NB: Etableringstidspunkt er ikke korrekt!

Allerede i 1895 ble Hamar Klænganstalt anlagt for å sikre frø til skogbruket i Østlandsområdet. Til klenganstalten hørte også en planteskole som ble nedlagt i 1942. I 1937 ble virksomheten utvidet og modernisert samtidig som navnet ble endret til Hamar Statskleng.

Hamar klenganstalt (senere Statens skogfrøverk), var statens sentrale institusjon for skogbrukets frøforsyning. Arbeidet omfattet innsamling av kongler og trefrukter, klenging, kvalitetstesting, lagring og omsetning av frø, herunder import av frø fra fremmede treslag. Frøverket var i sitt slag et av de største anlegg i verden.
________________

Frøforsyningen omtales slik i boken ''Skogadministrasjonen i Norge gjennom tidene'':
Fra 1. juli 1899 ble det overlatt til Det norske Skogselskap å administrere statsbidragene til private skoganlegg. Det norske Skogselskap og de lokale skogselskaper i fylkene tok straks opp arbeidet med frø- og planteforsyningen. Drift av planteskoler ble satt i gang og klengstuer ble bygd. Frøforsyningen i landet ble i 1924 tatt opp til behandling av en komité som Det norske Skogselskap satte ned. I komitéens innstilling (1925) foreslo den at Det norske Skogselskap skulle organisere frøinnsamlingen gjennom fylkesskogselskapene, og legge vekt på å gjennomføre en ordning med innsamlingssoner. Det hele skulle foregå i nøye samarbeid med Skogforsøksvesenet. Skogselskapets styre og senere Landbruksdepartementet sluttet seg til forslaget, og ansvaret for frøforsyningen ble dermed overtatt av Skogselskapet.
I 1934 forelå en innstilling fra Landbruksdepartementet fra et utvalg som var satt ned for å behandle frøforsyningsspørsmålet. Utvalget la fram et flertallsforslag om at det skulle opprettes en skofrøsentral under ledelse av en egen sjef og et frøråd. Landbruksdepartementet la i budsjettet 1935/36 fram et forslag om å opprette et organ for landets forsyning med skogfrø og planter av innenlandske treslag, og foreslo at dette organet skulle ledes av en frøkonsulent som skulle sortere under skogstyret. Departementet forutsatte at det skulle oppnevnes et 6 manns frøråd. Ved behandlingen i Stortinget ble frørådet sløyfet, mens forslaget ellers ble vedtatt enstemmig. Høsten 1935 ble frøkonsulent tilsatt (skogforvalter W. Opsahl). Hans status ble året etter endret til statskonsulent i skogkultur.
I budsjettforslaget for 1938 foreslo departementet blant annet at det offentlige igjen skulle ta på seg ansvaret for landets frøforsyning og bære de utgifter som det ville føre med seg. Dette ble vedtatt i Stortinget, og gjort gjeldende fra 1. juli 1938.
Klengstua på Hamar, Hamar Statskleng, ble modernisert i 1936/37. Også på Vestlandet og nordpå fantes det klengstuer (Voss, Os, Målselv). Men landets sentralklengstue ble Statens Skogfrøverk på Hamar, oppført 1950-53 etter at den brente i 1946. I forskrifter om «Soneinndeling for sanking og bruk av gran- og furufrø» av 1. juli 1939, bestemte departementet at landet skulle deles inn i 23 sankeområder, og hvert sankeområde i høydelag etter høyden over havet i høydesoner på 100 m. Senere ble landet delt inn i 37 sankesoner.

Kilde: ''Skogadministrasjonen i Norge gjennom tidene''. Utg. Landbruksdepartementet : Direktoratet for statens skoger. xx. 1962, s. 533-535
(https://www.nb.no/items/6b22d594cf479023fe9ff9bb5b722359?page=537)

Anlegget til Hamar Statskleng ble i 1946 totalskadet i en brann og etter en periode i midlertidige lokaler, ble det nåværende bygget i Birkebeinervegen 11 reist. Det nye anlegget fikk navnet Statens Skogfrøverk og sto ferdig i 1953. Anlegget skulle forsyne hele landet med skogfrø og ble dimensjonert etter datidens optimistiske prognoser for skogreising og tilplanting. Det nye frøverket var et av verdens største i sitt slag.

Kilde: Skogfrøverket (https://www.skogfroverket.no/organisasjonen)

Fram til 1. januar 1996 var Statens Skogfrøverk direkte underlagt Landbruksdepartementet. Etter dette ble virksomheten solgt til Det norske Skogselskap som valgte å opprette Stiftelsen Det norske Skogfrøverk.

Endringen er omtalt i St.meld.nr.17, 1998-99, s. 63:
«Det overordnede ansvaret for frøforsyningen tilligger Landbruksdepartementet, men Det norske Skogselskap har gjennom stiftelsen Det norske Skogfrøverk det utøvende ansvaret. I dette ligger også et ansvar for arbeidet med bevaring av skogstrærnes genetiske mangfold. Denne organiseringen er et resultat av at Statens skogfrøverk fra 1996 ble overført til Det norske Skogselskap som en egen stiftelse. I en avtale mellom frøforsyning og frøverksdrift mellom Det norske Skogselskap og departementet er det lagt opp til at deler av ordinær frøverksdrift, inkludert frø- og konglesanking, skal gå i økonomisk balanse uten statlige bidrag.»

Skogfrøverkets hjemmeside: www.skogfroverket.no
_____________________________________________________________________________

Om Skogfrøverket
Stiftelsen Det norske Skogfrøverk er en ideell organisasjon som har til formål å sørge for en landsdekkende skogfrøforsyning av god kvalitet.

Stiftelsen skal også drive rådgiving om frø- og planteforedling. I tillegg har Skogfrøverket ansvaret for oppbygging, drift og forvaltning av skogfrøplantasjer i hele landet.

Skogfrøverket ligger på Hamar og ledes av et styre som representerer ulike deler av skogbruket, samt en representant for de ansatte.