FORVALTNINGSDATABASEN

Veterinærinstituttet

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser endringshistorien til denne enheten.

17.08.1911* Ny via omorganisering

Navn: Veterinærinstituttet
Kort navn: VI
Tilknytningsform: Andre ordinære forvaltningsorgan
Administrativt nivå: Høyeste nivå
COFOG: 04 Næringsøkonomiske formål
Type enhet: Nasjonal organisasjon
Lokalisering: 301 Kristiania
Relaterte enheter:
  • Veterinærpatologiske Laboratorium

Grunnlagt i Oslo 1891 under navnet Veterinærpathologisk laboratorium, som et diagnoselaboratorium for dyresykdommer. Instituttet var da det første av sitt slag i Norden.

Veterinærinstituttet ble vedtatt opprettet ved St.vedtak av 17.08.1911, organisert via St.vedtak 07.05.1914. Det Veterinærpatologiske Laboratorium, etablert 1891, var VI's forløper.
Internett: www.vetinst.no
______________________________________________________________________________________________________

Omtale av Veterinærinstituttet på Arkivportalen.no:
Veterinærinstituttet ble opprettet ved stortingsvedtak 17.08 1911 og organisert ved stortingsvedtak 07.05 1914. Instituttet sorterte direkte under Landbruksdepartementet fram til 1987. Da ble det et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.

Ved kgl. res. 07.07 1890 ble det utnevnt en direktør for Det sivile veterinærvesen. Han ble også bestyrer for Det Veterinærpatologiske Laboratorium som ble opprettet året etter og ble forløper for Veterinærinstituttet. Opprinnelig var institusjonen plassert i Rikshospitalets gamle bygning i Oslo. I 1914 flyttet den inn i nåværende hovedbygning i Ullevålsveien 68.

I 1915 besto instituttet av Serumsavdelingen og Den patologiske avdeling. I 1962 var det tre fagavdelinger: Den patologisk-anatomiske avdeling, Den serologiske avdeling og Den bakteriologiske avdeling. Instituttet består også i dag av tre fagavdelinger: Dyrehelse, Fiske- og skjellhelse og Fôr- mattrygghet.

Veterinærinstituttets oppgaver er overvåkning, diagnostikk, forebyggelse og bekjempelse av alvorlige sykdommer som mer eller mindre akutt kan oppstå i husdyrbestanden og den ville fauna i Norge. Instituttet skal også drive organisert arbeid i form av prosjekter eller programmer for på kort og lang sikt å forebygge sykdom og bedre den generelle helsetilstand i husdyrbestanden.

Veterinærvesenet har tidlig i tillegg til ondartede og smittsomme sykdommer vært opptatt av overføring av sykdom fra dyr til menneske, hygiene, fôring, husdyravl og kontroll med slakting. For å hindre smitte fra utlandet som f. eks munn- og klauvsyke som var utbredt på kontinentet på 1800-tallet, kom det i 1854 lovbestemmelser om forbud mot innførsel av levende dyr. Alminnelige husdyrlover fikk man i 1866, 1882 og 1894. Den siste versjonen skal i stor grad ha dannet grunnlag for senere regelverk på området. Man kom tidlig i gang med innrapportering av sykdom og helseforhold hos dyr, og i 1893 trådte den første egentlige kjøttkontroll-loven i kraft.

Inntil Norges veterinærhøgskole ble opprettet i 1935 var Veterinærinstituttet hovedinstitusjonen for veterinærmedisinsk forskning i Norge. Veterinærinstituttet er den eldste av tilsvarende institusjoner i Norden. Virksomheten la grunnlaget for utryddelse av brucellose (smittsom kalvekasting), storfetuberkulose og andre alvorlige sjudommer på et tidlig tidspunkt.

Så tidlig som ti år etter at Koch hadde oppdaget tuberkelbakterien, fremstilte Veterinærinstituttet sitt første tuberkulin. Siden har alt tuberkulin så vel til humant som til veterinært bruk i Norge blitt produsert ved instituttet. Kontroll av BCG-vaksine som anvendes av helsevesenet her i landet, er tillagt Veterinærinstituttet.

Etter hvert som de smittsomme sykdommene i stor grad er brakt under kontroll, har andre sykdommer med multifaktorielle årsaker (som produksjonsbelastning) fått større betydning. Helsen hos dyr og oppdrettsfisk blir i økende grad ivaretatt gjennom forskning bl.a. innen immunprofylakse og forebyggende tiltak som vaksine, fôrhygiene og avlsarbeid. Samtidig er fagområdene utvidet gjennom økt engasjement innen vilthelse og innen nyere områder som fiske- og skjellhelse og næringsmiddelhygiene. Ved årsskiftet 1966-1967 ble det etablert et spesiallaboratorium for fiskesykdommer ved Veterinærinstituttet og den første fiskepatologen ble ansatt. Da Lov om tiltak mot sykdom hos ferskvannsfisk ble iverksatt i 1968, ble veterinærvesenets befatning med fiskesykdommer formalisert.

Instituttet har etter hvert fått laboratorier for forskning og diagnostiske oppgaver innen veterinærmedisin og har blitt et ledende forsknings- og kompetansesenter for husdyrhelse, fiske- og skjellhelse og fôr og næringsmiddelhygiene.
Veterinærinstituttet har etablert landsdekkende laboratoriesystem med regionale laboratorier.

01.01.1950* Flytting inn i eller ut av etat/gruppe

(Enheten flytter inn i eller ut av en etat, gruppe under etat eller gruppe under departement.)
Tilhører etat: Veterinærinstituttet
Type enhet: Hovedkontor

01.01.1997 Vertikal flytting (omdannelse)

(Enheten har endret tilknytingsform og/eller administrativt nivå.)
Tilknytningsform: Forvaltningsorgan med særskilte fullmakter
Administrativt nivå: Høyeste nivå

Instituttet er i løpet av en periode på 1990-tallet for øvrig en del av Statens veterinære laboratorietjeneste (SVL) som omfattet landets veterinære diagnoseinstitusjoner.

Nettobudsjettert fra budsjetterminen 1997 (forvaltningsorgan med særskilte fullmakter).
______________________________

Omtale av statlig tilknytning (pr. 2023, jf. https://www.vetinst.no/om-oss):
"Statlig tilknytning
Veterinærinstituttet er et forvaltningsorgan med særskilt fullmakt under Landbruks- og matdepartementet. Faglig og økonomisk sorterer Veterinærinstituttet både under Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Bevilgninger over statsbudsjettet utgjør mellom 40 og 50 prosent av totalinntekten, resten er inntekter skaffet til veie gjennom forskningsprosjekter og oppdrag – som regel etter konkurranse.

Veterinærinstituttet samarbeider tett med forvaltningsinstitusjoner, en rekke universiteter og forskningsinstitutter, næringsaktører og andre faginstanser nasjonalt og internasjonalt. Vår viktigste forvaltningspartner er Mattilsynet, men også Folkehelseinstituttet, Miljødirektoratet, helsemyndighetene."

01.03.2007 Består via omorganisering

Trondheimsavdelingen av Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (VESO) er fra 1. mars innlemmet i Veterinærinstituttet.

Omtale på Veterinærinstituttets hjemmeside:
«VESO Trondheim har en spesialkompetanse på prosjekter, tiltak og utredninger knyttet til bekjempelsen av sykdommer hos fisk, samt bevaring og forvaltning av ville laksestammer. Avdelingen er et kompetansesenter for bekjempelse av Gyrodactylus salaris på villlaks, og har ansvar for blant annet genbanken for villaks. Aktiviteten ved VESO Trondheim er hovedsakelig finansiert av Direktoratet for Naturforvaltning.

- Overtakelsen innebærer en økt satsing på helse og sykdom hos viltlevende dyr og fisk, og er dermed en oppfølging av stategiplanen ved Veterinærinstituttet, sier administrerende direktør Roar Gudding, og ønsker de nye medarbeiderene velkommen til Veterinærinstituttet.

Veterinærinstituttet overtar arbeidsgiveransvaret for VESO Trondheims 14 medarbeidere, samt avdelingens prosjekter og avtaler. Veterinærinstituttets regionale laboratorie i Trondheim er fra før samlokalisert med den nye seksjonen.
Kilde: www.vetinst.no

01.04.2021* Fysisk omlokalisering

Lokalisering: 3021 Ås

Veterinærinstituttet flytter til Ås
De nye veterinærbyggene på Ås i Viken fylke skal huse Veterinærinstituttet og NMBU Veterinærhøgskolen. Fram til våren 2021 holdt begge institusjonene til på Adamstuen i Oslo, i tillegg til regionale enheter.

På Ås samlokaliseres de to institusjonene i et nybygg ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet, NMBU. Nybygget består av åtte sammenknyttede bygninger med rundt 2400 rom. Bygningene inneholder blant annet laboratorier, dyrehospital, akvarier og andre spesialarealer. Her finner man det siste innen veterinærmedisinsk utstyr til forskning, diagnostisering og behandling av dyr.

Campus Ås får også et stort park- og landskapsområde på ca. 150 mål. Uteanlegget skal både forsterke kvalitetene i dagens park og skape en vakker og funksjonell utvidelse mot det nye campusområdet.

Tidslinje for prosjektet
2008: Vedtak om flytting av Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet til Campus Ås.
2014: Veterinærhøgskolen blir slått sammen med Universitetet for miljø- og biovitenskap. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) blir formelt etablert.
2015: Senter for husdyrforsøk ferdigstilt. Åkebakke barnehage ferdigstilt. Nytt fiskelaboratorium ferdigstilt.
2016: Urbygningen ferdig restaurert. Grunnarbeider på tomten for Veterinærbygget ferdig.
2018: Kranselag (vegger og tak på plass).
2019: Oppstart Fellesbygget
2020: Prøvedrift og innflytting

Kilder:
- Veterinærinstituttet - https://www.vetinst.no/flytting-til-as
- Statsbygg - https://www.statsbygg.no/prosjekter-og-eiendommer/campus-aas
___________________________________

Den nye Veterinærbygningen på Ås ble offisielt åpnet av landbruks- og matminister Olaug Bollestad 1.9. 2021.

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.