kristiansand (sammensatte lærevansker)
- Skådalen kompetansesenter, Oslo, skoledrift avvikles, utadrettet virksomhet fortsetter (hørsel)
- Nedre Gausen kompetansesenter, Holmestrand, skoledrift avvikles, utadrettet virksomhet fortsetter (hørsel)
- Huseby kompetansesenter, Oslo (syn)

Region vest (Statped Vest fra 2006)
- Avdeling Eikelund, Bergen (sammensatte lærevansker, språk/tale/ kommunikasjon)
- Avdeling Søreide, Sandane (sammensatte lærevansker)
- Avdeling Hunstad (grunnskolen), skoledrift avvikles, utadrettet virksomhet fortsetter

Region midt
- Trøndelag kompetansesenter (sammensatte lærevansker)
- Møller kompetansesenter (hørsel), skoledrift avvikles, utadrettet virksomhet fortsetter
- Tambartun kompetansesenter (syn)

Region nord (Statped Nord fra 2008)
- Avtalebaserte kjøp fra mindre tjenesteleverandører i landsdelen, og utvikling av fylkesoverskridende kompetansenettverk.
- Kjøp av lokale tjenester i landsdelen, bl.a. fra Spesialpedagogisk senter i Bodø og Logopedisk senter i Sømna, som begge eies av Nordland fylkeskommune.
- Kompetansesentertjenester fra sentre i Sør-Norge
- Samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD)
______________________________________________________________

Statpeds historikk og forankring
I ulike dokumenter, bl.a. i St.meld. nr. 61 (1984-85), St.meld. nr. 54 (1989-90), St.meld. nr. 35 (1990-91) – tillegg til St.meld. nr. 54 (1989-90), St.meld. nr. 23 (1997-98), St.meld. nr. 30 (2003-2004) og St.meld. nr. 14 (2003-2004), er det gitt en nærmere framstilling av de statlige spesialpedagogiske kompetansesentrenes utvikling. I dette vedlegget gis det bare en kort beskrivelse av de senere års utviklingstrekk. Kompetansesentrenes opprinnelse ligger hovedsaklig i de tidligere statlige spesialskolene.

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.