For øvrig blir det fra 1.1.1990 innført ny organisasjonsstruktur i Kartverket. Denne ble bygd opp med en Kartverksstab og 4 fagdivisjoner(Landkartdivisjonen, Geodesidivisjonen, Divisjon Norges Sjøkartverk og Regionaldivisjonen) samt Fylkeskartkontorene

1. januar 1994 ble virksomheten omdannet til forvaltningsbedrift. Begrunnelsen for endringen var å få en tilknytningsform som var tilpasset den store andelen ekstern finansiering og at SK trengte et økonomisystem som kunne gi bedre grunnlag for å fastsette priser og vurdere lønnsomheten av driften og investeringene, jfr. St.prp.nr.1, Tillegg nr.2, 1993-94. Det ble lagt vekt på at det var samfunnsøkonomisk rasjonelt å samle all kartproduksjon for alle sektorer til en enhet og at det finansieres samlet over Miljøverndepartementets budsjett. I tillegg anså Stortinget det som rasjonelt at SK selger tjenester til full brukerbetaling, men ikke at SK utvikler forretningsvirksomhet som bedre kan ivaretas av private. Stortinget mente også at det var viktig å ta vare på stordriftsfordelene og følgelig ikke hensiktsmessig å dele virksomheten i en forretningsdel og en forvaltningsdel, jfr. St.prp.nr.1, Tillegg nr.2, 1993-94 Web: (http://www.statkart.no/) http://www.statkart.no/

1. januar 1994 ble virksomheten omdannet til forvaltningsbedrift. Begrunnelsen for endringen var å få en tilknytningsform som var tilpasset den store andelen ekstern finansiering og at SK trengte et økonomisystem som kunne gi bedre grunnlag for å fastsette priser og vurdere lønnsomheten av driften og investeringene, jfr. St.prp.nr.1, Tillegg nr.2, 1993-94. Det ble lagt vekt på at det var samfunnsøkonomisk rasjonelt å samle all kartproduksjon for alle sektorer til en enhet og at det finansieres samlet over Miljøverndepartementets budsjett. I tillegg anså Stortinget det som rasjonelt at SK selger tjenester til full brukerbetaling, men ikke at SK utvikler forretningsvirksomhet som bedre kan ivaretas av private. Stortinget mente også at det var viktig å ta vare på stordriftsfordelene og følgelig ikke hensiktsmessig å dele virksomheten i en forretningsdel og en forvaltningsdel, jfr. St.prp.nr.1, Tillegg nr.2, 1993-94

• Electronic Chart Center A/S

Jf. St.prp.nr.67 og Innst.S.nr.236 for 1998-99

• Domstolsetaten

Stortinget har besluttet at tinglysing i fast eiendom i Norge skal ut av domstolene og overføres til Statens kartverk. I 2003 pågikk arbeidet med å planlegge tinglysingsreformen for å kunne sette i gang overføringene og gjøre Tinglysingsavdelingen i Kartverket operativ fra 2004.

19. mars var en merkedag for Statens kartverk. Da overtok virksomheten oppgavene med tinglysing i faste eiendom fra Ringerike tingrett. I løpet av 2004 er tinglysingsoppgavene overført fra ytterligere 15 tingretter. Ved årsskiftet tinglyste Kartverket rettigheter i fast eiendom for 69 kommuner.

Jf. Ot.prp. nr. 85 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing m.m.:
"Stortinget fattet 12.06.02 vedtak nr. 392 om å be Regjeringen opprette et sentralt tinglysingsregister knyttet til Statens kartverks hovedkontor i Ringerike kommune, i tråd med justiskomiteens tilråding inntatt i Innst. S. nr. 221 (2001-2002).

Prosjektet med å overføre tinglysingsmyndigheten fra tingrettene til Statens kartverk skal skje parallelt med strukturendringene i domstolene, jf. St.meld. nr. 23 (2000-2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden. Overføringen skal bl.a. derfor finne sted gradvis ved at tinglysingsmyndigheten suksessivt vil bli overført fra tingrettene til Statens kartverk. Dette betyr at fram til rundt 01.08.07 vil tinglysingen både finne sted hos de tingrettene hvor tinglysingen ikke er overført og hos Statens kartverk. Etter 01.08.07 tar departementet sikte på at Statens kartverk alene vil stå for tinglysingen. En slik sentralisering av tinglysingen nødvendiggjør noen tekniske endringer i tinglysingsloven og i enkelte andre lover. Lovendringene må både omfatte det at tinglysingen i en periode foregår ved to organer og at den senere bare vil finne sted hos Statens kartverk."

Se også:
St.meld. nr. 13 (2001-2002) Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom
Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 15. mars 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)

• Norsk Eiendomsinformasjon AS

Stortinget besluttet i 2003 at ”Norge digitalt” skulle etableres. Norge digitalt er et samarbeid mellom offentlige aktører for å fremme gjensidig og økt bruk av geografisk informasjon. Gjennom Stortingets behandling av saken ble Norsk Eiendomsinformasjon AS (NE) gitt oppgaven med å formidle disse geografiske data til kommersielle brukere. NE overtok 9 personer fra Statens kartverk og oppgaven med formidling av Kartverkets nasjonale kartserier. I denne forbindelse etablerte NE i 2004 et avdelingskontor på Hønefoss som nå har 10 ansatte og ansvar for NEs formidling av kart.

I kartverket ble markedsoppgaver i all hovedsak skilt ut i en egen markedsdivisjon og i sin helhet finansiert av salgsinntektene. Markedsoppgavene omfattet salg av trykte og digitale produkter, oppdrag og konsulenttjenester basert på datagrunnlaget i Norge digitalt. Som følge av vedtaket i Stortinget ble markedsoppgavene dels overført til statsaksjeselskapet Norsk Eiendomsinformasjon as og dels til private aktører.

• Ugland IT Group AS

Markedsdivisjonen solgt
1. april 2004 ble distribusjonen av Kartverkets monopolprodukter overført til Norsk Eiendomsinformasjon as. Resten av Statens kartverk Marked dvs, den konkurranseutsatte virksomheten ble solgt til Ugland IT Group AS fra samme dato.

De forretningsmessige delene av Kartverket ble skilt ut og solgt i 2004

Som begrunnelser for omdanning av Statens kartverk i 2004 er dette uttrykt på følgende måte:
Forretningsoppgavene bør skilles fra forvaltningsoppgaver og drift av Norge digitalt. Skillet vil tydeliggjøre Kartverkets rolle som myndighet og nasjonalt fagorgan, herunder utvikling av regelverk og standarder.
• Statens kartverk skal oppfattes som en ryddig bestiller og bør ikke kunne mistenkes for å gi spesielle fordeler til noen.
• Sikre effektiv bruk av offentlige midler.
• Tilrettelegge for konkurransedyktige norske geodataforetak.
• Spørsmålet om kryssubsidiering mellom monopoldel og forretningsdel bortfaller.
I lengden vil enhver organisasjon være tjent med å ha ryddige linjer i forhold til sine omgivelser. Det er klare indikasjoner på at Statens kartverk ikke bør ha konkurranseutsatt virksomhet innenfor organisasjonen, da dette svekker Kartverkets rolle som nasjonalt fagorgan og ansvarlig for organiseringen av Norge digitalt. Privat sektor har gjennom en årrekke gitt uttrykk for at Staten ikke burde drive med konkurranseutsatt geodataproduksjon på områder hvor dette kunne vært utført av privat sektor

Kilde: St.meld. nr. 30 (2002-2003) «Norge digitalt» – et felles fundament for verdiskaping (09.05.2003)

• Tingretter

26. oktober 2007 var en merkedag for Statens kartverk. Da ble ansvaret for tinglysing i fast eiendom overført fra siste tingrett til Kartverket.
En omfattende reform var kommet til veis ende og all tinglysing i fast eiendom var samlet ved Kartverkets hovedkontor i Hønefoss. Fra denne dato var Statens kartverk formelt sett landets tinglysingsmyndighet.

Det var i 2002 Stortinget vedtok at tinglysing i fast eiendom skulle overføres fra domstolene til Statens kartverk. De første overføringene fant sted våren 2004 og det har vært en omfattende og krevende prosess. Det er blant annet overført arkivmateriale fra 83 tingretter, 240 medarbeidere er tilsatt og lært opp, kontorlokaler og pantebokarkiv er klargjort, data er konvertert fra ulike databaser inn i et nyutviklet tinglysingssystem og det er innført et system for etterskuddsfakturering. I Ullensvang er det etablert et kundesenter og det er utviklet et nettsted med publikumsinformasjon. En ekstra utfordring i perioden var at Kartverket også ble tildelt ansvaret for å registrere andeler i borettslag, en aktivitet som ble lagt til kundesenteret i Ullensvang.

Kilde: Kartverkets årsmelding for 2007 samt nettside.

Kartverkets tilknytningsform endres fra forvaltningsbedrift til et bruttobudsjettert forvaltningsorgan fra og med 1. januar 2017. Omleggingen innebærer i all hovedsak en videreføring av gjeldende praksis, men kapittel- og poststrukturen for bevilgningene til Kartverket endres.

Kartverkets tilknytningsform omtales videre slik på Prop. 1 S 2016-2017, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, s. 231:
Mye har endret seg siden Kartverket ble forvaltningsbedrift i 1994, både i forhold til hvilke behov Kartverket har og hvilke muligheter andre tilknytningsformer gir. Et bytte av tilknytningsform vil kunne bidra til forenkling og til å bedre Kartverkets økonomistyring. Regjeringen forslår derfor å gjøre om Kartverket til et ordinært bruttobudsjettert forvaltningsorgan.
Dette innebærer at Kartverket framover ikke budsjetteres netto med et driftsresultat. Bevilgningen på kap. 2465 og kap. 5465 avvikles derfor og bevilges brutto på kap. 595 og 3595. Samtidig gjøres det noen justeringer på inndelingen mellom postene.
Forslaget legger opp til at Kartverket skal kunne videreføre dagens praksis med samfinansiering av kartlegging og infrastrukturprosjekter og finansiering av prosjekter med inntekter fra salg av geodata og abonnementer.