Nytt partiprogram for 2005-2009 er vedtatt på Landsmøtet i Ålesund 21. Mai 2005.

Prinsipp- og handlingsprogram 2005-2009

Bli med å forandre landet

De som hevder at Fremskrittspartiet mangler en helhetlig politikk, har aldri lest vårt program. Vi tilgir ikke de som hevder dette mot bedre vitende, men vi kan godt forstå de som ikke orker å lese over 90 sider med politikk. Vi ønsker at du som velger, tilhenger, medlem eller tillitsvalgt skal ha glede av programmet og ikke minst ha lyst til å lese alt. Derfor har vi delt det inn i forskjellige hovedområder. Disse områdene har klare underpunkter. Det betyr at om du er interessert i forskjellige spørsmål, eller befinner deg i en diskusjon med andre, vil du enkelt kunne slå det opp og finne intensjoner, svar og målsetninger. Vi ber likevel de av dere som gir oss stemmer ved valget om en smule tålmodighet. Fremskrittspartiets program har et langsiktig perspektiv. Selv om mye kan forandres umiddelbart, er det problemområder i det norske samfunnet hvor endringene må skje gradvis og helhetlig. Det vi kan garantere, er at vi med dette programmet som bakgrunn kommer til å arbeide hardere og mer målbevisst enn noensinne, for å nå målsetningen om å gjøre hverdagen enklere for folk flest. Vi er stolte av å kunne hevde at du ikke vil finne et bedre alternativ i norsk politikk enn Fremskrittspartiet.

Fremskrittspartiets prinsipper

IDEOLOGISK GRUNNLAG

Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti. Det bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn.

Fremskrittspartiets hovedmål er sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep.

SAMFUNNSSYN

Det fundamentale i Fremskrittspartiets samfunnssyn er troen på og respekten for det enkelte menneskes egenart og retten til å bestemme over eget liv og økonomi. Enkeltmennesket er den største ressursen i samfunnsutviklingen. Sammen med familien og den private eiendomsretten er enkeltmennesket det grunnleggende i samfunnslivet.

Fremskrittspartiet tar sterk avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert på rase, kjønn, religion eller etnisk opprinnelse.

RETTIGHETER

Fremskrittspartiet vil verne om de rettigheter som Grunnloven legger opp til, slike som eiendomsrett, næringsfrihet, den personlige frihet og ytringsfrihet. Fremskrittspartiet vil også verne om trosfriheten og retten til å være organisert eller uorganisert.

MAKTFORDELING

Fremskrittspartiet vil ha et samfunn med begrenset offentlig makt, slik at individets rettigheter og handlefrihet bevares. Det offentlige skal ikke ta på seg oppgaver som enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner kan løse like godt eller bedre.

Fremskrittspartiet tar derfor avstand fra enhver form for totalitær og autoritær statsmakt og ideologier som sikter mot dette, og stiller seg svært kritisk til enhver overføring av myndighet fra borgerne til det offentlige.

Når et overordnet forvaltningsnivå pålegger lavere forvaltningsnivåer å gjennomføre nye oppgaver, skal i prinsippet det overordnede forvaltningsnivå sørge for finansiering av disse oppgavene.

DEMOKRATI OG ANSVAR

Fremskrittspartiets politikk bygger på folkestyre, med desentralisert politisk makt og avgjørelse i folkevalgte organer. Fremskrittspartiet går inn for å lovfeste bindende folkeavstemninger som en del av vårt konstitusjonelle system. Folkevalgte representanter og offentlig ansatte i ledende stillinger må i større grad gjøres ansvarlige for sine handlinger.

Fremskrittspartiet vil at enhver avgitt stemme ved valg og folkeavstemninger skal telle likt uavhengig av hvor i landet den avgis.

ARBEID OG SYSSELSETTING

Fremskrittspartiet ser på arbeid som et vesentlig grunnlag for trivsel og velstand. Bedrifters lønnsomhet anses å være en forutsetning for sikre arbeidsplasser og en fremtidsrettet økonomisk utvikling.

Fremskrittspartiet vil motarbeide offentlige bestemmelser som undergraver arbeidsmoralen og effektiviteten. Lovverket bør, utover det rent sikkerhets- og helsemessige, ikke inneholde begrensninger i den enkelte borgers rett til å inngå arbeidsavtaler på de betingelsene partene selv ønsker.

VELFERDSSAMFUNNET

Fremskrittspartiet mener at det er en offentlig oppgave å sikre en minimumslevestandard. Velferdsgoder må i større grad rettes inn mot dem som trenger dette. Dette kan blant annet gjøres ved økt bruk av behovsprøving. Dersom stadig flere velferdsgoder knyttes til arbeidstakerrollen, blir det ikke nok igjen til dem som av forskjellige grunner faller utenfor arbeidsmarkedet.

NATUR OG MILJØ

Det er både et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser.

Fremskrittspartiet vil stimulere til økonomisk vekst på en slik måte at våre grunnleggende ressurser som jord, luft og vann, bevares også for kommende generasjoner.

Fremskrittspartiet ser det som et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig skade på miljøet skal stilles til økonomisk ansvar for skaden.

GEN- OG BIOTEKNOLOGI

Fremskrittspartiet ser positivt på en fremtidsrettet, men etisk kontrollert bruk av genteknologi og biologisk forskning.

ØKONOMI

Fremskrittspartiet vil stimulere den enkelte til arbeidsinnsats og aktivitet gjennom en omlegging av skattesystemet til et flatere system og en reduksjon av skattetrykket. Inntekter som er nødvendige for å utføre nødvendige offentlige oppgaver, bør skaffes til veie ved at skattlegging i større grad baseres på forbruk, fremfor beskatning av resultat av arbeidsinnsats.

SKATTER OG AVGIFTER

Fremskrittspartiets vil arbeide for et lavest mulig totalt skattetrykk.

Skatte- og avgiftslovgivningen skal utformes slik at man i størst mulig grad unngår skattemotiverte disposisjoner. Skattesystemet skal være enkelt å etterleve for den enkelte skatteyter.

KAPITALMARKEDET

Kapitalmarkedet må være friest mulig, slik at kapitalen kanaliseres dit hvor den gjør størst nytte for seg.

Fremskrittspartiet vil at statsbankene skal konkurransestimuleres eller privatiseres for å fremme konkurransen, slik at alle brukere sikres likeverdige tilbud og lik behandling. I den grad staten opprettholder eierskap, skal dette gradvis overføres til Folketrygdfondet slik at bankene ikke styres av regjeringen.

FRIHANDEL

Fremskrittspartiet ønsker størst mulig frihandel.

FELLESOPPGAVER

Fremskrittspartiet mener at en del oppgaver må løses av det offentlige, men slike oppgaver må avgrenses klart. Av slike oppgaver nevnes:

FORSVARET

Fremskrittspartiet vil ha et sterkt forsvar med en likeverdig tilknytning til våre allierte i NATO, samt NATOs samarbeidspartnere. Forsvaret må være troverdig og effektivt.

Forsvaret må ha en struktur og utrustning som er tidsmessig og hensiktsmessig, og som setter Norge i stand til å reagere raskt og effektivt i krisesituasjoner.

UTENRIKSPOLITIKK

Det må føres en utenrikspolitikk basert på sikring av norske interesser. Det må legges vekt på et godt og tillitskapende forhold mellom Norge og våre NATO-allierte. Forholdet til utviklingslandene skal bygge på prinsippet om hjelp til selvhjelp. Frihandel med færrest mulig handelsbarrierer og en internasjonal økonomi basert på markedsøkonomiske prinsipper er på lang sikt den mest effektive utviklingshjelp. Statlig tvungen u-hjelp må avvikles. Fremskrittspartiet går inn for å støtte offentlig katastrofehjelp gjennom internasjonale og nasjonale organisasjoner.

RETTSSTATEN

Fremskrittspartiet ønsker et demokratisk samfunn med sterkt begrenset statsmakt. I Fremskrittspartiets liberalistiske ideologi står troen på enkeltmenneskets ansvarlighet sterkt.

Tanken om rettsstaten skal bygge på sikring av individet og dets rettigheter. Fremskrittspartiet bygger sin politikk på Grunnlovens prinsipper om enkeltmenneskets rettigheter og plikter.

Fremskrittspartiet går inn for en forenkling og oppdatering av det bestående lovverk både når det gjelder form og innhold, slik at det blir forståelig og anvendelig for folk flest. Lovene må utformes i tråd med folks rettsoppfatning.

RETTSSIKKERHET

Fremskrittspartiet legger vekt på å sikre enkeltmenneskets rettssikkerhet. Domstolene må være uavhengige institusjoner som skal settes i stand til å sikre rask og rettferdig behandling. Ethvert menneske har rett til trygghet mot at offentlige organer skal kontrollere privatlivet. Fremskrittspartiet vil derfor begrense bruk av overvåkning som virkemiddel, med unntak av i saker som vedrører rikets sikkerhet og alvorlig kriminalitet.

UTDANNING

Barn og ungdom skal ha rett og mulighet til utdanning og opplæring etter evner og anlegg. Den offentlige finansieringen skal følge eleven, som står fritt til å søke den undervisningsformen som eleven/foresatte foretrekker. Myndighetene skal gi offentlige og private opplæringstilbud likeverdige betingelser.

Skolen skal, sammen med hjemmet, bidra til å utvikle barn og ungdoms ansvarsfølelse, pliktfølelse, dannelse og selvtillit. Kvaliteten i utdanningen må ligge på et høyt internasjonalt nivå og sikres gjennom et uavhengig tilsyn.

SOSIALT ANSVAR

Fremskrittspartiets sosialpolitikk er basert på prinsippet om hjelp til selvhjelp. Syke og pleietrengende mennesker skal ha individuelle juridiske rettigheter til nødvendig medisinsk og annen behandling, samt pensjon finansiert gjennom folketrygden. Pensjonsytelsene bør være slik at behovet for særytelser bortfaller.

Fremskrittspartiet vil stanse utviklingen som går i retning av at offentlig ansatt personell overtar familiens naturlige sosiale funksjoner. Dette gjelder for eksempel oppdragelse av barn og ungdom, samt omsorg for eldre og syke. Sosial støtte bør gis til enkeltmennesker og ikke til grupper.

Sosiale rettigheter skal i hovedsak knyttes til statsborgerskap eller opptjente rettigheter.

SAMFERDSEL

Det er en offentlig oppgave å sørge for at landet til enhver tid har en moderne infrastruktur med et godt utbygd samferdsels- og kommunikasjonsnett som er tilpasset de krav samfunnet krever. Et slikt tilbud skal basere seg på at næringslivet og befolkningen skal ha effektive og trygge kommunikasjonsårer. Utbygging, drift og vedlikehold skal skje gjennom åpne anbud og konkurranse. Nye prosjekter skal oppfylle krav til høyest mulig kost/nytteeffekt for det samfunnet prosjektet skal betjene. Fremskrittspartiet aksepterer ikke bompengefinansiering av offentlige veier med mindre et flertall i de berørte kommuner i folkeavstemning har svart ja til det.

PENGEVERDIEN

Norges Bank skal ha hovedansvaret for å opprettholde en stabil pengeverdi og må derfor organiseres uavhengig av øvrige statsmyndigheter. Ansvaret for penge- og kredittpolitikken legges i hovedsak til Norges Bank.

STYKKPRIS

Fremskrittspartiet ønsker å finansiere enkelte grunnleggende samfunnsgoder med stykkprisfinansiering. Med stykkpris menes den prisen staten betaler per tjenesteenhet til den/de som utfører en tjeneste på vegne av det offentlige. Dersom særlige forhold tilsier det, kan stykkprisen variere.

En demokratisk rettsstat

TOLERANSE

Fremskrittspartiet vil fremheve at alle mennesker er født frie og likeverdige og skal ha like rettigheter, uavhengig av rase, kjønn, språk, religion, etnisk opprinnelse eller personlige oppfatninger.

Vår vurdering av andre mennesker må derfor bygge på hva de gjør, snarere enn på hvem de er eller hvilken bakgrunn de har. En persons egenskaper er knyttet til det enkelte menneske, ikke til hudfarge, religion eller opprinnelse. Alle mennesker er født forskjellige, og i et samfunn som bygger på likeverd, må vi respektere menneskers ulike egenart, kultur, holdninger, erfaringer og livsførsel.

Alternativet til mangfold er ensartethet, og en politikk for ensretting innebærer å legge føringer eller begrensninger på menneskers liv. En politikk for toleranse og respekt for mangfold åpner derimot for at vi som enkeltmennesker kan leve i tråd med vår individuelle egenart, at vi kan tro, mene og ytre det vi ønsker, velge mellom alternativer, søke å realisere våre personlige drømmer og la oss berike av de impulser mangfoldet rundt oss bringer med seg.

DEN ENKELTES FRIHET

Fremskrittspartiets politikk bygger på den liberalistiske idé som prioriterer alle menneskers rett til å leve som frie og selvstendige individer, så lenge de ikke uberettiget griper inn i andre menneskers rett til fri og selvstendig livsutfoldelse.

For Fremskrittspartiet er uttrykket: "Min frihet slutter der din begynner" en leveregel. Dette betyr at vi ønsker å tillate mennesker å leve sitt eget liv, så lenge det ikke går ut over andre. Dette gir stor grad av frihet, men er samtidig innskrenkende. Fremskrittspartiet aksepterer ikke at man kan leve ut sin kultur og religion hvis dette medfører krenkelse eller overgrep mot medmennesker. Da velger vi å forsvare det enkelte menneske mot den kultur, livsoppfatning eller religion som tillater at noen mister sin frihet. Det må alltid være hensynet til det enkelte mennesket og dets frihet og rettigheter som må være avgjørende for den politikk som føres.

Den demokratiske rettsstaten forutsetter både et demokratisk statsstyre og et markedsøkonomisk system. Bare et markedsøkonomisk system kan sikre den spredning av makt som en demokratisk rettsstat er avhengig av.

Fremskrittspartiet anser den stadig voksende stat og offentlige byråkrati som en trussel mot enkeltmenneskets utfoldelsesmulighet. Det offentlige må stå i et tjen­erfor­hold til innbyggerne.

Fremskrittspartiet mener at enkeltmennesket har visse grunnleggende rettigheter, og disse er:

PERSONLIG FRIHET

Mennesker eksisterer først og fremst som enkeltmennesker, og ikke som en kollektiv gruppe. Den enkelte har forstand og fri vilje, og må derfor ha styringsrett over sitt eget liv.

I spørsmål om aktiv dødshjelp stilles Fremskrittspartiets representanter fritt.

Som en del av den personlige frihet er personvernet vesentlig. Enkeltmenneskets rett til privatliv og personlig integritet må respekteres som en grunnleggende rettighet. Fravær av overvåkning er vesentlig i den enkeltes velferd. Fremskrittspartiet ønsker en lovgivning som i sterk grad ivaretar personvernet.

EIENDOMSRETT

Fremskrittspartiet anser eiendomsretten som et overordnet prinsipp og motsetter seg inngrep i den private eiendomsretten, slik som konfiskering og sosialisering. Ekspropriasjon kan kun godtas når dette er absolutt nødvendig. Videre skal ekspropriasjon bare gjennomføres mot erstatning slik at den private eiendomsbesitter ikke lider tap, det vil si til markedspris. Ethvert ekspropriasjonsvedtak skal kunne bringes inn for domstolene til overprøvelse, også for å fastsette erstatningens størrelse.

YTRINGSFRIHET

Fremskrittspartiet er motstander av forsøk på innskrenkninger i ytringsfriheten. Ytringsfriheten bør også omfatte reklamebudskap. Fremskrittspartiet vil fremheve den nødvendige sammenhengen mellom åndsfrihet og kulturell og materiell fremgang. Ytringsfriheten bør likevel avgrenses slik at den ikke skader personvernet og rikets sikkerhet.

VALGFRIHET

Den frie markedsøkonomien er en vesentlig betingelse for den enkeltes valgfrihet. Kun den enkeltes frie rett til å velge mellom alternative varer, tjenester og politiske idéer sikrer enkeltmenneskets frihet. Konsekvensene av egne valg er den enkeltes ansvar. Det frie markedet og demokratiet er derfor uløselig knyttet til hverandre, på samme måte som planøkonomi og diktatur ofte henger sammen.

Fremskrittspartiet vil:

STATSSTYRET

Norge skal fortsatt være et grunnlovsfestet monarki, der Regenten skal være nasjonens samlende symbol og statsoverhode. Stortinget skal være den lovgivende og bevilgende myndighet, og Regjeringen skal være det utøvende organ, men den må gå av når den ikke lenger har Stortingets tillit. Domstolene skal sikre at loven ikke anvendes i strid med Grunnloven, og at Regjeringen og offentlig forvaltning ikke gir pålegg uten hjemmel i lov.

Fremskrittspartiet mener at alle borgere av landet må ha stemmerett med lik verdi og betydning når det gjelder sammensetningen av Stortinget, og vil arbeide for en valgordning som kan realisere en slik målsetning.

Stemmeretten skal derfor være alminnelig, og ikke begrenset til bestemte etniske grupper. Fremskrittspartiet vil derfor avvikle Sametinget.

Altfor mange lover gir regjering og byråkrati vide fullmakter til å regulere og til å treffe skjønnsmessige vedtak. Dette gir byråkratiet for stor makt over det enkelte mennesket, og gjør det vanskelig for den enkelte å forutsi sin rettslige situasjon. Dommerne, også i Høyesterett, utnevnes i dag av regjeringen, i realiteten av ett eller flere politiske partier. Dette truer domstolenes uavhengighet.

Fremskrittspartiet vil at utnevnelser av dommere til Høyesterett skal godkjennes av Stortinget med to tredjedels flertall. Dommere i lavere rettsinstanser utnevnes av et kollegium administrert av Høyesterett.

Fremskrittspartiet vil være positiv til innføring av oppløsningsrett av Stortinget under forutsetning av innføring av investitur. Investitur er et krav om flertallsvotering for etablering av en ny regjering.

Fremskrittspartiet vil:

VALGORDNINGEN

Fremskrittspartiet ønsker å endre dagens valgordning slik at alle valg samles hvert 4. år. Dette innebærer at valg til kommunestyre, fylkesting, Sameting og Storting holdes samlet. En slik ordning vil gjøre det enklere for partiene å presentere sammenhengen i politikken på lokalt og nasjonalt nivå. Dette gir en mer effektiv valgordning når ressurser for gjennomføring av valg konsentreres til hvert 4. år. En slik endring av valgordningen kan også bidra til å øke valgoppslutningen.

MARKEDSØKONOMI OG DESENTRALISERING AV MAKT

Når Fremskrittspartiet har liberalismen som rettesnor i den økonomiske politikken, er det fordi markedsøkonomi er en nødvendig forutsetning både for den demokratiske rettsstat og den økonomiske velstand. Bare markedsøkonomi gir den maktspredning i samfunnet som kan forhindre for sterk maktkonsentrasjon som oppstår når politikerne og byråkratene som har makten i staten, også får makt over næringslivet.

Fremskrittspartiet går inn for at staten og andre offentlige organer kun skal ta seg av oppgaver som private ikke kan løse selv. Det offentlige forbruket må reduseres og byråkratiet bygges ned.

Fremskrittspartiet vil:

FOLKEAVSTEMNINGER

Fremskrittspartiet ser klare svakheter ved vårt demokrati. Det er ønskelig med et system der velgerne gjennom folkeavstemninger får direkte avgjørende beslutningsrett.

Innbyggerne skal kunne kreve saker avgjort ved folkeavstemninger ved at det samles inn underskrifter fra minst 10 % av de stemmeberettigede innbyggerne til støtte for kravet, eller ved at minst 1/3 av medlemmene i Storting, fylkesting eller kommunestyrer forlanger folkeavstemning.

Selv om folkeavstemninger i Norge foreløpig ikke er bindende for de besluttende myndigheter, skal Fremskrittspartiets representanter alltid følge resultatet av en slik avstemning.

Fremskrittspartiet vil:

LIKESTILLING

Fremskrittspartiet anser alle mennesker som likeverdige. Forholdet mellom kjønn, grupperinger og enkeltmennesker bør derfor tilpasse seg naturlig i arbeidsliv, fritid og privatliv, uten innblanding av offentlige organer. Fremskritts­partiet vil understreke at konkurranse gjør bedriftene interessert i å sikre seg så dyktige medarbeidere som mulig, uten hensyn til kjønn eller gruppetilhørighet. Konkurranse innenfor et fritt markedsøkonomisk system er derfor den beste garanti mot diskriminering.

Fremskrittspartiet vil:

KIRKE OG STAT

Fremskrittspartiet ser på den kristne kulturarv og kristne etikk som grunnleggende verdier i det norske samfunnet, og religionsfrihet som en grunnleggende rettighet for den enkelte.

Fremskrittspartiet mener at både samfunnet, kirken og staten er best tjent med et skille mellom kirke og stat, da en politisk styrt kirke mister sin nødvendige legitimitet. Et slikt skille bør gjennomføres så snart som mulig.

Fremskrittspartiet vil:

FRIVILLIGE ORGANISASJONER

Frivillige organisasjoner er en viktig del av samfunnet og bidrar til mangfold gjennom personlig engasjement. Velferdssamfunnet er avhengig av innsatsen til frivillige organisasjoner. Fremskrittspartiet vil legge til rette for at organisasjonene får flere inntektsmuligheter og anledning til å løse flere samfunnsoppgaver.

Lokalt selvstyre

LOKALPOLITISKE PRINSIPPER

Fremskrittspartiet vil styrke det kommunale selvstyret i kombinasjon med økt brukermedvirkning og delegering av makt ned til lokale politiske organer. Kommunene må selv ha muligheten til å kontrollere deler av sine inntekter og utgifter, og organisere sine tilbud på den måten de mener innbyggerne har størst utbytte av. I tillegg skal grunnleggende velferdsgoder som helsetjenester, sosialtjenester og utdanning sikres befolkningen uavhengig av kommunal økonomi. Disse oppgavene skal finansieres gjennom innføring av en differensiert stykkpris. Stykkprisfinansieringen skal være et statlig ansvar, men selve tjenesten og den administrative utførelsen skal leveres lokalt.

Innbyggerne i en kommune har rett til å styre seg selv i saker som primært er av lokal interesse, og som ikke ved annen lov er lagt til andre.

DAGENS SYSTEM

På tross av at en rekke saker som vedrører oppgavefordelingen mellom de forskjellige forvaltningsledd har vært oppe til politisk behandling, har det lokale selvstyret blitt sterkt svekket de siste 15 år. Det offentlige forvaltningssystem utvikler seg samtidig til å bli mer tungrodd og byråkratisk, og sannheten er at vi i dag er nærmere fem "forvaltningsledd" enn tre, noe som skaper ansvarspulverisering. Kommunene pålegges oppgaver av Stortinget uten at Stortinget sikrer finansielt grunnlag. Fremskrittspartier er derfor for at alle statlige reformer skal fullfinansieres. Dagens kompliserte kommunale inntekts- og fordelingssystem resulterer i meget uheldige og urettferdige utslag kommunene i mellom.

Fremskrittspartiet vil omorganisere offentlig forvaltning med sikte på en mer effektiv drift, en bedre forvaltning av ressurser og et bedre tilbud til innbyggerne.

REGIONAL STAT / STATLIG SEKTORPOLITIKK

Fremskrittspartiet mener fylkesmannsembetets rolle i dagens forvaltningssystem bør gjennomgås med tanke på avvikling. Embetet kan erstattes med en forvaltningsdomstol. På kort sikt bør fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn begrenses til legalitetskontroll.

I tillegg til at fylkesmannens embete er vokst, er det etablert en rekke byråkratiske statlige regionale institusjoner med betydelig innvirkning på det lokale, regionale og nasjonale demokrati.

Uavhengig av antall folkevalgte forvaltningsnivå, bør fremtidig oppgavefordeling i offentlig forvaltning rasjonaliseres og effektiviseres. Dette innbefatter også oppgaver som tilligger regional og statlig sektorpolitikk.

FYLKESKOMMUNEN

Den "nye" fylkeskommunen har ingen legitimitet, verken i folket eller hos nasjonale myndigheter. Fylkeskommunen har vært og er et unødvendig og fordyrende ledd i den offentlige forvaltning. Fylkeskommunens oppgaver kan med en annen organisering løses mer effektivt, og med et bedre resultat for brukerne.

Fremskrittspartiet har vært en pådriver for å nedlegge fylkeskommunene som forvaltningsenheter, Fremskrittspartiets intensjoner har alltid vært at fylkeskommunenes oppgaver kan overlates til primærkommunene, private og staten.

Dette er delvis gjennomført da fylkeskommunen ikke lenger har ansvar for finansiering og organisering av helsevesen, barnevern eller psykiatri. Finansieringen er nå flyttet til staten for å sikre et likeverdig tilbud over hele landet.

I samme periode har imidlertid den regionale stat og statlig sektorpolitikk vokst voldsomt. Tilsyn, direktorat, helseforetak, helseregioner og politidistrikt er eksempler på at staten svulmer, mens demokratiet pulveriseres.

Den statlige regionaliseringen gir ikke de optimale løsningene. Eksempelvis har ikke helseregionene og helseforetakene vist seg å være optimale løsninger. De enkelte sykehusene og institusjonene innen sosial omsorg bør derfor fristilles og få sine inntekter i form av en statlig stykkprisfinansiering som kan administrereres lokalt. Fritt valg av sykehus og institusjoner innen sosial omsorg bør være målet.

Fremskrittspartiet vil:

KOMMUNENE

Fremskrittspartiet vil styrke kommunenes selvstyre. Den enkelte kommune skal få bedre styring med egen økonomi ved selv å forvalte sine inntekter. Kommunene bør ikke bli pålagt oppgaver fra staten uten at finansieringen av disse er sikret. Kommunene skal også få større ansvar for økonomisk styring ved at statens økonomiske utjevning mellom kommunene reduseres og i større grad baseres på et objektivt, differensiert innbyggertilskudd.

For å sikre et likeverdig tilbud i hele landet vil Fremskrittspartiet overføre ansvaret for finansiering av skoler og institusjoner innen sosialomsorgen til staten. Finansieringen skal skje gjennom en direkte, differensiert stykkprisoverføring fra staten til den enkelte kommune eller driftsenhet, basert på de lovfestede rettigheter den enkelte innbygger har til helse, omsorg, sosiale tjenester og undervisningstjenester. Kommunene kan selv eie eller eventuelt overlate til private å eie og drive skoler og andre institusjoner.

Kommunenes øvrige oppgaver skal finansieres gjennom inntekter fra kommunal inntektsskatt, brukerbetaling og et objektivt innbyggertilskudd fra staten. Kommunene skal selv fastsette det kommunale skattenivået. Utover primæroppgavene helse, sosiale tjenester, omsorg og undervisning, ønsker Fremskrittspartiet å avvikle øremerking.

Fremskrittspartiet vil at kommunene skal legge forholdene til rette for etablering av bedrifter og arbeidsplasser. Person- og selskapsskatt er viktig i denne sammenhengen. Fremskrittspartiet mener derfor at selskapsskatten i stor grad bør tilfalle kommunene, slik at kommunene i større grad blir tjent med at bedrifter etablerer seg.

Utover helsetjenester, sosial omsorg og undervisning ønsker Fremskrittspartiet å gi kommunene frihet til i størst mulig grad å organisere og finansiere øvrige oppgaver slik de anser det mest hensiktsmessig, uten statlig innblanding.

Ved å frita kommunene for ansvaret for finansiering av helse, sosial omsorg og undervisning, vil Fremskrittspartiet gjøre planlegging og tilrettelegging til et mer sentralt ansvarsområde for kommunene. Dette vil gjøre det enklere for utbyggere av boliger, næringsliv, infrastruktur, servicetiltak, parker, idrettsanlegg og annen virksomhet.

Fremskrittspartiet mener at kommunesammenslåinger i noen tilfeller vil kunne gi bedre tjenester for innbyggerne. Fremskrittspartiet vil initiere en slik utvikling gjennom å sørge for utredninger om kommunesammenslåinger betalt av staten, og at alle midler kommunene frigjør beholdes fullt ut av kommunen. Avgjørelsen om det skal foretas en kommunesammenslåing kan tas av innbyggerne i de berørte kommuner, gjennom folkeavstemninger.

Staten må på eget initiativ kunne foreta en slik utredning, slik at kommunene og innbyggerne får reelle alternativer å forholde seg til. Fokus må være at oppgavene som kommunene skal løse, blir utført på en god og effektiv måte.

Kommunene bør kunne fatte endelige vedtak i plan- og reguleringssaker, uten inngripen fra overordnede myndigheter.

Fremskrittspartiet vil:

Markedsøkonomi for fritt næringsliv og velstand

Fremskrittspartiet arbeider for markedsøkonomi der den enkelte fritt kan operere innenfor generelle rammebetingelser trukket opp av myndighetene. Et velfungerende marked innebærer at forbrukerne i all hovedsak styrer tilbudet gjennom sin etterspørsel.

Et markedsøkonomisk system forutsetter fri adgang til markedene, uten konkurransebegrensende avtaler og samarbeid. Prisregulering og priskontroll blir dermed ideelt sett unødvendig fordi det vil være umulig for markedsaktørene å ta ut monopolistisk fortjeneste. Fremskrittspartiet ser det derfor som en viktig oppgave å avskaffe både offentlige og private monopoler, og mener det er en offentlig oppgave å sikre at fri konkurranse ikke ødelegges gjennom private eller offentlige karteller og monopoldannelser. Fremskrittspartiet ønsker derfor et sterkt og fristilt konkurransetilsyn.

Fremskrittspartiet arbeider for mest mulig internasjonal frihandel. Frihandel fører til konkurranse, lønnsom produktutvikling og fornuftig fordeling av ressurser, samt lavere priser. Proteksjonistisk politikk, med subsidiering av egenproduksjon, fører til at norsk næringsliv blir ensidig og dårlig tilpasset den internasjonale økonomi. Over tid kan proteksjonisme føre til sysselsettings- og distriktsproblemer. På lengre sikt lønner det seg derfor ikke å stenge utenlandske produkter ute fra det norske markedet.

Fremskrittspartiet vil føre en økonomisk politikk som legger til rette for økonomisk vekst. Høyere vekst gir høyere velferdsnivå for folk flest gjennom høyere disponible inntekter og et bedre offentlig tjenestetilbud. For å oppnå økonomisk vekst må det lønne seg å arbeide, slik at produktiviteten i samfunnet øker. Økt produktivitet oppnås også gjennom økte investeringer i norsk økonomi, og ved at den kapitalen og arbeidskraften som er tilgjengelig brukes mer effektivt.

Fremskrittspartiets politikk for økt vekst innebærer:

FINANSPOLITIKK

Stabil og lav inflasjon er en forutsetning for et konkurransedyktig næringsliv og en sunn økonomisk utvikling. Derfor må finanspolitikken innrettes slik at den bidrar til lav pris- og kostnadsvekst.

Veksten i offentlig sektor må holdes lavere enn veksten i privat sektor. Handlingsregelen for bruk av oljepenger begrenser det finanspolitiske handlingsrommet, først og fremst fordi den ikke forholder seg til hvor, når eller hvordan oljeinntektene brukes. Man skiller heller ikke mellom penger brukt til forbruk og penger brukt til investeringer. Fremskrittspartiet vil erstatte handlingsregelen med retningslinjer for hvor mye statens utgifter kan vokse med fra år til år avhengig av økonomisk vekst og inflasjon.

Fremskrittspartiet vil forandre prinsippene for budsjettering og regnskapsføring av statsbudsjettet og statsregnskapet ved å ta i bruk periodiseringsprinsippet som føringsprinsipp, også for alle statlige virksomheter. Flerårige budsjettkonsekvenser må synliggjøres gjennom flerårige, helhetlige budsjettfremskrivninger, og det bør fattes bindende flerårige budsjettvedtak for enkelte nærmere utvalgte prosjekter, virksomheter eller områder. En mer langsiktig budsjettering vil også gjøre det lettere å gjennomføre nødvendige og omfattende reformer, reformer som koster mye å gjennomføre i utgangspunktet, men som over tid vil gi store besparelser i de offentlige utgiftene.

Stabile rammevilkår er av vesentlig betydning for norsk næringsliv. Forutsigbarhet er nødvendig for å legge til rette for langsiktige investeringer i Norge. Fremskrittspartiet vil derfor endre Grunnlovens §75 med sikte på større grad av stabilitet og klarhet i politikken og i rammebetingelsene for norsk næringsliv.

Fremskrittspartiet vil også innføre et skarpere og mer entydig skille mellom innenlandsk etterspørsel og importetterspørsel. I statsbudsjettet behandles i dag enhver økt utgift over statsbudsjettet systematisk som om den har nøyaktig samme effekt på norsk innenriksøkonomi, uavhengig av på hvilken måte pengene brukes, og om de brukes i Norge eller i utlandet. Denne praksisen er et hinder for fornuftig pengebruk og en meningsfylt finanspolitisk analyse og debatt.

Fremskrittspartiet ser maktkonsentrasjon hos det offentlige som en trussel mot den enkeltes frihet. Fremskrittspartiet vil derfor at staten og andre offentlige organer skal konsentrere seg om oppgaver som enkeltmennesker, organisasjoner og bedrifter ikke kan løse selv. Det offentlige forbruk må effektiviseres og reduseres, særlig gjelder dette overføringer til private, fordi dette bidrar til å skape statsavhengighet.

PENGE- OG KREDITTPOLITIKK

Hovedmålet med pengepolitikken skal være å sikre lav og stabil inflasjon, da dette over tid også bidrar til stabil pengeverdi og kronekurs, noe som igjen er vesentlig for bedriftenes konkurranseevne. Fremskrittspartiet vil fortsette sitt arbeid for at Norges Bank skal bli uavhengig og selvstendig, og gjennom pengepolitiske virkemidler sikre lav og stabil inflasjon, uten innblanding fra politikere.

Fremskrittspartiet mener at penge- og kredittmarkedet skal reguleres av tilbud og etterspørsel i markedet, uten politiske reguleringer eller inngrep.

INNTEKTSPOLITIKK OG LØNNSDANNELSE

Velstand er ikke uten videre et produkt av politiske avgjørelser og ikke nødvendigvis basert på landets naturressurser, men fremfor alt et resultat av enkeltmenneskers daglige innsats i produktiv virksomhet. Arbeid er også et vesentlig grunnlag for allmenn trivsel. Fremskrittspartiet mener at det først og fremst er den enkeltes oppgave å skaffe seg arbeid, basert på egne forutsetninger og utdanning, samt markedets behov for arbeidskraft.

Fremskrittspartiet mener at sysselsettingen i hovedsak må konsentreres om verdiskapende arbeid. Et fritt arbeidsmarked fungerer ikke godt nok så lenge monopollignende organisasjoner inngår avtaler sentralt for arbeidstakere og arbeidsgivere. Arbeids-, lønns- og ansettelsesavtaler fungerer best dersom disse oppnås ved enighet mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne i den enkelte bedrift. Et slikt system vil bidra til at mange bedrifter kan unngå konkurs i nedgangstider fordi det også vil være i de ansattes interesse å bidra til dette gjennom midlertidige endringer av lønns- og arbeidsbetingelser.

Gjennom bedriftsmessige oppgjør vil lønningene i større grad tilpasses bedriftenes inntjeningsevne og føre til en bedre risikofordeling mellom arbeid og kapital. Ved redusert risiko vil kapitaleierne stille mindre krav til avkastning, og dermed investere mer slik at sysselsettingen øker.

Det er ikke en statlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet. Oppstår det et sterkt behov for enkelte typer arbeidskraft, dekkes dette best gjennom tilpassede lønnsavtaler ved at det tilbys høyere betaling for den type arbeidskraft det er knapphet på. En slik ordning gir også bedre yrkesrekruttering.

Fremskrittspartiet vil at det fortsatt skal knyttes betingelser til arbeidsledighetstrygden, slik at det kun er reelt arbeidsledige som har rett til slik støtte. Det må stilles krav til å ta ledig arbeid, selv om dette ikke nødvendigvis finnes i bostedskommunen eller er i samsvar med den lediges bakgrunn og utdanning.

Fremskrittspartiet vil at det skal lønne seg å arbeide. En dagpengemottaker som skaffer seg et deltidsarbeid, skal ha en avkorting i dagpenger. Avkortingen må imidlertid ikke være så stor at det vil lønne seg å forbli en passiv mottaker av dagpenger. Fremskrittspartiet vil revidere systemet for utbetalinger av dagpenger, slik at mottakeren motiveres til å skaffe seg arbeid.

Trygdemisbruk er en trussel mot dem som virkelig trenger trygdeytelser. Fremskrittspartiet vil gjennomgå regelverket med sikte på å redusere trygdemisbruk.

Fremskrittspartiet går inn for full organisasjonsfrihet, hvor retten til å være organisert skal stå like sterkt som retten til å være uorganisert. Fremskrittspartiet vil bevare streikeretten og lockoutretten som virkemidler i en konflikt mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Går arbeidstakere til streik, risikerer de at arbeidsplassen blir borte ved en konkurs, og det skal virke dempende på kravene. Arbeidsgivere kan også miste sin bedrift ved lockout, og vil derfor også være forsiktige. En slik balansemekanisme hindrer streik og lockout i utide, fordi kampmidlene i seg selv medfører en tapsrisiko for dem som benytter dem.

Det er imidlertid annerledes hvis bedriften er i en monopollignende situasjon eller arbeidstakerne er såkalt nøkkelpersonell med arbeidsoppgaver som gir dem en helt uforholdsmessig stor makt, som for eksempel flygeledere, leger, operatører i kraftstasjoner og så videre. Fremskrittspartiet mener det må vurderes å innføre begrensninger i streikeretten for arbeidskraft som reelt sett ikke løper noen risiko ved en streik, eller som rammer mange uskyldige ved en streik uten at det står i et rimelig forhold til omfanget og betydningen av tvisten.

Fremskrittspartiet mener også at de som streiker eller iverksetter lockout selv må ha avgjørende innflytelse. Det bør derfor lovfestes at ingen kan kreve streik av sine fagforeningsmedlemmer i bedrifter hvor det etter uravstemning er flertall mot streik. Hvis det gjennomføres landsomfattende streik ved et lønnsoppgjør, må den enkelte bedriftsklubb kunne reservere seg mot deltagelse.

Fremskrittspartiet vil:

SKATTER OG AVGIFTER

Tradisjonell skattepolitikk er i ferd med å utspille sin rolle fordi globaliseringen av økonomien i seg selv fører til at effekten av virkemidlet reduseres. Konkurransen om kompetansen er global, og ressursene går dit vilkårene er best. Fremskrittspartiet vil derfor endre skattesystemet slik at system og nivå blir internasjonalt konkurransedyktig, slik at det ikke fortsetter å være en alvorlig hindring for ny verdiskapning.

Fremskrittspartiet ønsker et skattesystem som folk flest vil respektere og som avspeiler det reelle finansieringsbehovet det offentlige har for å dekke fellesoppgavene. Et slikt system skal spore til innsatsvilje både hos personer og bedrifter, virke sparestimulerende og føre til best mulig utnyttelse av ressursene. Systemet må også være enkelt slik at innkreving av skatter ikke medfører for store kostnader.

Skatteinnkreving har også en fordelingspolitisk side, fordi skatt også skal sikre enkeltmennesker som av ulike årsaker helt eller delvis er ute av stand til å forsørge seg selv. Det er viktig at skattesystemet er utformet slik at det i størst mulig grad bidrar til at samfunnsøkonomiske disposisjoner også blir bedriftsøkonomisk lønnsomme. Fremskrittspartiet foretrekker et skattesystem som har lave skattesatser og få smutthull og fradragsordninger, fremfor et system med høye skattessatser og mange smutthull og fradragsordninger. Et slikt system vil også bidra til at bedriftene og enkeltmenneskene fokuserer på å tjene penger fremfor å bruke store ressurser på skatteplanlegging.

PERSONBESKATNING

Gjennom valg av utdanning, yrke, arbeidstid, overtid og ekstrajobber bør den enkelte kunne påvirke sin inntekt. Progressiv inntektsbeskatning reduserer den enkeltes lyst til å gjøre en ekstra innsats, for eksempel gjennom overtidsarbeid. Progressiv inntektsskatt hemmer folks interesse for å bedre fremtidig inntjeningsevne ved å skaffe seg utdanning, omskolere seg og flytte på seg. Høy inntektsskatt fremmer interesse for skatteunndragelser og disposisjoner som gir rett til skattefradrag.

Fremskrittspartiet mener inntektsfordelingen i samfunnet først og fremst skal være et resultat av den enkeltes frie valg til å verdsette arbeidsinnsats, inntekt og fritid, og vil ikke endre denne inntektsfordelingen gjennom progressiv beskatning. Fremskrittspartiet mener progressiv beskatning er spesielt urettferdig overfor personer som har satset mye tid og penger på egen utdanning. Slik beskatning rammer høye inntekter i enkelte år, uten at det tas hensyn til at livsinntekten kan være lav. Også rene samfunnsøkonomiske hensyn taler for lavere inntektsskatt. Progressiv inntektsskatt fører til store lønnsøkninger for å opprettholde lønnstakernes kjøpekraft under inflasjon. Dette bidrar til at inflasjonsbyrden og høy inntektsskatt veltes over på bedriftene i form av høye lønnskostnader.

Fremskrittspartiet vil innføre et flatere skattesystem med store minstefradrag som bidrar til at flere kan greie å leve av egen inntekt. Systemet skal også gradvis fjerne progresjonen i inntektsskatten, slik at det blir mer lønnsomt å arbeide en time ekstra, og slik at de aller høyeste bruttolønningene gradvis vil kunne gå ned.

En del av inntektsskatten skrives ut som pensjonspremier som gir rett til klart definerte alderstrygdytelser og uføretrygdytelser. Arbeidsgiveravgiften erstattes med en pensjonspremie.

Fremskrittspartiet vil styrke den private eiendomsretten, og kan derfor ikke akseptere formuesskatt og arveavgift. Slike skatter er i realiteten en dobbeltbeskatning. Formuesskatten fører til at bedrifter beskattes uten hensyn til om bedriften går med overskudd eller ikke, og den svekker det norske egenkapitalmarkedet.

På lang sikt skal kommunene gis fri beskatningsrett for utførelse av de få oppgaver kommunene vil ha ansvaret for når staten har overtatt finansieringsansvaret for helse, sosiale tjenester, omsorg og undervisning.

Så lenge progressiv inntektsskatt består, vil Fremskrittspartiet legge opp til at ektefeller fritt skal kunne velge å bli beskattet for halvparten av samlet inntekt hver. Dersom ektefellene ønsker det, skal altså ektefellenes samlede inntekter og fradragsberettigede utgifter kunne fordeles med en halvpart på hver, og med solidarisk ansvar for skatten. Slik ektefelledelt beskatning betyr da at begge lignes i klasse 1 med fullt person- og minstefradrag, og begge opparbeider samme pensjonspoeng.

BEDRIFTSBESKATNING

Fremskrittspartiet vil ha et skattesystem som motiverer til investering, vekst og nyskapning. Fremskrittspartiet ønsker et system for bedriftsbeskatning etter samme prinsipp som for personer, med et flatere og lavere skattenivå. En betaler da ikke skatt før midlene tas ut av bedriften, og det har ingen skattemessig betydning om det utbetales utbytte eller lønn. Skattesystemet bør etterstrebe likebehandling av de forskjellige selskapsformene.

AVGIFTER

Fremskrittspartiet vil at en rekke statsinntekter skal fremskaffes gjennom avgifter på ressursbruk både for bedrifter og personer, slik at deres interesser for verdiskapning stimuleres. Dette forutsetter et betydelig lavere skattenivå. Forandring må skje gradvis, for å sikre en forsvarlig tilpasning hos bedrifter og personer. Fremskrittspartiet ønsker et så enkelt system som mulig, men finner det nødvendig å tilpasse avgiftssystemet og avgiftsnivået til gjennomsnittet i Europa, fordi særnorske og høye avgifter både er konkurransevridende for næringslivet, og ikke minst inflasjonsdrivende. Særavgifter bør derfor begrenses og ha en særskilt begrunnelse.

Fremskrittspartiet mener også det skal være en reell sammenheng mellom gebyrets størrelse og ytelsen gebyret er betaling for. Dokumentavgift og tinglysningsgebyr er eksempler på avgifter som har utviklet seg til å bli en "melkeku" for staten, mer enn betaling for en faktisk tjeneste.

Fremskrittspartiet vil:

2. På sikt la kommunene fastsette sitt skattenivå.

4. Opprettholde enkelte og godt begrunnede særavgifter som betaling for en mottatt spesifikk tjeneste eller for en skade påført samfunnet.

6. At det skal være reell sammenheng mellom gebyrers størrelse og ytelsen gebyret er betaling for.

8. Arbeide for å oppheve lov om eiendomsskatt.

NÆRINGSFRIHET

Hovedoppgaven i nærings- og strukturpolitikken må være å øke verdiskapningen i næringslivet. Alle skal i utgangspunktet ha anledning til å etablere en ny bedrift uten tillatelse fra det offentlige eller fra private organisasjoners side. Fremskrittspartiet vil derfor arbeide for å fjerne og forenkle byråkratiske lover og bestemmelser som hindrer dette.

Hovedfundamentet i Fremskrittspartiets markedsliberalistiske politikk er at alle bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse, fordi dette også i praksis gir de beste samfunnsmessige løsninger. En betydelig reduksjon i skatte- og avgiftstrykket, effektivisering av offentlig tjenesteproduksjon, konkurranseutsetting av fellesskapets oppgaver, sterk reduksjon i offentlige utgifter og systematisk deregulering og avbyråkratisering vil være nødvendig for næringslivet og skape optimisme og utløse investeringslyst. På denne måten sikrer vi også norske arbeidsplasser i konkurranseutsatte bedrifter, noe som i sin tur bidrar med verdiskapning for det norske samfunnet.

Norge møter et skjerpet konkurranseklima internasjonalt. Strukturendringer hos handelspartnere, konkurranse fra land med lavere arbeidslønninger, virksomheter med annen bedriftskultur og myndigheter med bedre økonomisk forståelse medfører at virksomheter flyttes ut av landet. Skal Norge tiltrekke seg norske eller utenlandske investorer som vil satse på verdiskapning, må det innføres rammebetingelser i verdensklasse på områder det er mulig å innføre dette.

Globaliseringen av økonomien og store teknologiske endringer stiller norsk næringsliv overfor en helt ny konkurransesituasjon. I den globale økonomien er det størrelse, kapitalstyrke og kompetanse som er de kriterier som først og fremst bestemmer bedriftenes konkurransedyktighet. Her stiller næringslivet i små land som befinner seg i en geografisk utkant med en betydelig konkurranseulempe. For å møte disse utfordringene er det nødvendig med en mer aktiv næringspolitikk og en viss bruk av vår store statlige utenlandskapital for å styrke det norske kapitalmarkedet.

Både Irland, Finland og USA er eksempler på land hvor det har blitt ført en aktiv og målrettet næringspolitikk. Fremskrittspartiet vil ha en aktiv, helhetlig og effektiv næringspolitikk. Viktige områder er olje- og gassvirksomheten, energiproduksjon, industriell utnyttelse av naturgass, prosessindustrien, maritim virksomhet, fisk og sjømat og IKT-næringen. Norge har mange ledende kunnskapsbedrifter på disse områdene.

Med stadig sterkere internasjonal konkurranse om rammebetingelser, samt mer mobil kapital, er det viktig å føre en næringspolitikk som gjør det lønnsomt og attraktivt for bedrifter å drive sin virksomhet i og fra Norge. Med en feilslått politikk risikerer vi å miste både hovedkontorer og internasjonalt ledende kompetanse. Dette kan få betydelige negative konsekvenser for fremtidig verditilgang i Norge.

Uten nasjonalt eierskap av strategisk viktige bedrifter og kunnskapskilder vil Norge kunne miste kontrollen over sin økonomiske fremtid. For å unngå å komme i en slik situasjon må Norge føre en aktiv og målrettet næringspolitikk.

Fremskrittspartiet vil bidra til partnerskapsløsninger mellom staten og private, der staten bidrar til å stimulere private investorer til å satse på risikokapital og kompetanse på ny næringsutvikling. Eksempler er ordningen med såkornskapital og Argentum. Formålet er å styrke det privates rolle i norsk næringsliv i samarbeid med staten. Norge har god tilgang på forretningsidéer, men mangler ofte kompetanse til å gjennomføre dem. Særlig kommer Norge dårlig ut hva gjelder motivasjon til å starte nye bedrifter. Vi mangler effektive virkemidler for å drive nyskapningsprosjektene fra idéstadiet til et investeringsklart prosjekt. Derfor haster det med å opprette nye såkornfond der det stilles strenge krav til profesjonaliteten.

Det er også viktig å styrke tilgangen til risikokapital til prosjekter som befinner seg i en noe senere fase - venturefasen. Eksisterende ordninger på dette området må videreutvikles. Eksempelvis er Argentum AS organisert som fond-i-fond for å unngå at staten tar direkte eierandeler i bedrifter. Statlige fond som investerer i andre fond fjerner de reelle konkrete beslutningene om investeringer i enkeltselskaper lenger unna det politiske miljø og til et forretningsmessig miljø, og ordningen bør derfor utvides til andre offentlige fond for å skape et mer kapitalkraftig næringsliv i Norge.

Statens kapitalstyrke må benyttes slik at nasjonale eierinteresser og norsk næringslivs fremtidige utviklingsmuligheter styrkes. Et statlig strukturfond kan være ett av flere virkemidler som kan bidra til å støtte opp om private norske bedrifter som har behov for å øke sin finansielle styrke i forbindelse med omstruktureringer og/eller oppkjøp. Det kan også bidra til å sikre en langsiktig og bærekraftig norsk næringsstruktur som kan være konkurransedyktig i en globalisert verden med en del større børsnoterte selskaper med hovedkontor og forsknings- og utviklingsavdelinger i Norge. Et slikt fond må ha som mål å oppnå avkastning som over tid minst er på linje med andre private industrielle investeringer, og ha muligheter for å investere både i Norge og i utlandet i samarbeid med private norske eiere.

Fondet må videre organiseres slik at statens eierandeler ikke øker ytterligere. Det bør derfor utredes ordninger der staten gjennom et strukturfond kan bistå norske bedrifter gjennom lån eller co-investeringer; ordninger som ikke innebærer statlige eierandeler. Et slikt fond skal ikke være underlagt politisk instruksjonsmyndighet, men skal drives profesjonelt med klare vedtekter for fondets virksomhet.

En betydelig del av aksjekapitalen i bedrifter som er notert på Oslo Børs, er eid av staten og disponert av regjeringen via statsråder som generalforsamling eller som representant for staten som mindretallseier. Den makt som dermed er sikret regjeringen via eierskapsrollen er betydelig. Muligheten for sammenblanding av såkalte samfunnsinteresser og bedriftsøkonomiske rasjonelle interesser er i stor grad tilstede, og den er meget skadelig. Når staten gjør noe bedriftsøkonomisk uklokt, kan det hevdes å ligge samfunnsinteresser bak, og når det foretas disponeringer som kritiseres ut fra en samfunnsvinkling, kan det henvises til bedriftsøkonomiske årsaker. Dermed utvannes ansvaret fordi det alltid er en utvei fra kritikkverdige disposisjoner, og muligheten for maktmisbruk blir derfor stor.

Fremskrittspartiet mener at det for alle statlig eide bedrifter må klargjøres om eierskapet har et styringsformål eller et finansielt avkastningsformål. Enhver kombinasjon av disse to formålene avvises, idet det ene eller det andre må velges etter en reell og konkret begrunnelse.

Umiddelbart salg av statens eierandeler i alle selskaper, vil i dagens marked ikke ha norske kjøpere, da omfanget er for stort og norsk egenkapitalmarked for lite. Skattesystemet og andre statlig bestemte rammebetingelser sørger delvis også for at norskbasert virksomhet ikke er lønnsom nok til å være et preferert investeringsobjekt for det norske egenkapitalmarkedet.

Det er også stor mangel på store private norske finansielle investorer, i og med at de store pensjonsforpliktelsene er på statens hånd gjennom folketrygden, som i dag kun delvis er fondsbasert. Derfor mener Fremskrittspartiet at statens pensjonsforpliktelser og finansielle eierposisjon i norske bedrifter kan kombineres ved å overføre statlige aksjer i bedrifter til Folketrygdfondet, samtidig som dette fondet gradvis gis en mer normal fondsrolle overfor pensjonsutbetalingene i folketrygdsystemet. Når slike aksjer er overført, vil maktmisbruk av statens eiermakt fra de politiske myndigheters side være sterkt redusert, og maktspredning oppfylt. Ytterligere maktspredning kan oppnås ved å dele opp Folketrygdfondet i flere separate og selvstendige fond med egne styrer, administrasjon og eierporteføljer, men med samme forhold til at folketrygden disponerer avkastningen.

For å styrke Folketrygdfondets posisjon som reelt fond for pensjonsforpliktelsene kan også SDØE-andeler (statens direkte engasjement i Nordsjøen) overføres til Folketrygdfondet. Fondet skal som hovedregel ikke utøve aktivt eierskap i form av å delta som styremedlemmer og liknende i de bedrifter som fondet investerer i. Folketrygdfondets primæroppgave skal være å maksimere avkastningen av kapitalen, og fondet står således fritt til å selge sine andeler i bedrifter som utvikler seg i en retning fondet mener vil redusere avkastningen.

De nåværende statlige eierandelene er betalt av norske skattebetalere, og aksjene er skattebetalernes eller befolkningens eiendom som disponeres av myndighetene. I forbindelse med en omorganisering av disponeringen av det nåværende eierskapet av flere selskaper, vil Fremskrittspartiet også at en del av aksjene i slike selskaper skal kunne overføres direkte til norske borgere uten vederlag, slik at de reelle eierne selv kan disponere sine eierandeler. Dette vil også øke befolkningens kunnskap og interesse for det å være aksjonær og eier.

Fremskrittspartiet mener at staten flere ganger har vist seg å være en dårlig eier, da den ikke klarer å opptre som en aktiv og krevende eier som ønsker å maksimere selskapets verdier. Gjennom en omorganisering av eierskapet eller ved overføring av aksjer til befolkningen blir hovedproblemet løst.

Parallelt med fondssikring av fremtidige pensjonsforpliktelser er det nødvendig at politiske myndigheter legger forholdene til rette gjennom skatte- og avgiftspolitikk, lovgivning og øvrig regulering, for fremvekst av et stort og levende privat egenkapitalmiljø i Norge, som over tid sikrer fremvekst av nye arbeidsplasser og økonomisk vekst.

SUBSIDIER OG OVERFØRINGER

Ved å gjennomføre generelle og store skatte- og avgiftslettelser vil Fremskrittspartiet sette enkeltmennesket og bedrifter i stand til å greie seg selv uten subsidier. Det nåværende system med høye skatter og avgifter for alle, samtidig som de fleste mottar offentlig støtte på en rekke områder, må endres. Ved å innføre stadig flere spesielle støttetiltak styrer staten enkeltmenneskers valg av forbruksvarer og tjenester, samt næringslivets virksomhet. I tillegg skapes et stort og unødvendig byråkrati for å administrere ordningene. Fremskrittspartiet vil snu denne utviklingen slik at den enkelte får større valgfrihet, og slik at staten utnytter hver innkrevd skatte- og avgiftskrone mer effektivt. Bedriftene blir dermed også oppmuntret til å tilpasse seg kundenes behov fremfor å tilpasse seg statens støtteordninger.

Næringssubsidier bidrar dessverre også til å holde kunstig liv i bedrifter som ikke er lønnsomme, og som før eller senere vil gå konkurs. En gradvis avvikling av slike subsidier vil sammen med en bedring av generelle rammebetingelser bidra til lønnsomme og verdiskapende bedrifter som igjen er den beste garanti for sikre og stabile arbeidsplasser.

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER

Det er nødvendig med rammebetingelser som stimulerer til vekst og utvikling i små og mellomstore bedrifter, og norsk næringspolitikk har ikke tatt konsekvensene av disse fakta. Fremskrittspartiet vil arbeide for at rammevilkårene for de små og mellomstore bedriftene blir lagt bedre til rette. Det må erkjennes at små bedrifter ikke har de samme mulighetene og ressursene som de større til å forholde seg til et krevende offentlig byråkrati og den mengde påbud og bestemmelser som kun spesialister kan ha oversikt over. Fremskrittspartiet vil gjøre det enklere å starte, omstille, fornye og drive små og mellomstore bedrifter.

Globaliseringen av markedsøkonomien vil også innvirke på de små og mellomstore bedriftene i dette landet. Det er av den grunn særdeles viktig at det tilrettelegges for et konkurransedyktig norsk næringsliv, hvor de små og mellomstore bedriftene er bærebjelken.

Fremskrittspartiet vil:

1. Avvikle offentlige monopolordninger.

3. Forenkle og liberalisere plan- og bygningsloven.

5. Gå mot alle lover om inntekts- og utbyttereguleringer.

7. At skjemamengden reduseres, og at den offentlige forvaltning og lover og regler forenkles.

9. At søknader og henvendelser til det offentlige skal besvares innen fastsatte tidsfrister.

11. Etter hvert som Folketrygdfondets aksjeportefølje vokser, deles fondet opp i flere fond som holdes helt atskilt fra hverandre.

OLJE- OG GASSVIRKSOMHET

Petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står for betydelig sysselsetting i mange regioner, og bidrar til både industriell- og teknologisk utvikling av stor betydning. Olje- og gassressursene langs vår kyst representerer betydelige verdier for det norske samfunnet. Samtidig påvirkes verdiskapningen på norsk sokkel av rammebetingelsene for bransjen. Det er behov for stadig kompetanse og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået på norsk sokkel. Det er derfor viktig at petroleumssektoren har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.

Norsk oljepolitikk må stimulere til økt verdiskapning, lønnsomhet og konkurransekraft. Rammevilkårene må tilpasses denne målsetningen.

Fremskrittspartiet vil stimulere til konkurranse og høyt mangfold på norsk sokkel. Med større frihet og konkurranse kan selskapene gruppere seg mer optimalt for hver lisens, og dermed være i stand til å fortsette aktiviteter som ellers kunne blitt skrinlagt. Fremskrittspartiet vil derfor at det skal være enkelt for deltakerne å organisere seg i hver lisens og mellom lisenser.

Oljeindustrien må gis tilgang på nye prospektive arealer, også i nordområdene. Norsk petroleumsvirksomhet har foregått i 30 år med boring av over 1 000 brønner i Nordsjøen og 60 brønner i Barentshavet. Teknologi og miljøstandard har utviklet seg kraftig i denne perioden. Dette gir et forsterket grunnlag for en forsvarlig petroleumsvirksomhet i Lofoten og Barentshavet - innenfor de miljøstandarder som gjelder.

Dersom man skal få bedre utnyttelse av ressursene på norsk sokkel, så må skattesystemet bidra aktivt til å gjøre nisje- og haleproduksjon mer lønnsom, slik at vi øker levetiden på feltene og får en høyest mulig utvinningsgrad. I tillegg ønsker Fremskrittspartiet å forenkle dagens skatte- og avgiftssystem, blant annet ved å redusere særskatten på nye, marginale felt.

Fremskrittspartiet mener teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig for fremtidig verdiskapning for nasjonen og den globale konkurranseevnen i næringen. Forholdene må derfor legges til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- og kompetansemiljøene det har tatt tre tiår å bygge opp.

Så lenge staten er den desidert største aktøren på norsk sokkel, så må staten ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen. Fremskrittspartiet mener at det bør opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten i petroleumsrettet forskning. Slik teknologiutvikling har betydelige positive ringvirkninger for næringslivet for øvrig.

Fremskrittspartiet vil:

2. Tildele konsesjon for leting etter og utvinning av olje og gass i hovedsak etter auksjonsprinsippet.

4. Tilpasse skattesystemet til økt hale- og nisjeproduksjon og redusere særskatten på nye, marginale felt.

6. Gradvis redusere statens direkte eierinteresser i Statoil og andre oljeselskaper.

8. Opprette et energi- og petroleumsforskningsfond.

SKIPSFART

Skipsfart er en næring som befinner seg i et internasjonalt marked med sterk konkurranse. Norske myndigheter må derfor ikke legge hindringer i veien for fri konkurranse. Dessuten må norske myndigheter sikre at handelsflåten kan bidra til norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk som et nasjonalt bidrag til våre allierte og allierte forsterkningsoperasjoner, på samme måte som under den annen verdenskrig.

Fremskrittspartiet vil:

1. Gi norsk skipsfart internasjonal handlefrihet og internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår.

3. Legge opp rammebetingelser som fremmer vekst for norsk maritim virksomhet.

5. Gi norske sjøfolk samme rammebetingelser som sjøfolk i våre naboland.

7. Prioritere maritim utdanning og rekruttering av norsk ungdom til handelsflåten.

TJENESTEYTENDE NÆRINGER

De tjenesteytende næringer er den delen av norsk næringsliv som vokser mest. For at disse skal kunne utvikle sitt fulle potensial, er det viktig at etablerings- og konkurransehindrende ordninger fjernes.

Fremskrittspartiet vil liberalisere en rekke restriksjoner for handelsnæringen, herunder åpningstidsbestemmelser, konsesjons-, løyve- og bevillingsbestemmelser, samt restriksjoner på etablering og lokalisering av nye virksomheter. Fremskrittspartiet vil tillate fri eksport, fri import og fri omsetning av alle lovlige varer, og vil arbeide for å påvirke andre land til å oppheve sine importbegrensninger.

Norsk finansnæring er fortsatt underlagt særnorske og konkurransevridende rammebetingelser som hindrer nødvendig restrukturering og omorganisering. Fremskrittspartiet vil derfor arbeide for at norsk lovgivning og regulering i størst mulig grad harmoniseres med andre europeiske land.

Fremskrittspartiet mener at det ikke er en offentlig oppgave å drive bankvirksomhet og vil derfor gradvis selge statens direkte eierandeler i norske banker og finansinstitusjoner. Dette forutsetter en bedring av det norske kapitalmarkedet, slik at noen finansinstitusjoner har en norsk forankring.

Fremskrittspartiet vil:

3. At det offentlige skal kjøpe tjenester fra private der dette er lønnsomt, fremfor å produsere tjenesten selv.

5. Ikke akseptere pris- og avansereguleringer.

REISELIVSNÆRINGEN

Reiselivsnæringen er viktig for sysselsetting og verdiskapning i hele landet, og særlig i distriktene. Norsk reiseliv har et stort potensial for vekst, ikke minst fordi Norge har særegne kvaliteter i form av spennende natur og kultur som burde fremstå som attraktivt for den moderne turist. Fremskrittspartiet mener at denne næringen i langt større grad må på den næringspolitiske agendaen slik at rammebetingelsene kan forbedres.

Fremskrittspartiet vil:

INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI (IKT)

Norge endrer karakter fra å ha vært et industrisamfunn til å bli et kunnskapssamfunn. IKT vil i denne sammenheng være et viktig satsningsområde, både med hensyn til hva vi skal finansiere vår velferd med i fremtiden, og for å effektivisere og rasjonalisere offentlig sektor.

Grunnlaget for velferdssamfunnet er en solid økonomisk vekst. Forskning og utvikling (FoU) er svært viktig i forhold til mange av de utfordringene som næringslivet og samfunnet vil stå overfor i årene fremover. Kunnskap blir den nye slagmarken for nasjoner, bedrifter og individer. Det bør legges til rette for et økt samspill mellom næringslivet og forskningsmiljøene, samt at forskningsresultater i større grad bør kunne tas i bruk til fordel for nasjonale arbeidsplasser som skaper verdier i et globalt miljø.

IKT vil i stadig økende grad påvirke norsk økonomi og næringsliv. Gründerbedrifter må stimuleres gjennom et skattesystem som også ivaretar IKT-bedriftenes behov. Gründerbedriftenes gode idéer samt vilje og evne til å satse, bør stimuleres til utvikling av levedyktige produkter.

Fremskrittspartiet ønsker et kunnskapssamfunn, hvor satsning på IKT er helt sentral. Dette betinger økt satsning på infrastruktur og økt satsning innenfor undervisningssystemet (grunnskole, videregående skole, høyskole og utdannelse av lærere). En satsning på IKT krever også at dagens skattesystem og rammevilkår for næringslivet endres, slik at innovasjon og nyskapning blir satsningsområder i den private sektor. IKT og elektronisk handel er i utgangspunktet lite avhengig av lokalisering, og kan i prinsippet etableres i et hvilket som helst land. Dette gjør denne næringen særlig utsatt for "skatteflukt". Det er derfor viktig å i større grad harmonisere det norske skatte- og avgiftssystem med internasjonal praksis, slik at Norge fremstår som næringsvennlig for utenlandske investorer, konsern og bedrifter.

Norge skal bli et informasjonssamfunn for alle. For å kunne nå et slikt mål må vi satse på innovasjon og vekst i privat sektor, full sysselsetting, regional utvikling, demokrati og muligheter for alle, høy livskvalitet i alle faser av livet og effektiv offentlig forvaltning.

IKT kan også misbrukes. Uendelige mengder informasjon kan komme i gale hender dersom systemene ikke er sikre nok. Jo mer vi baserer oss på IKT, desto større risiko løper vi. IKT trenger derfor sikkerhetssystemer som kan sikre sensitiv informasjon. Fremskrittspartiet vil verne om enkeltindividets rett til privatliv.

BREDBÅNDSNETT

Satsning på elektronisk kommunikasjon krever utbygging av digitale høyhastighetsnett med stor båndbredde over hele landet. Utviklingen av teknologisentre, næringsparker og bruk av fjernarbeid i distriktene legger ytterligere press på det digitale nettet. En satsning på disse forutsetter at det legges til rette for at store mengder elektronisk informasjon kan sendes raskt gjennom nettet. Utbygging av bredbåndsnett er en nødvendig forutsetning for å kunne satse på allsidige kunnskapsbaserte tjenester over hele landet.

Fremskrittspartiet anser det som naturlig at private aktører og investorer blir hovedansvarlig i utformingen av landets nye "veisystem", som denne elektroniske kommunikasjonen til slutt vil utgjøre. Statens rolle i denne prosessen bør i hovedsak være som tilrettelegger og regulator. Det er særdeles viktig at det er konkurranse om leveransene over infrastrukturen, noe som må sikres gjennom statens rolle som regulator. For en del områder av landet er det uforholdsmessig dyrt å bygge ut bredbånd, Fremskrittspartiet vil likevel legge til rette for at en slik utbygging skjer.

Fremskrittspartiet vil:

JORD- OG SKOGBRUK

Fremskrittspartiet ønsker en landbrukspolitikk der man går fra politisk styring over til å anse bonden som en selvstendig næringsdrivende. En landbrukspolitikk hvor dette skal kunne realiseres, krever en radikal endring på flere områder.

Fremskrittspartiet ønsker et fritt landbruk som gir den enkelte produsent et reelt valg til produksjon innenfor de rammer som markedet, egeninteresser og økonomi setter.

Norske produsenter skal kunne utnytte de naturgitte fortrinn, og derved skaffe norske og utenlandske forbrukere tilgang på ulike norske landbruksprodukter med særlige kvaliteter og til konkurransedyktige priser. En slik politikk øker konkurransen i stedet for å motvirke den.

Fremskrittspartiets landbrukspolitikk reflekterer stor og velbegrunnet tillit til norske bønders evne til å erobre eksportmarkedet med nisjeprodukter, dersom internasjonal matvarehandel liberaliseres ytterligere via EØS-prosessen eller gjennom WTO (World Trade Organization).

Norske restriksjoner på driftsformer må liberaliseres slik at bønder blir likestilt med det øvrige næringsliv. Støtteordninger og reguleringer må gradvis reduseres, eventuelt kombineres med kompensasjonsordninger som i en periode gir støtte til dem som på en negativ måte blir vesentlig berørt av endringer i landbrukspolitikken. Det samme bør gjelde for skatter og avgifter, slik at produsentene kan konkurrere på like vilkår, uten annen innblanding fra det offentlige enn hva som måtte fremkomme av helse- og miljøkrav, samt krav til dyrevern.

Det må bli en friere omsetning av matvarer, blant annet ved at samvirkeorganisasjonenes monopolstilling og særordninger, samt andre konkurransehindrende ordninger, fjernes. Da vil den enkelte produsent stå fritt til å levere sine varer til den som tilbyr de gunstigste betingelsene. Den enkelte produsent skal selv kunne velge om produktene skal selges direkte til forbruker, kjede eller til videreforedling.

Fremskrittspartiet konstaterer at det er en etterspørsel etter økologisk produserte landbruksvarer. Derfor er det viktig for norske bønder å se markedsmulighetene ved økologisk produksjon blant annet for å kunne styrke sin stilling i et mer konkurranseutsatt marked. Alle produkter som tillates importert og omsatt her i landet, må også tillates produsert i Norge. Alle landbruksvarer bør merkes med opprinnelseslandet og produsentkode.

Fremskrittspartiet ønsker et klart skille mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk.

En fremtidsrettet jordbrukspolitikk må sikres ved å styrke den private eiendomsretten. Fremskrittspartiet ønsker en generell liberalisering, slik at alle landbrukseiendommer skal kunne selges og kjøpes fritt til markedspris når selger og kjøper er enige. Dette medfører blant annet at prisreguleringen på landbrukseiendommer fjernes.

Fremskrittspartiet ønsker en sterk forenkling av lov- og regelverk som gjelder for omsetning av landbrukseiendommer. Odelsloven og konsesjonsloven må fjernes i sin nåværende form.

Odelsretten, slik den i praksis fungerer i dag, bygger på prinsippet om at eiendommen tilhører slekten, og ikke det enkelte menneske som til enhver tid eier eiendommen. Fremskrittspartiet ønsker derfor å oppheve odelsretten.

En klar forutsetning for at næringsmiddelindustrien skal overleve, er likebehandling og strenge tiltak mot monopoler, både offentlige, halvoffentlige og private. Det må også legges stor vekt på at denne industrien må få de samme konkurransevilkår som jordbruksbasert næringsmiddelindustri i andre land.

Dagens produksjonskvoter og reguleringseksport virker konkurransehemmende og hindrer et fritt og konkurransefremmende marked. Det bør derfor legges til rette for en åpen og fri konkurranse for landbruksprodukter ved at reguleringene oppheves.

Fremskrittspartiet vil:

DYREVERN

Norge bør opprettholde og håndheve en streng lovgivning som sikrer en hensynsfull behandling av dyr.

Fremskrittspartiet vil begrense omfanget av dyreforsøk, og arbeide for åpenhet omkring metoder og etisk standard i denne sammenheng. Det er dessuten slik at mange av de forsøk som tidligere var uunnværlige, nå kan erstattes av moderne datateknologi.

Fremskrittspartiet vil arbeide for at husdyr får gode levevilkår og for at det innføres så humane slaktemetoder som mulig.

REINDRIFT

Fremskrittspartiet mener at reindrift må behandles som annen næringsvirksomhet. Næringen bør utøves så fritt som mulig, og det offentlige ansvar bør begrenses til en fornuftig ressursforvaltning av offentlige beite­marker.

Fremskrittspartiet vil:

MARINE NÆRINGER

Den tradisjonelle fiskerinæringen og oppdrettsnæringen har stor betydning for verdiskaping, sysselsetting og bosetting i Norge. Med vår lange kyststripe og tre ganger så store havområder som landområder, rår Norge over enorme, fornybare ressurser. Det ligger derfor store muligheter knyttet til den marine næringen forutsatt at vi er i stand til å forvalte ressursene og kystarealene på en fornuftig måte.

FISKERI

Fiskeriressursene er vår felles eiendom. Det må derfor fastsettes totalkvoter for de ulike fiskeriene slik at ressursene forvaltes med sikte på langsiktig og bærekraftig avkastning. Fremskrittspartiet ønsker å sikre en optimal utnyttelse av fiskebestander. Dette kan blant annet gjøres gjennom omsettelige kvoter og tilrettelegging for et tett samspill mellom bedrifter, bransjer, forskningsmiljøer og andre aktører.

Bærekraftig beskatning av ressursene forutsetter internasjonalt samarbeid og avtaler. Norge må derfor bidra til å sikre avtaler og effektiv kontroll mot uregulert fiske og overbeskatning i internasjonalt farvann. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med kvotene.

Fremskrittspartiet erkjenner at det er nødvendig med visse reguleringer av fiskeriene. Fremskrittspartiet ønsker en reguleringsmodell med mest mulig forutsigbarhet. Dette vil gi stabilitet og danne grunnlag for en bedre planlegging innen næringen. En slik stabilitet vil oppmuntre til langsiktige investeringer for industrien, fiskerne og fiskebåteierne. Fremskrittspartiet ser nytten av å ha en variert fiskeflåte og anser mangfold, nærhet, fleksibilitet, finansielle ressurser og stabile rammebetingelser som positivt for konkurransen, og vil legge til rette for dette.

Fremskrittspartiet vil:

OPPDRETT

Fremskrittspartiet mener at oppdrettsnæringen har store muligheter for økt ekspansjon og verdiskaping gjennom oppdrett på nye arter og større grad av videreforedling. Fremskrittspartiet mener det er for strenge vilkår for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett, og at dette virker negativt for næringen. Fremskrittspartiet mener derfor primært at konsesjonsordningen skal fjernes. Fremskrittspartiet mener at begrensningene kun skal være de som følger av forurensning og veterinærhensyn. Subsidiært må konsesjonsvilkårene liberaliseres og konsesjonsmyndigheten overføres til den enkelte kommune.

Fremskrittspartiet ønsker en ekspansiv oppdrettsnæring som produserer produkter av høy kvalitet. For at produksjonen skal skje på en mest mulig miljømessig måte, er det nødvendig at havbrukene er spredd langs hele kysten. Fremskrittspartiet vil arbeide for at de kommuner som har naturgitte forhold for havbruk/oppdrett skal legge til rette for slik næringsvirksomhet.

Dagens reguleringer med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge. Fremskrittspartiet vil derfor overlate til den enkelte næringsdrivende å bestemme størrelse på eget anlegg, så lenge ikke veterinær- og forurensningshensyn tilsier noe annet.

Fremskrittspartiet ønsker også å skille mellom konsesjoner for laks og ørret. Fremskrittspartiet mener videre at det må legges til rette for oppdrett av andre marine arter enn laks og ørret. Dette være seg for eksempel kveite, torsk, skjell og piggvar med mer. Fremskrittspartiet mener derfor at det er viktig å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæringen.

Forholdene for næringen må tilrettelegges på en måte som muliggjør en målrettet satsing på miljøforbedringer. Økt teknologiutvikling vil på sikt gi store økonomiske og miljømessige besparelser. Det må settes større sikringskrav til oppdrettsanlegg for å sikre mest mulig rømmingssikre anlegg. Rømming av oppdrettsfisk bør behandles på lik linje med punktutslipp etter forurensningsloven. Dette vil føre til bedre internkontroll og bedre sikring mot rømming.

Fremskrittspartiet vil:

KYSTVAKTEN

Fremskrittspartiet vil arbeide for å opprettholde og videreutvikle en god og effektiv kystvakt. Økt oljetransport langs norskekysten har ført til at en bør vurdere å innføre soner for skipstrafikken; disse skal overvåkes av Kystvakten. I tillegg bør Kystvakten gis lovhjemmel til å gripe direkte inn overfor skip som kan være en miljøfare.

Kystvakten må styrkes og ha et samlende ansvar for kontroll og trygghet på havet, samt ansvaret for miljøproblemer i tilknytning til havområdene.

Fremskrittspartiet vil:

SJØPATTEDYR

Fremskrittspartiet ser viktigheten av sjøpattedyrene sel og hvals rolle i havets økosystemer. Men som andre levende ressurser må overskuddet i disse bestandene beskattes. Det må legges til rette for økt uttak av av sel- og hvalbestandene, for igjen å kunne øke bestanden av matfisk. Bestanden av sel blant annet i Aust- og Vestisen er nå blitt så stor at den er i ferd med å bli en trussel for enkelte fiskebestander. Det må være et nivå på selfangsten som forhindrer slike tilstander. For å kunne øke uttaket av matfisk ønsker Fremskrittspartiet å stimulere til bygging av selfangstfartøy, gjennom å tildele deler av økt totalkvote til disse. Det forutsettes at fangsten skjer på en human måte. Fremskrittspartiet vil arbeide for å få en avtale med Russland om reduksjon i selbestanden i Austisen.

Fremskrittspartiet vil:

KONGEKRABBE

Fremskrittspartiet ser med uro på at stadig nye områder innvaderes av kongekrabbe. Det må derfor så raskt som mulig gis adgang til utvidet kommersiell fangst av kongekrabbe. Kongekrabben er en viktig ressurs og bør derfor utnyttes.

Fremskrittspartiet vil:

KUNNSKAP

Forskningsinnsatsen på bestandsutvikling må bli bedre, og det må settes av midler som kan gi økt kunnskap for å regulere forholdet mellom uttak av sjøpattedyr og fisk. Forskning for å bidra til bedre produktutvikling for å få utnyttet potensialet i fiskerinæringen og se nye anvendelsesområder for fiskeressursene bør styrkes.

Muligheten for fortsatt vekst innenfor maritim sektor er stor. Norge har innenfor havbruk et konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner. For at Norge fortsatt skal være ledende på dette feltet, må kunnskapsutviklingen økes gjennom økt fokus på kommersialisering og verdiskaping ut fra havets biologiske mangfold.

VETERINÆRKONTROLL

BY OG LAND

Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av den høye verdiskapningen som finner sted i distriktene, og vil derfor legge forholdene til rette for økt utbygging av infrastruktur, både for å bidra til at avstanden til markedene ikke blir en for kritisk konkurransefaktor for bedriftene, og for å sørge for en sikrere og raskere fremkommelighet for folk bosatt i distriktene. Det er ikke et mål i seg selv å fastfryse et bosettingsmønster uten hensyn til endringer i næringsgrunnlaget, men Fremskrittspartiet mener derimot at næringsutvikling og arbeidsplasser er en forutsetning for bosetting.

Fremskrittspartiet går selvsagt inn for at enhver innbygger skal ha rett til å slå seg ned hvor som helst i landet som arbeidstaker eller næringsdrivende, men at man ikke nødvendigvis har krav på alle ytelser som naturlig oppstår der folketettheten er større. Fremskrittspartiet ønsker en distriktspolitikk basert på mest mulig generelle og markedsbetonte virkemidler, og mener at den mest effektive form for distriktspolitikk ligger i et fritt arbeidsmarked hvor bedriftene naturlig etablerer seg der det er best tilgang på råstoff og ledig arbeidskraft. En naturlig bosetting hindres i dag av omfattende tariffavtaler i privat sektor og stive lønnsregulativer i offentlig sektor. Distriktspolitikken må ikke være selektiv i den forstand at det gis støtte til enkeltbedrifter og spesielle næringer utpekt av politikere og byråkrater.

Den beste formen for distriktspolitikk vil være at bedriftene får beholde en større del av sin egen verdiskapning.

Fremskrittspartiet vil:

Miljø og energi

Norge er et land med en unik natur og et enestående naturlandskap. Det er både et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets natur og naturressurser. Vern av unike naturlandskap innebærer også ivaretakelse og forvaltning av dyr og planteliv.

Fremskrittspartiet vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensyn til grunnleggende ressurser, som for eksempel jord, luft og vann. En slik bærekraftig vekst er ikke et statisk nivå, men endrer seg over tid avhengig av naturlige endringer og teknologisk utvikling. Det legges vekt på at myndighetene inntar en dynamisk forvalterrolle, og ikke fremstår som en museumsvokter.

Fremskrittspartiet ønsker et samfunn bygget på mest mulig frivillighet og færrest mulig reguleringer. I et slikt samfunn skal det være lovverkets viktigste oppgave å hindre at noen skader andres liv eller eiendom. Fremskrittspartiet vil gjøre dette synet gjeldende også i miljøpolitikken. Miljøvernlovgivningen må bygge på sentrale prinsipper som likhet for loven og vern mot krenkelser av folks liv, helse og eiendom.

Hovedutfordringen ligger i å mobilisere hele bredden av privat og offentlig sektor til handling. Strategier som virker med markedskreftene i en fornuftig markedsøkonomi, vil sannsynligvis være de strategier som lykkes først.

Forbrukerne kan være med på å styre utviklingen i miljøvennlig retning ved å etterspørre miljøvennlige produkter. For at dette skal virke effektivt, må det settes regler for produktmerking.

Offentlig sektor kan gjennomføre en rekke endringer innen miljø, særlig miljøtiltak som i seg selv er lønnsomme. Det offentlige bør legge til rette for at forbrukeren får mulighet til å være miljøvennlig både når det gjelder tilgjengelighet til avfallsortering og -resirkulering og det å handle miljøvennlig. Det må også legges til rette for at dette skal lønne seg for hver enkelt.

NATURVERN OG FRILUFTSLIV

Muligheten for naturopplevelser er viktig for folks naturforståelse og miljøengasjement. Fremskrittspartiet ønsker å sikre at flest mulig nordmenn lett kan få tilgang til skog og mark, med de muligheter allemannsretten gir.

LANDSKAPSVERN OG NASJONALPARKER

Fremskrittspartiet er positiv til opprettelse av viltreservater, naturparker og lignende. Ved opprettelse av verneområder skal myndighetene legge til grunn prinsippet "Vern gjennom bruk". For eksempel må restriksjoner på atferden i nasjonalparkene kun være utformet for å hindre ødeleggelse av naturgrunnlaget. Med andre ord må det ikke legges restriksjoner på aktiviteter som har til hensikt å øke tilgjengeligheten og bruken av naturparkene, men som ikke påfører naturen varig skade.

Det bør primært være offentlige eiendommer som avsettes til nasjonalparker og verneområder, alternativt private eiendommer etter avtale med det offentlige. Dersom man ønsker å båndlegge privat jord, må full erstatning gis i henhold til markedspris eller makeskifte mot nærliggende statlig eiendom.

FRIVILLIG VERN

En forsvarlig forvaltning av naturområdene sikres best av den private eiendomsretten. Private grunneiere har personlig interesse av å forvalte sine eiendommer i et langsiktig perspektiv, slik at verdiene holdes i hevd gjennom hele livsløpet og kan overlates til neste generasjon i minst like god stand som i dag. Fremskrittspartiet vil arbeide for at lovverket (friluftslov, skoglov) forandres slik at det blir enklere å legge ut privateide områder for frivillig vern. Dette betyr at driftsplikten må fjernes. Dette vil i tillegg gi grunneierne større handlefrihet i forhold til egen eiendom.

Fremskrittspartiet kan tenke seg ordninger der offentlige naturparker settes bort til forvaltning av private interesser innen turistnæringen.

ALLEMANNSRETTEN

Fremskrittspartiet er tilhenger av allemannsretten. Allemannsretten gjelder i hovedsak ferdsel i utmark der du kan:

I de aller fleste tilfeller er det ikke noen konflikt mellom allmennhetens ønske om fri ferdsel og vernet om grunneiers eiendomsrett. Allmennheten har et ansvar for å ferdes på en hensynsfull måte - både overfor miljøet og overfor grunneiere og rettighetshavere. Grunneieren har på sin side et ansvar for at det ikke legges hindringer i veien for den frie ferdsel. Både grunneiere og allmennheten har felles ansvar for å motvirke konflikter. Konflikter bør løses lokalt i samsvar med nasjonale lover og forskrifter, og lokale tilpasninger.

For jakt og innenlandsfiske bør det fortsatt betales avgift til grunneier i form av fiskekort og jaktkort som i dag. Når det gjelder allemannsrettens grense mot innmark og privat sfære, bør imidlertid grunneiers interesser sikres bedre enn det som er praksis i dag. Fremskrittspartiet vil også sikre at det er tilstrekkelig med strandsone tilgjengelig for allmennheten, men med full ivaretakelse av den private eiendomsretten.

Fremskrittspartiet vil foreta en kritisk gjennomgang av nivået på, og systemet med offentlige avgifter på jakt og fiske.

ROVDYR

Fremskrittspartiet ser det som viktig og verdifullt å ha et rikt plante- og dyreliv. I Norge bør det opprettholdes en rovdyrbestand av ulv, jerv, bjørn og gaupe. Forvaltningen av denne må sikres på lokal basis, og kjerneområdene for rovvilt må således avvikles. Videre må det pålegges staten å gi erstatning for skade som rovdyr påfører eiere av husdyrbestander.

Fremskrittspartiet vil arbeide for at det skal bli enklere å få fellingstillatelser på rovdyr, samt at rovdyrforvaltningen legges til folkevalgte organer på kommunalt/regionalt nivå.

JAKT OG FANGST

Fremskrittspartiet er tilhenger av en bærekraftig beskatning av naturressursene. Fremskrittspartiet mener at fangst på sel og hval bør tillates dersom bestandene er levedyktige ut fra faglige vurderinger foretatt av miljømyndighetene. Det samme må gjelde for rovdyr.

Fremskrittspartiet mener at det er viktig å beholde en sterk villaks stamme. Våre lakseelver og beskatningen av villaksen er av samfunnsøkonomisk verdi, samtidig som den også har stor næringsverdi i lokalsamfunnet. Fremskrittspartiet vil derfor øke innsatsen for å behandle smittede vassdrag.

Fremskrittspartiet vil:

FORURENSNING

Med forurensning mener vi hovedsakelig utslipp av stoffer i jord, luft eller vann, og som skader helse eller eiendom. Støy som påfører andre ulempe, er også en form for forurensning. Nesten all menneskelig aktivitet medfører større eller mindre grad av forurensning. Det er derfor folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette hvilket forurensningsnivå som er akseptabelt. Offentlige midler til å redusere forurensning skal benyttes der pengene gir best resultater, og der det er reelle miljøproblemer. Tiltak som skal begrense forurensningen, må ivareta to krav: For det første skal de være effektive, og for det annet skal de ivareta prinsippet om likhet for loven.

Forurensning kjenner ingen landegrenser. En vesentlig del av forurensningen i Norge skyldes utslipp fra andre land. Norge må i internasjonale fora arbeide for avtaler som registrerer og begrenser slik forurensning. Dette må gjøres på en slik måte at Norge ikke ensidig skal ta belastningen ved internasjonale tiltak. Ett mål er at erstatningsplikt skal kunne komme til anvendelse. Fremskrittspartiet mener det bør opprettes en egen internasjonal særdomstol for miljøsaker, underlagt den internasjonale domstolen i Haag.

Et samfunn bør bygges på størst mulig frivillighet og minst mulig reguleringer. Men miljøvernet må også forankres i et strengt lovverk. Fremskrittspartiet støtter forurensningsloven og vil at lovverket skal utformes slik at dersom det er fare for miljøskade grunnet svakt lovverk, må dette kunne endres for å kunne forhindre skade på mennesker og miljø. Ellers skal det være lovverkets viktigste oppgave å hindre at noen skader andres helse og liv eller eiendom.

UTSLIPP

Fremskrittspartiet mener at prinsippet om at forurenseren skal betale, skal være gjeldende. Det er oftest forurenseren selv som har økonomisk fordel av den skadevoldende virksomheten, enten denne er lovlig eller ulovlig. Prinsippet er således et økonomisk konsept som skal føre til at miljøkostnadene blir en del av produksjonskostnadene. Samtidig er det viktig at norsk næringsliv ikke påføres sterke konkurransemessige restriksjoner som medfører utflagging av norsk industri. Statens Forurensningstilsyn (SFT) må pålegges å bruke lovverket mer aktivt for å forhindre skade på helse og miljø. Tilsynet må være mer opptatt av å forhindre miljøskader.

STRENGERE STRAFFEBESTEMMELSER/KONTROLL

Fremskrittspartiet vil overlate til SFT å påse at alle forurensningsbestemmelser etterleves. Økokrim bør videreutvikle sin spesialkompetanse for også å etterforske brudd på miljøvernlovgivningen. Denne kompetansen stilles til rådighet for lokale politikamre, og organiseres etter mønster av Kripos. Fremskrittspartiet vil således jobbe for å redusere overflødig byråkrati i Miljøverndepartementet, hos fylkesmennene og i kommunene.

FORURENSNINGSLOVEN

Norske bedrifter er i verdenstoppen på mange miljøområder. For å unngå konkurransevridning som følge av gitte utslippstillatelser, vil Fremskrittspartiet forandre forurensningsloven slik at all virksomhet innenfor samme bransje/bedriftstype får mest mulig like utslippstillatelser, både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dette må spesielt gjelde i saker med et "globalt" miljøperspektiv. Utslippstillatelsene må gis uavhengig av bedriftens lokalisering eller økonomiske bæreevne.

Dagens praksis og lovverk hvor hver bedrift behandles individuelt er uheldig, fordi dette fører til ulike krav med fare for konkurransevridning, samt et betydelig og unødvendig byråkrati og usikre rammebetingelser for industrien.

FORBUD MOT UTSLIPP AV FARLIGE STOFFER

Fremskrittspartiet kan tenke seg å totalforby bruk av særdeles farlige eller ødeleggende stoffer eller produksjonsmetoder. Som oftest er det imidlertid slik at miljøet kan tåle forurensning opp til visse grenser, som ikke bør overskrides. Fremskrittspartiet vil ved hjelp av avgifter, ved påbud eller ved konsesjoner påse at disse grensene ikke overskrides.

Avgifter bør knyttes direkte til spredning av navngitte skadelige stoffer, så sant denne spredningen er målbar. Slike avgifter vil stimulere bedriftene til å redusere sine utslipp av skadelige stoffer, og gi konkurransefortrinn til bedrifter som har små utslipp. Dette vil i sin tur stimulere til forskning i privat regi med sikte på å redusere forurensning.

Påbud bør kunne benyttes der hvor det finnes anerkjente rensemetoder som kan anvendes uten urimelig høye kostnader for næringen. Konsesjoner eller utslippstillatelser bør benyttes i gitte situasjoner. Slike utslippstillatelser skal tildeles av SFT, og det skal av konsesjonsvilkårene klart fremgå hvor store og hvilken type årlige utslipp det gis tillatelse til. Utslippstillatelsene skal være omsettelige, slik at de kan selges til en annen bedrift i det samme området, eller følge med produksjonsanlegget dersom det overdras til nye eiere.

LANDBRUKSFORURENSNING

Fremskrittspartiet vil arbeide for å hindre overgjødsling som fører til avrenning av miljøbelastende stoffer til vann og sjø. Dette vil også stimulere til økt satsing på økologisk landbruk og gjøre dette mer konkurransedyktig.

Fremskrittspartiet vil:

KLIMAPOLITIKK

Klimaendringer er en naturlig del av jordens utvikling og har pågått til alle tider. Dagens debatt om klimaendringer dreier seg først og fremst om hvorvidt menneskelig aktivitet bidrar til å fremskynde eller forandre klimaendringenes naturlige gang. Dette spørsmålet er svært omdiskutert, til tross for det generelle inntrykket i Norge om at FNs klimapanel har funnet svaret.

Utslipp av de såkalte klimagassene er et internasjonalt anliggende hvor de industrialiserte land, inkludert Norge, har tatt på seg store forpliktelser for å redusere utslippene. På grunn av kompleksiteten i problemstillingene, uenigheten i fagmiljøene og omfanget av tiltak som problemstillingen innebærer, er det av vesentlig betydning at man ikke tar forhastede beslutninger om innføring av kostbare tiltak, reguleringer og så videre. Det er verken tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for, eller positive praktiske konsekvenser av, å gjennomføre slike hastetiltak som Norge nå forplikter seg til.

Klimapolitikken, som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskutert, og hviler fortsatt på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag. FNs klimapanel er blitt beskyldt for å være ledet av byråkrater og politikere der ønskene om økte bevilgninger går på bekostning av vitenskapelige fakta. Den mest alvorlige kritikken er at klimapanelets forskning ikke kan forklare de betydelige svingningene i klimaet som har vært i tidligere tider. Det er fortsatt betydelig usikkerhet angående en rekke elementer som påvirker klimaet, f.eks. sol, solflekkene, jordaksens helling, vanndamp, skyer, samt at vanndamp regnes som den viktigste klimagassen. Menneskenes virksomhet bidrar med om lag 3 % av utslippene av de totale globale CO2 -utslippene.

Fremskrittspartiet mener det fortsatt er for tidlig å konkludere rundt årsakssammenhenger vedrørende en eventuell global oppvarming, og at miljøtiltak må settes inn der de gir best resultat. Man bør derfor unngå å sløse knappe ressurser på å sette i verk en rekke symbolske tiltak mot CO2 -utslipp uten at det vil ha noen påviselig effekt.

Fremskrittspartiet vil derfor prioritere midler til forskning og utvikling, og vil avvente implementeringen av tiltak til man har kostnadseffektive løsninger som faktisk har en reell effekt.

Fremskrittspartiet mener at klimavennlig innsats fra industrien kan mobiliseres:

Fremskrittspartiet vil:

RESSURSFORVALTNING

Den sikreste garanti for at naturressurser blir riktig forvaltet, er privat eierskap. Når fornybare ressurser er i privat eie, vil eierne ha en egeninteresse av å sikre at man i all fremtid vil kunne høste et utbytte. Man vil derfor unngå den grove naturødeleggelse som ofte er resultatet når ressursene er allemannseie. Fremskrittspartiet vil at staten skal avvikle sine eierinteresser i jord- og skogseiendommer. Tillatelser til å utnytte deler av ressursene i havet og på havbunnen skal som i dag tildeles av staten. Disse tillatelsene bør imidlertid kunne omsettes mellom privatpersoner.

Fremskrittspartiet ser det ikke som noe problem at ikke-fornybare ressurser som olje, gass og kull en gang i fremtiden vil bli oppbrukt. Slike ressurser ble først gjort verdifulle som følge av den teknologiske utviklingen, og de vil høyst sannsynlig bli gjort verdiløse igjen av den samme teknologiske utviklingen. Det er knappheten på en naturressurs som driver prisen i været, derfor vil vi tjene på å utvikle ny teknologi som ikke er avhengig av de naturressursene som er blitt kostbare mangelvarer. Det bør derfor i stor grad overlates til det frie marked å bestemme hvor stor mengde som skal utvinnes av ikke-fornybare naturressurser.

AVFALL

Fremskrittspartiet vil arbeide for en rasjonell, miljøvennlig og effektiv håndtering av avfall fra husholdninger og bedrifter. Restavfallet bør i størst mulig grad brennes i moderne forbrenningsanlegg der varmen nyttiggjøres til oppvarming av vann, til fjernvarme eller til elektrisitetsproduksjon. Ved avfallshåndtering bør derfor miljøavgift på sluttbehandling av avfall reduseres for avfall som forbrennes. Avgiften på dette avfallet bør vurderes ut fra kriterier som volum på restslam, bruk av energi, forbrenningsgrad og forurensning. Regler for avfallshåndtering i Norge bør for øvrig koordineres med svenske regler, slik at vi slipper lang og forurensende frakt av avfall.

Fremskrittspartiet vil arbeide for å gi industri og næringsliv best mulige rammebetingelser som kan lette arbeidet med kildesortering og stimulere til gjenbruk. Private bedrifter har ofte vist seg langt dyktigere med hensyn til materialgjenvinning enn kommunale og interkommunale selskap som mangler tilstrekkelig økonomisk motivasjon. Fremskrittspartiet vil derfor konkurransestimulere store deler av avfallsektoren, noe som vil kunne gi store økonomiske og miljømessige gevinster.

Differensiert avfallsgebyr er et positivt virkemiddel for å redusere avfallsmengdene og for å skape et rettferdig system som honorerer dem som forurenser minst, med lavere avgifter.

Fremskrittspartiet vil:

ENERGI

Norge er rikt på energiressurser. Forholdene må legges til rette for at Norge skal forbli en energistormakt, hvor energisektoren forblir en viktig del av vårt næringsliv. Den vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskapning, og god levestandard. Dette skal også komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom tilgang til energi til en fornuftig pris.

Det underskuddet i kraftbalansen som har utviklet seg under forskjellige regjeringer er et klart bevis på manglende politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser. Resultatet er blant annet at Norge i et år med normal nedbør har underskudd på elektrisk kraft. Dette medfører høye priser for kundene, og underskuddet må dekkes gjennom importert av kraft bl.a. fra kullkraft- og kjernekraftverk i utlandet.

Fremskrittspartiet tar avstand fra selektive virkemidler som kan skape konkurransevridninger i kraftmarkedet, avhengig av hva som er favoritteknologien til noen "miljøpolitikere". Det må legges til rette for bruk av de energikilder/bærere som er mest lønnsomme og effektive for samfunnet. Norske støtteordninger og reguleringer må avvikles i tråd med det som skjer i det europeiske kraftmarkedet.

I utformingen av energipolitikken må det legges vekt på at natur og miljø ikke skal utsettes for uhensiktsmessige belastninger.

Fremskrittspartiet vil arbeide aktivt for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskapning, industriutvikling og nyskapning.

VANNKRAFT

Vannkraft er fornybar og miljøvennlig energi som har gitt norsk næringsliv et viktig konkurransefortrinn. Fremskrittspartiet vil fortsatt arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljøtilpassede vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling av vannkraft må forenkles, og lokalbefolkningen skal lyttes til. Staten må stimulere til opprustning/oppgradering av eksisterende vannkraftverk gjennom skattesystemet.

Det er et stort potensial i økt utbygging av små-, mini-, og mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet som i stor grad kommer distriktene til nytte. Konsesjonsbehandlingen må forenkles betydelig, slik at byråkratisk sommel ikke er til hinder for utbyggingen.

Fremskrittspartiet mener at dagens hjemfallsordning må oppheves.

GASS SOM ENERGIKILDE

Fremskrittspartiet ser positivt på at en større andel av norsk naturgass brukes til innenlandsk verdiskapning. Fremskrittspartiet vil arbeide for etablering av gasskraftverk der dette gir best mulig avkastning i form av energi og økonomi. Dersom disse kan føre til utfasing av kull- eller atomkraftverk, er det meget positivt.

Bruk av naturgass skal ikke ha strengere miljøkrav i Norge enn i EU. I den forbindelse vil Fremskrittspartiet gå imot innføringen av et kvotesystem som ikke er kompatibelt med et tilsvarende system i EU. Fremskrittspartiet mener det må være opp til utbygger selv å bestemme om man i et kvotesystem ønsker å implementere CO2 -håndteringsteknologi eller kjøpe utslippskvoter for å møte eventuelle utslippskrav.

Fremskrittspartiet betrakter gass som en mindre forurensende energibærer og vil derfor arbeide for at miljøvennlig naturgass fra norsk kontinentalsokkel i større utstrekning kan brukes direkte til oppvarming i private boliger, da dette gir lite energitap og full utnyttelse av energien. Det bør også legges til rette for bruk av gass som drivstoff for samferdsels-sektoren. Fremskrittspartiet vil derfor gå inn for at staten bidrar med finansieringen ved utbygging av nødvendig infrastruktur for innenlands gassdistribusjon for å øke utnyttelsen av gass som energibærer i Norge.

ALTERNATIVE ENERGIKILDER

Fremskrittspartiet mener at økt bruk av nye fornybare energikilder kan bidra til å gjøre energibruken mer fleksibel. Utviklingen og produksjon av alternative energikilder har også et stort potensial når det gjelder å skape nye arbeidsplasser. Man bør avvente storstilt implementering av slike teknologier til de viser seg å være robuste og lønnsomme.

ENERGIØKONOMISERING

Fremskrittspartiet tar avstand fra den myten som er skapt om at man i Norge sløser med energi. Rapporter og statistikk viser klart at man i Norge ikke har større energiforbruk i husholdningene enn andre land vi normalt sammenligner oss med.

Samtidig er det viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi. Det er derfor positivt med kostnadseffektive tiltak som kan spare energi og omkostninger. Slik tiltak må være frivillige. Fremskrittspartiet vil arbeide for at offentlig sektor gjennomgår sitt energiforbruk.

Fremskrittspartiet vil:

Trygghet for liv og eiendom

Fremskrittspartiet er bekymret over den stadig omseggripende kriminaliteten i samfunnet. Kriminaliteten koster samfunnet enorme ressurser både økonomisk og menneskelig.

Fremskrittspartiet er særlig bekymret for veksten i organisert kriminalitet, men ser også med uro på økningen i fysisk vold, familievold og seksuelle overgrep. Terskelen for bruk av vold synes stadig lavere, og i tillegg blir volden stadig grovere.

Det er et stort samfunnsproblem at hverdags- og vinningskriminaliteten er økende. Dette er kriminalitet som rammer folk flest. Innen handel og dagligvarebransjen er dette også et problem bedriftene og de ansatte ser nærmest daglig.

Gapet mellom det politi og rettsvesen har kapasitet til å forfølge, og den kriminalitet man ser i samfunnet, er nå så stor at rettsstaten er i ferd med å miste sin troverdighet og legitimitet. Lav oppklaringsprosent, lave straffer og for sen straffereaksjon bidrar til at kriminalitet oppfattes som en lønnsom virksomhet.

Grov vinningskriminalitet og ran er en krenkelse både av samfunnets og den enkeltes trygghet. Rå voldsbruk og bruk av våpen skjer oftere, og forbryterne blir stadig mer profesjonelle. Dette er også en trussel mot politiets arbeidssituasjon.

Familievold er et alvorlig samfunnsproblem og må bekjempes ved hjelp av felles innsats gjennom et tett og varig samarbeid mellom offentlige, private og frivillige aktører.

Det internasjonale kriminalitetsbildet er mer sammensatt og utfordrende enn tidligere. Fremskrittspartiet er bekymret over at Norge i økende grad blir brukt som mottakerland, og vil derfor understreke behovet for en effektiv grensekontroll og grensenære kontroller.

Det er en avgjørende samfunnsoppgave å sikre trygghet og sikkerhet for den enkelte innbygger. Et åpent samfunn, basert på demokratiske verdier, skal kunne reagere overfor dem som ikke følger samfunnets regler. Hurtig reaksjon på lovbrudd har både individual- og allmennpreventiv virkning. I tillegg må vi erkjenne at det finnes mennesker som samfunnet må beskyttes mot. Fremskrittspartiet mener derfor at tiden som går fra straffbar handling, via tiltale, til dom, må være kortest mulig. Det er urovekkende at straffedømte ofte må vente lenge for å sone.

Det er også bekymringsfullt at omfanget av terrorisme i Europa øker. For å forebygge og forhindre terroranslag mot Norge, er det viktig at flere virkemidler tas i bruk. Fremskrittspatiet vil derfor gå inn for at politiet skal kunne benytte rom- og kommunikasjonsavlytting i etterforskning av saker knyttet til alvorlig kriminalitet, samt i saker som har med rikets sikkerhet å gjøre.

Det er behov for økt satsning mot asylkriminalitet og menneskesmugling. Norge er fortsatt beryktet som et land hvor det er lett å få opphold, og hvor grensekontrollen er minimal. Det betyr at Norge er attraktivt for menneskesmuglere.

Fremskrittspartiet vil opprette baklandspatruljer; norske politipatruljer som samarbeider med utenlandske myndigheter, for å stoppe grunnløse asylsøkere så tidlig som mulig. Baklandspatruljer vil også kunne fange opp flere menneskesmuglere.

Det er også viktig å bedre kontrollen ved familiegjenforeninger. Det er for lett å misbruke dette instituttet i Norge. Mangelen på id-papirer og korrekte folkeregister i enkelte land gjør at personer kommer seg inn under påskudd av å være nære familiemedlemmer.

Dagens avgiftspolitikk gir i mange tilfeller grobunn for en vekst av organisert kriminalitet gjennom smugling. Smuglerligaene er også ofte en del av et større kriminelt nettverk.

Fremskrittspartiet vil derfor arbeide for en harmonisering av avgifter på grensehandelsutsatte varer.

Fremskrittspartiet vil:

FOREBYGGENDE ARBEID - BARN OG UNGE

Forebyggende arbeid og trygghet for den enkelte sikres best gjennom gode familierelasjoner og trygge oppvekstmiljø. Målrettet innsats blant barn og unge som har begynt med kriminalitet er viktig. Unge lovbrytere må møte reaksjoner som bidrar til fremtidig avståelse fra kriminelle handlinger.

Fremskrittspartiet vil trygge barns og unges oppvekstmiljø, slik at overgrep forebygges. Satsning på barn og unge er en investering i fremtiden.

PÅRØRENDE OG OFFEROMSORG

Fremskrittspartiet mener man i større grad må ha fokus på dem som er offer for kriminalitet. Det å bli kriminell er noe man velger, men et offer er noe man blir ufrivillig.

Det er nødvendig å ta større hensyn til ofrene og pårørende. Dette er uskyldige mennesker som brått og ufrivillig blir rammet av kriminelle handlinger. I Norge har dette arbeidet vært neglisjert eller overlatt til frivillige ildsjeler.

Fremskrittspartiet vil:

POLITIET

Intensjonene i politireformen er ikke fulgt godt nok opp. Det er nå dårligere tilgjengelighet, og folk føler utbredt utrygghet. Fremskrittspartiet mener hovedproblemet er en kraftig underbudsjettering av politiet. Politireformen skulle bidra til mer politi for pengene. Så langt er ikke dette tilfelle.

I de tilfeller der politiet har særskilte oppgaver utover de ordinære, skal de kompenseres for ekstrautgifter knyttet til disse.

Det er avgjørende at politiet settes ressursmessig i stand til å møte den økende kriminaliteten. Dette innebærer flere stillinger og større budsjettrammer. Politiet må også tilføres bedre våpen, verneutstyr og pansrede biler.

Fremskrittspartiet vil åpne for en generell bevæpning av politiet, og vil videre gi politiet adgang til å ta i bruk både rom- og telefonavlytting, samt provokasjoner.

Myndighetene skal ha klare grenser for overvåking av enkeltpersoner og grupper, men i dagens samfunn er det nødvendig at politiet får utvidede fullmakter til å benytte seg av tilgjengelige virkemidler mot den økende og svært tøffe kriminaliteten.

Politiet må settes i stand til effektivt å møte den utfordringen som terror representerer. Det er likevel viktig at politiet bør kunne benytte seg av forsvarets tjenester der politiet finner det hensiktsmessig.

Hundetjenesten er et viktig verktøy for politiet og må styrkes og videreutvikles. Fremskrittspartiet vil derfor sikre like gode betingelser for dem som har politihund, som for andre som benytter hund som en del av tjenesten i fengselsvesenet, tollvesenet og andre offentlige etater.

POD - POLITIDIREKTORATET

POD fremstår ofte som et byråkratisk ledd mellom Justisdepartementet og politietaten. Dette gir økt fokus på administrativ drift av politiet og medfører styring av etaten basert på statistiske opplysninger som i mange tilfeller gir et fordreid bilde av virkeligheten.

Innbyggerne trenger et politi som er i stand til å yte den hjelp og service de til enhver tid trenger. Fremskrittspartiet vil derfor vurdere hvorvidt POD bør omorganiseres eller avvikles i sin nåværende form.

POLITIET I OSLO

Politiet i Oslo møter helt spesielle utfordringer. Oslo er landets hovedstad, hovedsete for narkotika og store deler av den tunge organiserte kriminaliteten. Den store befolkningstettheten bidrar også til en større andel av hverdagskriminaliteten. Dette tilsier at politiet i Oslo trenger forholdsmessig større ressurser.

Politiet i Oslo har videre ansvaret for sikkerheten rundt ambassader, ansvaret ved statsbesøk og sikkerheten ved internasjonale konferanser som gjennomføres her til lands. I tillegg til dette har politiet i Oslo ansvaret for livvakt- og ekskortetjeneste for kongefamilien og andre myndighetspersoner, samt helikoptertjenesten, bombehundtjenesten og beredskapstroppen. Samtlige av disse oppgavene er landsdekkende oppgaver tillagt politiet i Oslo. Konsekvensene av dette er, etter Fremskrittspartiets syn, at Oslos befolkning blir nedprioritert som følge av ressursmangel. Fremskrittspartiet vil derfor spesielt styrke politiet i Oslo.

PÅTALEMYNDIGHETEN

Påtalemyndigheten må settes i stand til effektivt og raskt å følge opp de saker som er ferdig etterforsket av politiet. Tiltalte har krav på rask oppfølging, og dette har også et rettssikkerhetsaspekt.

Det må åpnes for at privatpraktiserende advokater gis mulighet til å føre offentlige straffesaker på vegne av offentlig påtalemyndighet. Dette for å få avviklet den store saksmengden, samt for å hindre at til og med straffesaker med kjent gjerningsmann blir henlagt.

Innsatsen for å bekjempe menneskesmugling og smugling av narkotika til landet må styrkes gjennom et effektivt og formalisert samarbeid mellom politi, tollvesen og kystvakt, og med tilsvarende myndigheter i andre europeiske land.

Fremskrittspartiet vil:

DOMSTOLENE

Fremskrittspartiet legger vekt på å sikre enkeltmenneskets rettssikkerhet. Domstolene må være uavhengige institusjoner som er i stand til å sikre rask og rettferdig behandling. Alle mennesker har rett til trygghet mot at offentlige organer skal kontrollere privatlivet.

Fremskrittspartiet mener at rettsprinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist, er grunnleggende for rettssikkerheten, og vil gå imot innføring av omvendt bevisbyrde.

Fremskrittspartiet vil modernisere domstolene og effektivisere saksbehandlingen gjennom å legge til rette for enklere skriftlig saksbehandling i sivile saker. Domstolene bør også ha frihet til i større grad å benytte forenklet domstolsbehandling.

Tiden mellom etterforskning og eventuell pådømmelse må kortes ned. Fremskrittspartiet vil derfor sikre en langt bedre flyt i straffesakskjeden. Domstolene sliter i dag med å holde fastsatte frister for saksbehandling. Køer i domstolsapparatet er svært uheldig for alle parter og påfører ofre og gjerningsmenn unødige lidelser. Man må effektivisere både domstolene og domstolsbehandlingen. Dette kan gjøres uten at det går ut over den enkeltes rettssikkerhet. Det må investeres i hensiktsmessig utstyr, herunder IKT-utstyr.

I de tilfeller der domstolene har særskilte oppgaver utover de ordinære, skal de kompenseres for ekstrautgifter knyttet til dette.

Fremskrittspartiet ser at det er en mengde saker det tar for lang tid å få pådømt. Dette skyldes delvis også at mistenkte velger seg kjente advokater som har så stor saksmengde at det blir vanskelig å beramme saken. Domstoler og rettsvesenet skal ikke måtte rette seg etter et knippe advokaters timeplaner. Det må derfor innføres begrensninger slik at forsvarere som er betalt av det offentlige, ikke får anledning til å påta seg saker de ikke kan føre på de tider domstolene berammer.

Fremskrittspartiet vil:

FENGSEL OG KRIMINALOMSORG

Det er for lange soningskøer i Norge. Dette rammer domfelte, ofre og samfunnet for øvrig. Det skaper ikke tillit til rettsstaten at gjerningsmenn, ofte etter alvorlige forbrytelser, kan gå fritt rundt i påvente av soning. Dette er belastende for ofre og nærstående, og skaper samtidig mistillit til hele rettssystemet.

Samfunnsnyttig arbeid bør unntaksvis kunne benyttes for førstegangskriminelle og barn og ungdom. Dette gjelder ikke hvis det er utført volds- eller sedelighetsforbrytelser. Fremskrittspartiet vil ikke at slike tiltak skal kunne føre til at den domfelte gis noen form for straffereduksjon i forhold til dagens praksis. Formålet skal være å gi den domfelte mulighet til å betale tilbake til samfunnet, samtidig som det vil kunne gi vedkommende hjelp til å finne tilbake til en normal livsførsel.

Fremskrittspartiet vil iverksette tiltak for å redusere soningskøene. Norge har en rekke utenlandske borgere som i dag soner dommer i Norge. Der det er mulig, bør disse sone i sine hjemland, noe som kan gjøres ved at Norge leier fengselsplasser i disse landene. Dette skaper mindre press på det norske fengselsvesenet, og kostnadene ved slik soning vil ofte være lavere enn ved soning i Norge.

For korte dommer bør det legges til rette for at private kan bygge og drive fengsel.

Nedlagte forsvarsanlegg bør også i fremtiden vurderes som fengsler dersom det er behov for det, og dersom det gir en bedre samfunnsøkonomi enn å bygge nye fengsler. Disse kan raskt komme i drift for lavrisikofanger og fanger med kortere dommer.

I dag har flere departementer ulikt ansvar for fangetiltak. Dette gir ikke et helhetlig ansvar. Eksempelvis har Utdannings- og forskningsdepartementet ansvar for fengselsundervisningen og Sosial- og helsedepartementet ansvar for noen av fangene som ikke er strafferettslig tilregnelige. Fremskrittspartiet mener dette er med på å svekke den totale straffegjennomføringen og vil derfor gå inn for at Justisdepartementet tillegges et overordnet ansvar.

Tunge rusmisbrukere er et økende problem i fengslene. Når fengselsvesenet ikke makter å forhindre at narkotika kommer inn, videreføres en negativ spiral for innsatte med rusproblemer. Fremskrittspartiet vil derfor gå inn for at man i større grad skal kunne benytte tvang kombinert med avrusning/behandling, enten i egne institusjoner eller ved at egne enheter i fengslene benyttes til slike tiltak. Behandlingstilbudet skal være basert på helsemessige vurderinger og gjennomføres med tilsyn av helsepersonell.

Fremskrittspartiet mener det er behov for mer utdannet personell til kriminalomsorgen og vil legge til rette for dette.

Et mer utstrakt og formalisert samarbeid mellom psykiatri, barnevern, utdanning og strafferettspleie er nødvendig for å legge til rette for riktigst mulige soningsforhold. Det er i den sammenheng viktig å sikre et soningstilbud som ivaretar kriminelle som er for syke for å sone i fengsel, men for friske til psykiatrisk behandling.

Fremskrittspartiet vil:

Norge og verden

Virksomheter i de ulike land blir stadig tettere sammenvevd. Vi har verdensomspennende markeder, kapital som flyter fritt over landegrenser uten å føle seg bundet til noe bestemt land og enkeltpersoner som velger å bosette seg og jobbe der de finner de beste personlige utfoldelsesmulighetene. Den teknologisk utviklingen fører til at geografisk avstand betyr mindre enn før. Dette gjelder for reise og transport, informasjonsflyt, med klare føringer på utvikling og spredning av kunnskap, kulturelle uttrykksformer og politisk debatt, og ikke minst muligheter for å koordinere økonomisk virksomhet over store avstander.

Globalisering er langt fra et nytt fenomen. Særlig var perioden fra 1850 til første verdenskrig preget av globalisering. I mellomkrigstiden ble denne utviklingen reversert. Etter 1945 har vi vært inne i en sammenhengende periode med regionalisering som gikk over i globalisering. Men utviklingen har skutt fart de siste 20-30 år, særlig i forlengelsen av avreguleringen av de nasjonale økonomier på slutten av 1970-tallet, og ny datateknologi med det som er kalt IKT-revolusjonen.

Globaliseringen har ført til at forskjellene mellom land og individer har blitt mindre. Aldri før har så mange blitt løftet ut av fattigdommen. Fremskrittspartiet vil hevde at verdens fattige ikke er ofre for globaliseringen. Deres problem er at de er utestengt fra det globale markedet.

Det har foregått en relativ gradvis forskyvning av økonomisk og politisk makt fra de vestlige land til Østen. Den nasjonale politiske makt flytter ut. Mer og mer av den reelle politiske makten sitter nå i Brussel(EU), WTO og andre internasjonale regimer. Det eksister også en rekke mellomstatlige overenskomster.

Norsk utenrikspolitikk må først og fremst sikre norske interesser. Disse sikres best gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Det må derfor legges stor vekt på et godt og tillitsfullt forhold mellom Norge og de øvrige NATO-land og EU. Fremskrittspartiet erkjenner at USA har en lederrolle blant de vestlige demokratier, og at dette bør innebære en betydelig forpliktelse fra norsk side som en liten stat i et utsatt område.

Forholdene til andre land må bygge på prinsippene om likeverd og frihandel. Norge bør derfor snarest bygge ned handelsbarrierene mot utlandet. U-hjelpen må opphøre som en statlig tvungen ordning. Fremskrittspartiet støtter nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, norske misjonsselskaper og så videre. Utenriksrepresentasjonen må stå i forhold til norske interesser i de enkelte land, og særlig ta sikte på å bistå norsk næringsliv. Frihandel er den beste form for global arbeidsdeling med gjensidige fordeler av samhandel.

Fremskrittspartiet støtter fortsatt FNs vedtak om det jødiske folks rett til et nasjonalt hjemland i Israel, og vil understreke at en fredsløsning i Midt-Østen ikke må innebære en trussel mot Israels eksistens.

Fremskrittspartiet vil arbeide aktivt for å løse gråsoneproblematikken med Russland for å tilrettelegge området best mulig for utnyttelse av naturressursene, og forutsetter at ingen petroleumsvirksomhet vil finne sted i gråsonen før gråsoneproblematikken er løst.

Fremskrittspartiet ønsker at Norges posisjon i Nordområdene og Barentsregionen blir styrket.

U-HJELP OG FRIHANDEL

U-landene (utviklingslandene) må gis muligheter til å leve av de varene de produserer. De må derfor få anledning til å selge sine varer til Norge uhindret av restriksjoner og spesielle avgifter. Fremskrittspartiet kan ikke godta en u-hjelpspolitikk (utviklingshjelp) som går ut på å bygge ut et produksjonsapparat i u-landene, for deretter å nekte å importere produktene.

Erfaringene har vist at land som har mottatt mest norsk u-hjelp, for eksempel Tanzania, har hatt den svakeste økonomiske utviklingen. Landene er blitt helt avhengige av u-hjelpen, og u-hjelpen er slett ikke blitt hjelp til selvhjelp.

Fremskrittspartiet mener at ordningen med tvungne bidrag til statlig u-hjelp gjennom beskatningen bidrar til å svekke den enkeltes personlige ansvarsfølelse og giverglede. Videre er statlig u-hjelp stort sett lite effektiv og kostbar å administrere. Mange av landene som mottar norsk u-hjelp, kjøper våpen og luksusartikler i stedet for å sørge for mat og skolegang til sine innbyggere. Den lave levestandarden i u-landene er først og fremst et resultat av landenes interne organisasjonsforhold og politiske system. Produksjonsevnen og innsatsviljen hos et folk forsvinner når det undertrykkes av totalitære styreformer og planøkonomi. Økonomien kan heller ikke utvikles når de fleste land i den vestlige verden setter en effektiv stopper for import fra u-landene. Enkelte land har kommet seg ut av uføret ved å innføre et markedsøkonomisk system og mer frihet for den enkelte. Det bør oppmuntres til en slik utvikling også i andre u-land. Målet må være å stimulere til en effektiv jordbruksproduksjon, slik at sult kan forhindres og tørkekatastrofer kan forebygges. Dette gjøres best gjennom å innføre markedsøkonomi.

Rikdom er generelt ikke et resultat av maktmisbruk, tyveri eller utbytting, selv om dette er tilfellet i mange diktaturer. I moderne demokratier er rikdom og utvikling først og fremst et resultat av menneskers evne til nytenkning og nyskapning. Dette preger også Fremskrittspartiets syn på utviklingshjelp. Som et liberalistisk parti er Fremskrittspartiet det første til å ta avstand fra de rike lands egoisme og det hykleri de representerer, når de finner på alle mulig påskudd for å hindre fattige land i fritt å få selge sine varer på deres markeder. Det beste middel for å få utviklingsland ut av fattigdom er å gi dem mulighet til å leve av eget arbeid og innsats ved å selge sine varer på det internasjonale markedet.

Fremskrittspartiet vil gjennom demokratiske virkemidler hjelpe utviklingslandene med å kvitte seg med sine despotiske regimer som krenker menneskerettighetene og benytter utviklingshjelp til å berike den herskende klassen, enten de setter pengene i utenlandske banker, bruker dem til å finansiere kriger eller til å undertrykke egen befolkning. Store deler av u-hjelpen bidrar til å holde diktatoriske regimer ved makten, og Fremskrittspartiet gjør oppmerksom på at de landene som gjennom lang tid har fått mest norsk u-hjelp, har hatt liten eller ingen økonomisk fremgang.

Fremskrittspartiet går inn for rent humanitær u-hjelp i forbindelse med naturkatastrofer og krigshandlinger, men forutsetter at hjelpen går direkte til de nødlidende. Det er viktig å gi hjelp for å bekjempe alvorlige helseutfordringer som HIV/Aids- epidemien, og Fremskrittspartiet mener dette er noe av det beste Norge kan gjøre for en bedre utvikling i verden. Fremskrittspartiet mener også at støtte til vaksinering av barn vil gi en positiv effekt for å bekjempe fattigdom.

Så lenge det ikke er mulig å få flertall for å avskaffe den statlige tvungne u-hjelpen, vil Fremskrittspartiet arbeide for at den u-hjelp som gis, skal få størst mulig effekt. Dagens u-hjelp har ifølge økonomiske eksperter liten eller ingen virkning i mottakerlandene fordi u-hjelpen gis til de landene med den dårligste økonomiske politikken. Fremskrittspartiet vil at u-hjelp skal kanaliseres til landene som arbeider aktivt for å åpne for frihandel, oppheve prisreguleringer og er villige til å balansere sine offentlige budsjetter.

Det helt sentrale i ethvert lands utvikling er at det skapes arbeidsplasser. Med arbeidsplassene følger inntekter for den enkelte. Dette gjør at familien kan forsørges og gis en bedre levestandard, og at barn kan få utdanning. Samtidig skapes det skatteinntekter som tillater utbygging av infrastruktur, sosiale og helsemessige tilbud.

Hovedtyngden av norsk u-hjelp bør konsentreres om utviklingen av næringslivet og infrastrukturen, undervisning, og det å skape arbeid for lokalbefolkningen. Dette bør kunne gjøres gjennom et reorganisert NORFUND som yter kommersielle lån til lokale investorer i u-landet for å skape den lokale kapitalinnsats som vanligvis ikke finnes, men hvor lånene i slike tilfeller betales inn til det felles firma med norske investorer og ikke til den lokale deltager direkte, og som samtidig kan stille garantier for finansieringen av kjøp av nødvendig utstyr. Kontroll gjennom løpende revisjon er nødvendig for å hindre misbruk.

Staten bør aktivt gå inn for å skaffe norsk næringsliv kontrakter og avtaler med u-land. Det er gjennom utvidet handel med u-landene vi kan gi våre beste bidrag. At norske bedrifter også kan ha utbytte av dette, ser Fremskrittspartiet som positivt.

Fremskrittspartiet erkjenner at enkelte u-land ikke har forutsetninger for å kunne betjene sin gjeld. Det bør derfor vurderes å gradvis ettergi gjeld til disse landene under forutsetning av at man kan få til et internasjonalt samarbeid om dette. Det må imidlertid stilles krav til demokratisering og innføring av markedsøkonomi. Ettergivelse av gjeld bør skje i takt med gjennomføring av kravene.

Fremskrittspartiet vil:

MENNESKERETTIGHETER

Norge skal påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de internasjonale fora som Norge deltar i.

Fremskrittspartiet definerer følgende som grunnleggende rettigheter: Retten til liv, privat eiendom, ytrings-, tros- og næringsfrihet. Disse rettighetene vil trygges best i et samfunn som bygger på rettstatsprinsippet og med en mest mulig begrenset, men effektiv statsmakt.

Antallet barn i sexindustrien er økende. Norge må ta initiativ til et sterkere internasjonalt samarbeid for å bekjempe dette. Holdningskampanjer er viktig forebyggende arbeid, men størst effekt vil det imidlertid ha når det kan vises til resultater gjennom bruk av lovverket og statueres eksempler på tvers av landegrenser.

Fremskrittspartiet erkjenner at de i ulike kulturer er forskjellige holdninger til barns deltagelse i arbeidslivet, men mener at det er viktig å motarbeide all utnytting av barn.

DIPLOMATISK OG ØKONOMISK BOIKOTT

Norge bør ha diplomatisk samkvem også med land som har autoritært styre og som bryter menneskerettighetene. Det går likevel en grense mot unnfallenhet. Når for eksempel et lands myndigheter dømmer norske borgere til døden for å ha praktisert den grunnlovsbeskyttede ytringsfrihet på norsk territorium, er dialogens tid forbi.

Fremskrittspartiet mener det er naivt å tro at diktatorer rundt omkring i verden er ukjente med menneskerettighetene. Grunnen til at de ikke respekterer menneskerettighetene, er at de er mer opptatt av å knuse egne motstandere og konkurrenter. Derfor vil selv en kritisk dialog med slike regimer ha liten betydning.

Økonomisk boikott er i og for seg i strid med prinsippet om frihandel. Når det gjelder land som ikke har noe fritt næringsliv, og hvor handelen er dirigert av de politiske makthavere, er likevel frihandel i utgangspunktet ikke mulig. Fremskrittspartiet vil derfor støtte internasjonale boikottaksjoner mot slike stater dersom de står bak eller finansierer terroraksjoner i andre land, eller krenker menneskerettighetene på en særlig brutal måte. Ved økonomisk boikott vil det dog i første rekke være de enkelte innbyggere som vil lide, ikke lederskapet.

FORENTE NASJONER - FN

FN bør konsentrere seg om krigsforebyggende og fredsskapende arbeid, samt beskyttelse av miljø og menneskerettigheter. Organisasjonen og dens underorganisasjoner har utviklet alt for store byråkratier og må reorganiseres. Kostbare verdensomfattende og regionale konferanser bør begrenses.

FN må være åpent for medlemskap for alle land, slik FN-pakten forutsetter. Fremskrittspartiet vil arbeide for å styrke FNs posisjon som konfliktløser og som et organ for å forebygge miljø-ødeleggelser.

Fremskrittspartiet fastslår at Taiwan fyller alle folkerettslige forutsetninger for å bli ansett som en selvstendig stat, og landet må derfor kunne bli medlem av FN.

Norge må ta initiativ til en debatt om forholdet mellom Folkeretten og totalitære stater. Fremskrittspartiet mener Folkeretten må forsvare individer og ikke diktatoriske regimer, og at land som gjør overgrep mot egen befolkning, ikke skal ha rett til å beskytte seg bak Folkeretten.

Fremskrittspartiet vil:

NORGE OG EUROPA

Fremskrittspartiet har enkeltmenneskets frihet og selvråderett som en vesentlig målsetting. Virkemidler i arbeidet for å nå dette målet er reduksjon eller avskaffelse av hindringer for menneskets utfoldelse, virketrang og realisering av egne mål. Slike hindringer kan være en følge av at statens makt er for omfattende. Det kan også skyldes nasjonale grenser av proteksjonistisk karakter som utelukker mennesker og bedrifter fra å samarbeide over landegrensene.

Det er langt frem før vi får et verdenssamfunn preget av åpenhet, frihet og frihandel og en fri menneskelig utfoldelse/bevegelse, noe som blant annet skyldes store kulturelle barrierer på kloden. På regionalt nivå er verden imidlertid inne i en sterk utvikling mot åpenhet, samarbeid, samhandel og en friere menneskelig bevegelighet. En slik utvikling har vokst frem også fordi en rekke politiske spørsmål trenger overnasjonale løsninger på tvers av landegrensene. Viktig i så måte er sikkerhetspolitikk, miljøpolitikk, kriminalpolitikk og politiske områder som i sterk grad relaterer seg til frihandel, felles konkurranseregler og menneskelig frihet. Innenfor stadig flere områder viser det seg at nasjonalstatens tradisjonelle rammer blir for trange, idet mennesker og bedrifter i mange land har felles interesser av ensartede regler, ordninger og retningslinjer. På denne basis bør Norge forholde seg til sine naboer i Europa.

Fremskrittspartiet tar til etterretning at det norske folk har sagt nei til norsk medlemskap i EU. Dersom Norge på ny skal søke om medlemskap, må det først avholdes folkeavstemning om hvorvidt en slik søknad skal sendes. En slik folkeavstemning er ikke aktuell med mindre det finner sted markante meningsendringer i den norske folkeopinion.

I så fall vil Fremskrittspartiet åpne for ny folkeavstemning om hvorvidt Norge bør søke medlemskap eller ikke.

EU-spørsmålet er vanskelig og svært engasjerende for veldig mange. EU har utviklet seg mye siden Norges forrige søknad, både når det gjelder form og innhold. I tillegg har det blitt flere medlemsland, noe som gjør EU til en enda sterkere faktor i norsk politikk. Som EØS-medlem må Norge i all hovedsak akseptere vedtak fattet av EU, selv uten at vi har hatt innflytelse underveis i prosessen.

Samtidig ser vi at EU utvikler seg til et stadig større sosialt prosjekt med en utjevningsprofil som Fremskrittspartiet er skeptisk til. Fremskrittspartiet mener det også vil være naturlig å avholde folkeavstemning etter at et eventuelt forhandlingsresultat foreligger.

Fremskrittspartiet er opptatt av å ivareta grunnleggende norske interesser i et eventuelt fremtidig europeisk samarbeid. I en eventuell forhandlingssituasjon mellom Norge og EU vil Fremskrittspartiet legge stor vekt på følgende:

· Norge bør ikke være med i en union som svekker landets forsvar og militære allianser

· Norge bør ikke være med i en union som begrenser vår politikk for å sikre de globale forsyninger av og stabile priser på stadig knappere og viktigere ressurser som olje og gass

· Norge bør ikke være med i en union som skader vårt forhold til USA og Russland

· Norge bør ikke være med i en union som begrenser vår suverenitet og folkerettslige forpliktelser i vårt havdomene

INNVANDRINGS- OG FLYKTNINGPOLITIKK

Fremskrittspartiet mener på prinsipielt grunnlag at det ideelt sett burde være en friest mulig bevegelse over landegrensene av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Dette forutsetter imidlertid at eventuelle sosiale ordninger og annet som forutsetter langvarig opparbeidelse av rettigheter ved innbetaling eller ved statsborgerskap, ikke gis til innvandrere. Da innvandrere i Norge, også fra områder utenom EØS-området, etter dagens lovgivning får fulle rettigheter under sosiallovgivningen og folketrygden uten forhåndsinnbetaling, vil Norge fremstå som et land hvor enhver er garantert meget godt livsopphold på det offentliges bekostning. Blant annet på grunn av dette kan man ikke videreføre dagens liberale innvandringspolitikk.

ORDVALGET

Med innvandrere forstår vi personer som kommer til Norge for å søke langvarig opphold. Med flyktninger forstår vi personer som tilfredsstiller de krav som FNs flyktningekonvensjon stiller for å gi rett til opphold i Norge. Asylsøkere er mennesker som selv oppsøker Norge for å søke asyl, asylsøkere som får avslag er å betrakte som ulovlige innvandrere. Personer som får oppholdstillatelse som et ledd i familiegjenforening eller på humanitært grunnlag, er etter Fremskrittspartiets oppfatning ikke flyktninger, men innvandrere.

SOSIALE YTELSER

Fremskrittspartiet legger vekt på at alle som har lovlig opphold i Norge skal være sikret en rettferdig behandling. Arbeidstakere med utenlandsk statsborgerskap må ha rett og plikt til opptjening av pensjonspoeng under folketrygden og rett til helsetjenester. Sosiale rettigheter skal i hovedsak knyttes til statsborgerskap eller opptjente rettigheter.

Det må i denne forbindelse sikres at det ikke innføres noen diskriminering, verken den ene eller annen vei, når det gjelder rettigheter i forhold til de forskjellige trygdeordninger og til alderspensjon. Individuelle krav som måtte oppstå hos innvandrerne i forhold til offentlige tjenester, som følge av religion, botid, kulturelle eller etniske forhold, vil den enkelte selv måtte dekke på samme måte som for norske borgere.

Fremskrittspartiet mener at flyktninger som er utplassert i en norsk kommune med statlig integreringstilskudd ikke kan gis offentlig økonomisk støtte til livsopphold dersom de bosetter seg i en annen norsk kommune. Innvandrere fra EØS-området forutsettes å kunne livnære seg uten offentlig støtte fra Norge i henhold til EØS-avtalen.

ØKONOMI

Da det er et statlig ansvar å motta flyktninger, mener Fremskrittspartiet at staten skal dekke dokumenterte utgifter i inntil 7 år ved utplassering av flyktninger i kommunene. I dag opplever mange kommuner at integreringstilskuddet ikke dekker de faktiske kostnadene ved mottak og integrering av flyktninger.

ARBEIDSMARKEDET

Behovet for arbeidskraft må primært dekkes innenfor landets grenser. Gjennom politiske rammebetingelser må det legges til rette for en omstilling som sikrer samfunnsøkonomisk god utnyttelse av landets samlede arbeidskraft, gjennom for eksempel omstilling i landbruket og offentlig sektor. Fremskrittspartiet ønsker et skattesystem som gjør det lønnsomt for arbeidstakere å arbeide - om ønskelig også ut over pensjonsalder - og som oppmuntrer arbeidsgivere til å gi et fleksibelt jobbtilbud som motiverer flest mulig arbeidsføre til å bruke sin arbeidskraft.

Eventuelt behov for ytterligere arbeidskraft må primært dekkes innenfor EØS-området. For særlige yrker hvor det er vanskelig med rekruttering, kan det imidlertid åpnes for tidsbegrenset arbeidsinnvandring også utenfor EØS-området, i begrenset omfang og med innskrenket mulighet for varig opphold.

FLYKTNINGER

Fremskrittspartiet mener at Norge bør være engasjert i å hjelpe flyktninger, men mener at de best kan hjelpes i sine geografiske og kulturelle nærområder. I stedet for å ta flyktningene inn i Norge, bør Norge bidra til å dekke utgiftene til flyktningmottak i nærområdene. Det vil utvilsomt gi hjelp og trygghet til langt flere mennesker i slike områder for samme sum som det vil koste å ha én flyktning i Norge. Ut fra samme tankegang vil Fremskrittspartiet fortsette å øke den humanitære bistanden og nødhjelpen til flyktninger over Utenriksdepartementets budsjett.

ASYLSØKERE

Det er grunn til å frykte at en fortsatt innvandring av asylsøkere av bare tilnærmet det omfang som man har hatt i de senere år, vil føre til alvorlige motsetninger mellom folkegrupper i Norge. Det er etisk uforsvarlig ikke å stramme inn denne innvandringen for å forebygge konflikter i det norske samfunn.

Fremskrittspartiet vil begrense antall personer som gis opphold i Norge, og vil derfor opprettholde innvandringsstoppen. Unntatt fra dette er overføringsflyktninger (kvoteflyktninger) og de som omtales i avsnittet om arbeidsmarkedet, samt familiemedlemmer som omfattes av reglene om familiegjenforening.

Norge bør fortsette å føre en restriktiv politikk når det gjelder å innrømme asyl. Asylinstituttet er et meget viktig verktøy for å gi beskyttelse til mennesker som er reelt truet, og må ikke misbrukes i noen form. Asylstatus skal bare innvilges etter individuell behandling og grundig vurdering av søknader om asyl, og ikke kollektivt til grupper. Det bør utarbeides rutiner slik at asylsøknaden må fremmes for norske utenlandsstasjoner.

Fordi bosetting av flyktninger og asylsøkere av større omfang berører norske lokalsamfunn sterkt, går Fremskrittspartiet inn for at omfanget kan bli avgjort ved folkeavstemning i den enkelte kommune. Uansett må det være den enkelte kommune som selv bestemmer hvorvidt og i hvilket omfang man skal motta flyktninger.

Etter Fremskrittspartiets mening er det en klar forutsetning at flyktninger og asylsøkere som har fått oppholdstillatelse i Norge, skal reise hjem til sine respektive hjemland når forholdene gjør det forsvarlig. Norge må derfor føre en aktiv repatrieringspolitikk overfor flyktninger og asylsøkere som er gitt oppholdstillatelse i Norge.

FAMILIEGJENFORENING

Familiegjenforening for innvandrere i Norge må begrenses til ektefelle og egne barn under 15 år. Ektefellene må være fylt 24 år, og den samlede tilknytting til Norge skal være større enn den samlede tilknytting til et annet land. Dette også under forutsetning av at de herboende kan forsørge disse. Det bør kunne kreves DNA-test for å bevise familietilhørighet.

INGEN MÅ DISKRIMINERES

Fremskrittspartiet ønsker lik behandling av nordmenn og innvandrere, og tar sterk avstand fra enhver form for forskjellsbehandling basert på hudfarge, rase, kulturell, etnisk eller religiøs tilknytning.

Alle skal ha samme rettigheter og plikter i forhold til fellesskapet i Norge, uavhengig av etnisk bakgrunn. For å sikre dette må ulike grupper av innvandrere respektere de grunnleggende lovreglene og normene som det norske samfunnet bygger på. Under enhver omstendighet må særkostnader som måtte oppstå basert på individuelle krav, dekkes av den enkelte selv dersom kravet har sitt utspring i kultur, etnisk bakgrunn eller religion.

Fremskrittspartiet ønsker at deltakelse og valgbarhet ved politiske valg skal forbeholdes norske statsborgere. Det må ikke innføres noen form for kvoteordninger i arbeidslivet ved ansettelser, opptak til skoler eller ved tildeling av offentlige goder.

For å kunne bli norsk statsborger bør det stilles krav om selvforsørgelsesevne, samfunnsforståelse og tilstrekkelige norskkunnskaper. Det må også stilles krav om minimum 10 års botid, regnet fra tidspunktet for innvilgelse av søknad om oppholdstillatelse. Hvis søker er gift med norsk borger, er kravet om botid minimum 5 år. Fremskrittspartiet vil ikke godta dobbelt statsborgerskap.

INTEGRERING

Fremskrittspartiet går inn for en integreringspolitikk der det legges vekt på at de reglene, normene og verdiene som skal være felles for hele befolkningen, må gå foran hensynet til ønsker hos enkeltgrupper. Et velfungerende demokratisk samfunn baseres på verdier som rettssikkerhet, ytringsfrihet, eiendomsrett, organisasjonsfrihet, likestilling og rett til å velge ektemake. Det gjelder også skrevne og uskrevne regler for oppførsel i skoler, offentlige institusjoner, arbeidsplasser, idrettsforeninger, borettslag, nærmiljøer og i det offentlige rom. Disse reglene må respekteres av alle borgere, uansett opprinnelse.

Fremskrittspartiet mener innvandrerne har plikt til å tilpasse seg det norske samfunnet. De må tilegne seg tilfredsstillende norskkunnskaper, som må være det felles språk. I likhet med norske foreldre plikter innvandrerforeldre å sørge for at barn som er født i Norge har tilstrekkelige kunnskaper i norsk ved inntreden i det norske skoleverk (se barnelovens § 30).

Fremskrittspartiet vil arbeide aktivt for at introduksjonsprogrammet blir bredt og mangfoldig slik at det inkluderer frivillige organisasjoner og privat næringsliv.

Fremskrittspartiets restriktive innvandringspolitikk, som suppleres med aktiv integrering og tilpasning til norske samfunnsforhold, vil forebygge motsetninger og konflikter mellom befolkningsgrupper med ulike typer etnisk, kulturell og religiøs bakgrunn. Lik offentlig behandling av alle, der alle særytelser for innvandrere fjernes, vil forebygge motsetninger mellom nordmenn og innvandrere.

KAMPEN MOT KRIMINELLE SKAL SKJERPES

Fremskrittspartiet ønsker å utvise alle utenlandske statsborgere som blir straffet med mer enn 3 måneders ubetinget fengsel. Utvisning alene er imidlertid ikke nok for å forebygge kriminalitet. Det skal slås hardt ned på alle former for kriminalitet, og sanksjoner må inntreffe allerede ved starten på den enkeltes kriminelle løpebane. I likhet med Fremskrittspartiet etterlyser også mange utlendinger en strengere og mer konsekvent kriminalpolitikk. Utlendinger som kommer fra land med langt hardere straffer i Norge, har vanskelig for å forstå den milde behandlingen av forbrytere her.

Selv om de fleste innvandrere er lovlydige, følger det store problemer i innvandringens kjølvann, som alvorlig kriminalitet og manglende samfunnstilpasning. En strammere kurs vil også gagne den folkelige forståelsen for de mange lovlydige utlendingers tilstedeværelse.

Fremskrittspartiet vil:

Forsvar og sikkerhet for fred og frihet

Forsvarets plass i samfunnet reflekteres gjennom folks oppfatning av forsvarets forankring i befolkningen gjennom verneplikt og militær tilstedeværelse i sentrale eller viktige deler av landet. Utviklingen de siste årene har bidratt til å skape en fremmedgjøring av forsvaret og dets oppgaver.

Forsvarspolitikken skal utformes basert på den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Fremskrittspartiet vurderer Norges sikkerhetspolitiske situasjon ut fra ulike aspekter og kriterier. Det grunnleggende forhold er Norges geopolitiske plassering hvor man ligger mellom USA, Russland og det europeiske kontinent. Historisk har det vært av interesse for stridende parter å kunne benytte baser på norsk jord i forbindelse med kampen om sjørutene i Nord-Atlanteren eller for å hindre fienden i å gjøre det samme.

Etter Sovjetunionens oppløsning, utviklingen innenfor Russlands væpnede styrker og på grunn av den teknologiske utviklingen, er den relative betydning av nordområdene økende for Russland. Russlands Kolabaser er først og fremst et problem mellom Norge og Russland med hensyn til miljøaspektet, enn det er en militær utfordring for NATO. Dette må ikke føre til at man glemmer at en konflikt også vil kunne medføre økt spenning og sensitivitet. I tillegg er det oppdaget store og verdifulle forekomster av olje og gass i de store havområdene Norge har ansvaret for. Russland har også store interesser i disse havområdene når det gjelder naturressurser, herunder de rike fiskeforekomstene. Grense-, suverenitets- og ansvarsforholdene i disse områdene må avklares for å redusere risiko for konflikt og krise.

Fremskrittspartiet mener at Norge i første omgang må kunne håndtere en slik eventuell krise med egne ressurser, først og fremst fordi det vil kunne virke eskalerende dersom allierte blir trukket inn.

Forholdene i store deler av Øst-Europa er fortsatt preget av usikkerhet og uforutsigbarhet. Faren for tilbakeslag i demokratiseringsprosessene er betydelig. Faren for uroligheter i Europa knyttet til etniske og religiøse konflikter, samt uenighet om grenser, tilsier at konflikter lett kan oppstå og at situasjonen kan komme ut av kontroll. Norge må derfor i sine forsvarsanstrengelser ta til etterretning at Russland, en av verdens største militærmakter, er vår nabo, og at Russland mot syd grenser til kroniske uro-områder som Kaukasus og Sentral-Asia.

Fremskrittspartiet mener Norge mangler en bred og gjennomarbeidet utenriks- og sikkerhetspolitikk. Mangelen på langsiktighet kommer til syne gjennom manglende strategier for ressurskartlegging og suverenitetsavklaring i Nordområdene. Dette er spesielt tilfelle for Svalbardsokkelen. Det er også et faktum at både USA, Storbritannia og Tyskland ser på Russland som en mulig energileverandør. Dette har også sikkerhets- og forsvarspolitiske konsekvenser for Norge.

En av de sikkerhetspolitiske hovedutfordringene er internasjonal terrorisme.

Det nye sikkerhetspolitiske bildet er preget av internasjonal terrorisme, spredning av masseødeleggelsesvåpen og uforutsigbare trusler. Dette er trusler som ikke stoppes av landegrenser eller historiske bånd.

Globaliseringen har også gitt nye utfordringer som spredning av epidemiske sykdommer, organisert kriminalitet og religiøs fundamentalisme. Avstandene blir kortere og samhandelen har økt. Dette har gjort oss mer sårbare som enkeltstater og enkeltmennesker, men også i fellesskapet mellom stater og individer.

Angrepene på USA 11. september 2001 satte for alvor internasjonal terrorisme på dagsordenen. Men heller ikke Europa er forskånet for terroranslag. Europa har historisk vært mer utsatt for terror enn USA. Dette skyldes de historiske tradisjoner i Europa og USAs geografiske beliggenhet.

Terroren har på den annen side samlet nasjoner som tidligere sto mot hverandre. Nasjoner er nå mer opptatt av å ivareta egen sikkerhet samt å skape relasjoner til andre land for å sikre en bred front mot terror. Det er viktig at Norge tar aktiv del i kampen mot terror med deltagelse i internasjonalt samarbeid og internasjonale operasjoner.

Fremskrittspartiet mener at bilaterale forsterkningsavtaler også fremover vil utgjøre en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnestein. Derfor er det spesielt viktig å videreføre og utvikle det strategiske partnerskapet med USA. Dette forutsetter at de bilaterale relasjonene til USA må bidra til å styrke båndene. Et viktig element i et slikt partnerskap er forhåndslagring av amerikansk militært utstyr og tilhørende avtaler. Det er også viktig å videreføre amerikansk trenings- og øvelsesvirksomhet i Norge, samt et effektivt etterretningssamarbeid. Videreføring og utvikling av andre bilaterale avtaler er også nødvendig.

Fremskrittspartiet vil:

ALLIANSEPOLITIKK

NATO har vært hjørnesteinen i vår sikkerhets- og forsvarspolitiske forankring siden den annen verdenskrig. Siden 1989 har NATO og USA blitt to forskjellige sikkerhetspolitiske ankerfester, hvor USA i større grad har utviklet sin egen militære kapasitet for operasjoner utenfor NATO. Det er også viktig at Norge finner et troverdig feste i det forsvarspolitiske samarbeid som utvikles i EU. Norge bør aktivt stimulere til utvikling av samtrening og øving for styrker fra europeiske land, noe som kan bygges videre ut fra Nordsjøsamarbeidet.

Nordsjøstrategien som omfatter Storbritannia, Nederland, Tyskland, Norge og Danmark, innebærer økt satsning på flernasjonale løsninger ved anskaffelser, drift og vedlikehold, kommando- og kontrollsystemer, opplæring, trening og øving og operasjoner for alle forsvarsgrener. Dette må etter Fremskrittspartiets mening likevel ikke bryte med strategier som er utarbeidet med USA. USA er fortsatt Norges viktigste allierte, noe som også må komme til uttrykk gjennom samarbeid og strategivalg.

NATO har gjennomgått store endringer de siste årene, bort fra en forsvarsallianse til et militært samarbeid og et sikkerhetspolitisk dialogforum. Det er en klar dreining av fokus på hvilke oppgaver alliansen skal løse. Etterspørselen er også endret i den forstand at det nå etterspørres mobile, fleksible og slagkraftige utrykningsstyrker(landmilitære styrker) som verktøy for å løse pålagte oppdrag. Det stilles nå andre krav til Norges forsvar i form av deltagelse i internasjonale operasjoner under andre forutsetninger enn før. Forsvarets rolle som utenrikspolitisk instrument er mer tydelig enn tidligere. Et sterkere fokus på forsvaret som politisk instrument fører til at forsvaret blir pålagt nye og mer utradisjonelle oppgaver i nye og fjerne geografiske områder som tidligere var stormaktenes arenaer.

Det er grunnleggende at NATO-doktrinene må ligge til grunn for våre nasjonale doktriner. Derfor er det avgjørende at nasjonale dokumenter ikke er utviklet til erstatning for allierte doktriner, men at de skal utfylle disse ut fra nasjonale forhold ved å gi utdypende operative retningslinjer basert på særegne norske politiske, demografiske, organisatoriske, topografiske og klimatiske forhold.

Helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten har vi vært forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement, også i nye geografiske områder, til også å gjelde dette, økte våre forpliktelser på dette området tilsvarende.

Fremskrittspartiet mener det også er i små lands interesse at det utvikles en internasjonal rettsorden bakket opp av et hensiktsmessig politiapparat.

Vil Norge ha hjelp utenfra, må vi også være villig til å bidra ute. Internasjonale operasjoner gir dessuten verdifull erfaring for norsk militært personell.

Utviklingen av ny styrkestruktur og nye strategiske målsettinger for de amerikanske styrker kan innebære at USA reduserer sitt engasjement i Europa. Dette vil i så fall endre vår sikkerhetspolitiske stilling.

Norge har sluttet seg til NATOs reviderte strategiske konsept som også gjelder utformingen av det norske forsvaret. Det strategiske konsept understreker at alliansens styrker må omstilles for å kunne løse et bredt spekter av oppgaver, inkludert kollektivt forsvar. Dette har direkte konsekvenser for de allierte landenes styrkestrukturer og -nivåer.

Fremskrittspartiet vil:

NORDISK FORSVARSSAMARBEID

Gjennom medlemskap i EU og deltagelse i NATOs Partnerskap for Fred (PFP), har Sverige og Finland sin sikkerhetspolitiske plattform. Utviklingen av det svenske og finske forsvaret vil fortsatt være av stor betydning for Norge. Den nye situasjonen gir muligheter for et økt samarbeid innen landstyrker og luftstyrker mellom våre lands forsvar som et supplement til vårt NATO-medlemskap, men kan ikke utgjøre en erstatning for dette.

Fremskrittspartiet vil:

DET NORSKE FORSVAR

Forsvarsbudsjettets andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) er en viktig målestokk på forsvarsinnsatsen i det enkelte land. Forsvarets andel av BNP har falt dramatisk i Norge siden 1990 og ligger nå urovekkende lavt.

Fremskrittspartiet mener Norge ikke satser nok på forsvaret. Forsvaret har en rekke utfordringer, særlig på investeringssiden hvor det er behov for nye kampfly, transportfly, kamphelikopter, droner og tankfly. Forsvaret mangler også pansrede kjøretøy, spesielt til bruk i utenlandsoppdrag.

Fremskrittspartiet er også opptatt av at forsvaret skal ha tilgang på hensiktsmessig teknologi og vil derfor også bevilge nok penger til dette formålet.

Fremskrittspartiet mener det vil være fornuftig å finansiere alle store innkjøp utenfor forsvarsbudsjettets ramme. På denne måten vil ikke tunge nyanskaffelser belaste midler som er nødvendig for å styrke strukturen.

Det er viktig å definere hvilke sikkerhetspolitiske kriterier som skal legges til grunn for opprettholdelsen av forsvaret, men man må også klargjøre hva forsvarets oppgaver skal være.

Fremskrittspartiet mener forsvaret bør ha følgende oppgaver:

Norges evne til å håndtere en eventuell invasjon er betydelig svekket. Det er avgjørende at denne evnen gjenvinnes.

Den generelle forsvarsstrukturen må også sees i forhold til nye trusler. Det må vurderes andre trusselbilder mot mer urbane strøk og infrastruktur samt oljeinstallasjoner mv.

Dette vil stille krav til forsvaret om at de er forberedt på å flytte enheter på kort tid til områder som utsettes for trusler eller aksjoner. Dette stiller store krav til forflytningskapasitet og fleksibilitet i organisasjonen.

Utdanning av befal tar mange år, og befalskorpset er forsvarets viktigste ressurs. Utdanning, øvelse og bruk må gis prioritet, slik at befalet er i stand til å fylle sin rolle i krigsorganisasjonen og i internasjonal tjeneste. Det bør utdannes et tilstrekkelig antall befal til forsvaret slik at det etableres en grunnstamme dersom det skulle oppstå en situasjon som krever at forsvarsstyrken økes.

Heimevernet er en viktig del av det norske forsvar. Heimevernet vil i langt større grad enn i dag bli brukt til å løse ulike oppgaver i ulike deler av landet i samarbeid med politiet. Slike oppgaver er eksempelvis å forebygge og bekjempe terrorisme og andre uforutsigbare trusler. Flere av disse oppgavene vil kreve nytt utstyr og nye ferdigheter. Det vil også kreve befal med variert kompetanse.

Fremskrittspartiet ønsker en mer fleksibel utnyttelse av vernepliktsmassen etter førstegangstjeneste, og vil være åpen for reduksjoner i den tid personell står i rullene, når vår sikkerhet tillater dette. Fremskrittspartiet vil vurdere behovet for vervede styrker i tillegg til de vernepliktige, og ser nødvendigheten av sådanne hvor det gjelder særlig kompliserte systemer som krever lang og høy utdanning.

Fremskrittspartiet vil:

FN-TJENESTE / TJENESTE I INTERNASJONALE STYRKER

Norge bør bidra med styrker i fredsbevarende og fredsskapende operasjoner, under forutsetning av at mandatene er utformet slik at styrken har mulighet til å løse oppdragene, og at de er tidsbegrensede. Fremskrittspartiet vil at kostnadene ved deltagelse i slike operasjoner skal bevilges særskilt. Norske styrkebidrag bør være proporsjonalt tilpasset andre lands styrkebidrag med utgangspunkt i befolkningsantallet.

Fremskrittspartiet ønsker at Norge først og fremst skal delta i fredsbevarende og fredsskapende militære operasjoner basert på vedtak i FNs sikkerhetsråd, men innser at avgjørende humanitære hensyn kan tilsi at Norge også støtter operasjoner ledet av NATO eller koalisjonsstyrker, selv om disse på grunn av vetoretten ikke er godkjent av FNs sikkerhetsråd.

Fremskrittspartiet ønsker at personell som frivillig tegner kontrakt for deltagelse i Norges kontingenter til internasjonale styrker for FN og/eller NATO, skal kunne få kontrakter av mer enn ett års varighet, og få anledning til ytterligere kontraktsfornyelse ved skikkethet og behov. Dette for å få økte innslag av mer erfarent og modent personell i de styrker som skal operere sammen med profesjonelle styrker i internasjonale operasjoner.

Fremskrittspartiet vil:

SAMFUNNSSIKKERHET

Utviklingen i samfunnet med nye former for risiko, sårbarhet og trusler krever ny årvåkenhet og stadig tilpassing av sikkerhetstiltak og beredskap fra den øverste administrative og politiske ledelse. Det ligger store utfordringer innen områder som blant annet informasjons- og kommunikasjonsteknologi, kraftforsyning, transport, forsyninger, olje- og gassvirksomhet, smittevern og vannforsyning.

Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å styrke fokus mot alle aspekter av samfunnssikkerheten, og vil arbeide aktivt for at samfunnet skal kunne møte de nye former for risiko, sårbarhet og trusler som er kommet fram.

SIVIL BEREDSKAP

Det er viktig med et tilstrekkelig utbygd sivilforsvar, all den tid katastrofer, terror, væpnede konflikter og krig vil ramme sivilbefolkningen sterkt. Fremskrittspartiet ønsker at forsvaret skal støtte det sivile samfunn i krisesituasjoner og være øvet for dette formål som en del av totalforsvarsinnsatsen.

Fremskrittspartiet mener at en ordning hvor både forsvaret og sivile aktører utfører redningstjenesten vil føre til styrket kvalitet. Hensynet til hva som gir best tjeneste skal være retningsgivende, og Fremskrittspartiet vil derfor arbeide aktivt for en landsdekkende tjeneste.

Det moderne Norge er sårbart og lite robust. Konsekvensene av gjennomførte sårbarhetsanalyser må omsettes i prioriterte mål for å redusere virkningen av økt sårbarhet. Dagens og fremtidens moderne teknologi må i større grad hensyntas i beredskapsmessig sammenheng. Det er derfor nødvendig å sikre viktige samfunnsfunksjoner mot terrorhandlinger, organisert kriminalitet, internasjonal hacking, med videre. Fremskrittspartiet vil arbeide for en sterk og dynamisk kombinasjon av sivile og militære tiltak.

Økt transport av olje fra Nordvest-Russland samt økt oljeutvinning i Norskehavet og Barentshavet vil kreve en styrking av oljevernberedskapen i disse havområdene. Kystvakten har viktige oljevernfunksjoner i nordlige havområder, det samme har Luftforsvaret. Fremskrittspartiet vil arbeide for en forsvarlig finansiering av disse oppgavene.

DØDSSTRAFF I KRIG

Flertallet i vårt samfunn godtar at det er moralsk tillatt å ta fiendens liv i krig og ved forsvar mot væpnede anslag som ved terror. En naturlig konsekvens av dette bør være at det også er berettiget å ta dødsstraff i bruk overfor femtekolonister, krigsforbrytere og andre forrædere i krigstid.

SAMARBEID MELLOM POLITI OG FORSVAR

Dagens og morgendagens trusselbilde vil stille ulike krav til våre sikkerhetstjenester og til politiets og forsvarets oppdrag og oppgaver. Et nært samarbeid er nødvendig for å kunne sikre norske borgere mot de trusler vi som nasjon står ovenfor.

Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å ha enkle og innøvde rutiner for bruk av militære styrker til støtte for politiet. Nasjonalt er det i utgangspunktet en politioppgave å bekjempe terrorisme. Forsvaret må likevel være forberedt på å støtte, utfylle eller overta politiets oppgaver i ekstraordinære situasjoner. Ved bruk av militære styrker i fredstid vil dette alltid være etter rekvisisjon fra politiet, og slik må det fortsatt være.

Familie og barn

For Fremskrittspartiet er familien et naturlig og nødvendig grunnleggende element i et fritt samfunn. Utgangspunktet og forutsetningen for ethvert familieforhold er at det bygger på frivillighet.

Familien er en viktig tradisjons- og kulturbærer, med omsorgs- og oppdragerrollen som sentrale kjennetegn. Familien er viktig for barnas oppvekst og fremtid. Familien som institusjon er det beste eksemplet på at samfunnsmessige oppgaver kan løses i frivillighet, uten offentlig regulering. En familie defineres som personer som bor i samme husholdning, og båndene til de øvrige husholdningsmedlemmer er ekteskap, samboerskap eller et foreldre-barn forhold. Barn omfatter også adoptiv- og stebarn.

Fremskrittspartiet vil advare mot en utvikling hvor samfunnet i enda større grad tiltar seg familiens tradisjonelle oppgaver, og dermed svekker familiens rolle i samfunnet ytterligere. Fremskrittspartiet ønsker å styrke familiens stilling i samfunnet, blant annet gjennom styrket familieøkonomi, for på den måten å gi alle mulighet til å kunne prioritere hjem og familie.

Fremskrittspartiet vil advare mot at familiens oppdragerfunksjoner veltes over på staten, skolen eller andre offentlige organer.

Det er viktig å erkjenne at manglende identitet og fundamental trygghet hos barn og unge er en vesentlig årsak til vold, ungdomskriminalitet og manglende omsorg for hverandre. Denne mangelen skyldes ofte svake familiebånd og manglende naturlige forbilder å identifisere seg med.

Fremskrittspartiet vil:

FAMILIEFORMER

Fremskrittspartiet vil fremheve ekteskapet som den mest stabile og trygge rammen for et familieforhold. Fremskrittspartiet mener imidlertid at alle mennesker har en klar rett til å innrette seg på den måten de selv finner best, og at dette i seg selv har en egenverdi. Fremskrittspartiet vil derfor ikke lovregulere forholdet mellom samboere ytterligere. Fremskrittspartiet tar sterk avstand fra ekteskap som inngås under tvang.

Fremskrittspartiet registrerer at det har skjedd en endring i rammene for stabile familieforhold. Familiens muligheter til en stabil omsorgs- og oppdragerfunksjon er vesentlig svekket som et resultat av økte levekostnader og et økt press fra samfunnet om yrkesaktivitet for begge foreldre, samtidig som flere skaffer seg høyere utdanning og søker lønnet arbeid.

Fremskrittspartiet anser det som svært vesentlig at endringer i familiens rolle i samfunnet ikke går ut over familiens tradisjonelle rolle som oppdrager og formidler av samfunnstradisjoner og verdier. Fremskrittspartiet mener det er foreldrenes rett og plikt å oppdra sine barn.

Fremskrittspartiet mener at det ikke er en menneskerett å få barn. Men når det av ulike årsaker ikke er mulig å bli befruktet, bør det gis en reell mulighet til å velge mellom assistert befruktning og adopsjon. Dette gjøres ved å tilrettelegge for like valgmuligheter, gjennom lik anledning, uavhengig av hvilke valg man gjør.

Fremskrittspartiet er av den oppfatning at et barn har den beste oppveksten ved å ha foreldre av ulikt kjønn, og ønsker derfor ikke at homofile får adoptere.

Fremskrittspartiet vil:

ØKONOMISK FUNDAMENT

Fremskrittspartiet mener at de høye skattene og avgiftene som er pålagt foreldrene, har gjort det vanskelig for foreldre å organisere sin hverdag. Dette har vanskeliggjort en aktiv barneoppdragelse i foreldrenes regi.

Fremskrittspartiet vil senke det totale skattetrykket, slik at foreldre selv kan organisere sin tid på den måten som vil gi deres familieliv og barneoppdragelse den mest hensiktsmessige rammen.

Dagens skattetrykk og generelle levekostnader har blant annet medført at stadig flere har gått ut i lønnet arbeid, noe som har forrykket den stabile rammen rundt familiens oppdrager- og omsorgsfunksjon. Fremskrittspartiet vil gjøre det enklere for folk å selv kunne velge å være hjemme med barna, uten at offentlige bestemmelser fører til at dette går ut over familiens økonomi og fremtidige pensjonsforhold. Fremskrittspartiet ønsker derfor å innføre ektefelledelt beskatning. Dette utligner skattetrykket mellom en- og to-inntektsfamiliene, og gjør det mulig for den hjemmearbeidende å opptjene pensjonspoeng.

Ved beregning av barnebidrag skal begge parters økonomiske forhold legges til grunn.

Fremskrittspartiet vil:

BARNETRYGD OG BARNEHAGER

Alle deler av familiepolitikken må ta utgangspunkt i frivillighet og valgfrihet. Dagens barnehagepolitikk i Norge gir ikke foreldrene tilstrekkelig valgfrihet, og lovgivningen på området er altfor omfattende.

Det ikke en prioritert offentlig oppgave å drive barnehager. Dette må i størst mulig grad overlates til frivillige organisasjoner og private. Alle godkjente barnehager skal likestilles fra det offentliges side. Fremskrittspartiet vil liberalisere dagens barnehagelov og likestille ulike former for barnepass økonomisk.

Fremskrittspartiet vil gi foreldrene større valgfrihet. All offentlig støtte til barnefamiliene, herunder kontantstøtte, barnehagesubsidier og fødselspenger, skal samles i én ytelse, nemlig en øket barnetrygd. Hensikten er å fjerne dagens diskriminerende fordelingspolitikk overfor de foreldre som gjør det aktive verdivalg å være hjemme med barna.

Siden begge foreldre i svært mange familier er utearbeidende og ofte i skiftarbeid, er det viktig å legge forholdene til rette for tilstrekkelig utbygging av barnehager samt for at barnehagenes åpningstider blir mer fleksible.

Fremskrittspartiet vil:

BARNEVERN

Det er foreldrenes ansvar og plikt å gi barn den trygghet, omsorg og kjærligheten barn trenger for å vokse opp til å bli selvstendige og ansvarsfulle medborgere.

Samfunnsutviklingen de senere år har medført et større behov for rettsbeskyttelse for barn, og at enkelte foreldre trenger hjelp i sin omsorgsrolle. Fremskrittspartiet ønsker derfor en effektiv barnevernstjeneste som skal bistå og gi hjelp til barn og foreldre i hjem der omsorgssvikt og overgrep er konstatert. Dette må imidlertid skje innenfor trygge rettssikkerhetsmessige og saksbehandlingsmessige rammer. Fremskrittspartiet vil arbeide for et barnevern som er effektivt og som tar hensyn til barnas og foreldrenes rettssikkerhet. Barnevernet skal først og fremst ha barnets fremtid i tankene og skal hjelpe dem som ikke mestrer omsorgen for barna.

Fra det tidspunktet barnevernstjenesten vurderer å ville behandle en sak som en undersøkelsessak, skal foreldrene varsles om dette, og samtidig få rett til fri rettshjelp dersom de ikke selv kan dekke kostnadene for advokatbistand. Foreldre bør også få anledning til å bruke egne sakkyndige, og få dekket utgifter også til slik hjelp. Når drastiske tiltak må iverksettes, må slike saker avgjøres av det ordinære rettsapparatet og sikres prioritert behandling. Både foreldrenes og barnas rettssikkerhet må ivaretas på best mulig måte. Ved vurdering av omsorgsovertakelse må det i utgangspunktet gås ut fra at barn har det best hos sine biologiske foreldre. Det må følgelig være vesentlig og beviselig omsorgssvikt før barn kan fjernes fra sine biologiske foreldre med tvang.

I de situasjoner der det gjøres omsorgsvedtak, og barn ønskes plassert i fosterhjem, må barnevernstjenesten først vurdere om noen i barnets nærmeste familie, for eksempel besteforeldre, kan påta seg denne oppgaven. Besteforeldre må i slike tilfeller få lovfestet rett til samvær med sine barnebarn, dersom ikke særlige forhold tilsier noe annet. Dette må nedfelles i barnevernsloven.

Seksuelt misbruk av barn er et alvorlig og dyptgripende samfunnsproblem som må bekjempes med langt større ressurser enn hittil. Strafferammene for slikt misbruk må økes. Hvis det viser seg at påtalemyndighetene eller barnevernet uberettiget har beskyldt foreldre for seksuelle overgrep mot sine barn, skal foreldrene gis en formell beklagelse og tilkjennes økonomisk oppreisning.

Fremskrittspartiet vil:

PATER EST

Fremskrittspartiet mener at alle har rett til å vite hvem som er ens biologiske foreldre og slektninger. "Pater est"-regelen, som legger farskapet automatisk til kvinnens ektemann, bør fjernes fra barneloven. DNA-tester skal brukes i tvilstilfeller.

Helsevesen og sosial sikkerhet

Det er et offentlig ansvar at alle får tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester. Fremskrittspartiet mener at befolkningen skal ha rett til nødvendige behandling i helse- og omsorgsinstitusjoner, hos allmennleger, spesialister og så videre, og vil samtidig sikre pasientens valgfrihet når det gjelder behandlingssted, slik at pasientene selv styrer helsetjenestetilbudet. Dette gjøres ved at folketrygden betaler for behandling av pasienter basert på stykkpris, men uavhengig av behandlingssted. Dette innebærer at helse- og omsorgstjenester ikke må utføres i offentlig regi, men likevel for offentlig regning. Tilbud i utlandet skal kunne velges av pasienten hvis et tilbud om behandling i Norge ikke kan gis innen en tidsfrist.

Det er dessverre fremdeles slik at pasienter må stå i kø for å få behandling, også når det gjelder alvorlige lidelser og nødvendig omsorg. Køene viser at dagens helsevesen ikke klarer å dekke behandlingsbehovet i Norge.

Fremskrittspartiet har vært en pådriver for å få en statlig overtagelse av de offentlig eide sykehusene, og mener dette er viktig for å sikre en best mulig tjeneste. Overgangen til statlige sykehus har medført en reduksjon av køene i helsevesenet og kortere ventetid.

Det er imidlertid fortsatt langt frem til at spesialisthelsetjenesten fullt ut dekker behovet og fornuftig omstrukturering og omorganisering er gjennomført. For å oppnå en effektiv organisering og drift av sykehusene, vil Fremskrittspartiet redusere de nåværende oppgavene til de Regionale Helseforetakene (RHF) og overføre eierstyringen til et Statens Sykehusdirektorat. Forutsigbar finansieringsform, utvikling av DRG-systemet (Diagnose Relaterte Grupper) og faglig utvikling i foretakene bør være oppgaver for Sykehusdirektoratet. Den eneste oppgaven som bør forbli hos RHF, er bestilleroppgavene (altså, være ansvarlige for at pasienten får behandling).

Det var en forutsetning for sykehusreformen at det skulle utvikles reell konkurranse mellom offentlige og private tjenesteytere. Dette kan best gjøres ved at pålegget om at de Regionale Helseforetakene skal etablere driftsavtaler med private tilbydere fjernes.

Fremskrittspartiet vil legge til rette for økt bruk av etterutdanning av hjelpepleiere, hjemmehjelpere og omsorgsarbeidere, slik at disse kan påta seg oppgaver som i dag er forbeholdt høyskoleutdannede. Det må åpnes for økt bruk av hjelpepleiere i sykehus. Dette vil øke sykepleierkapasiteten.

FINANSIERING OG ORGANISERING AV DET INSTITUSJONSBASERTE HELSEVESEN

Fremskrittspartiets aktive innsats har ført til at deler av finansieringen av sykehus i dag er basert på stykkprisfinansiering (innsatsbasert finansiering - ISF). Dette gir incentiver til sykehusene slik at disse legger opp sin virksomhet i tråd med behovene. Stykkprisfinansiering har allerede vist at det kan gi gode effekter i kampen mot helsekøene. Det er særdeles viktig at andel stykkprisfinansiering er på et høyt nivå for å sikre en best mulig tjeneste og reduserte køer og ventetid. Fremskrittspartiet mener at den innsatsbaserte finansieringen (ISF) må være på minst 60 %. Denne delen av finansieringen må fungere slik at sykehusene får dekket alle sine reelle utgifter ved økt produksjon.

Fremskrittspartiet har omsider fått gjennomført fritt sykehusvalg i hele landet når det gjelder offentlige sykehus, og vil arbeide for at dette også skal gjelde private sykehus og institusjoner. Så lenge det er de Regionale Helseforetakenes oppgave å bestille tjenester i sykehus, må offentlige og private helsetilbud vurderes på lik linje når behovet skal dekkes. Fremskrittspartiet ønsker at valgfriheten skal omfatte alle godkjente private tilbud på samme måte som de offentlige tilbudene i hele landet. Pengene skal følge pasienten til det tilbud vedkommende selv velger. Det skal innføres reell konkurranse basert på faglighet og pris mellom de offentlige og private tilbyderne av tjenester.

Fremskrittspartiet ønsker en fristilt tilknytningsform for norske sykehus, enten disse er private eller offentlige. Det offentlige skal på vegne av pasienten kjøpe/bestille plasser i sykehus etter behov, uavhengig av sykehusenes eierform. Å skille mellom rollene som bestiller og leverandør av tjenestene vil gi større valgmuligheter, bedre tjenester og et bedre tilbud til pasientene. Det blir enklere for sykehusene å organisere sin egen virksomhet og administrere denne i tråd med økonomisk forsvarlige prinsipper.

Stykkprisen/ISF skal betales av folketrygden på vegne av hvert enkelt medlem. Folketrygden skal fungere som befolkningens forsikringsselskap og dekke helse- og omsorgsutgifter for folketrygdens medlemmer. Fremskrittspartiet mener en slik helseforsikring skal finansieres gjennom en øremerket helsepremie, som i sin helhet skal gå til dette. Helsepremien skal være en flat prosentsats av inntekten til alle yrkesaktive, og skal sammen med eventuelle egenandeler finansiere oppgavene som helsevesenet skal utføre. Slik finansiering skal ikke føre til økninger i de samlede skattebyrder.

Folketrygdens oppgaver må defineres bedre. Hvis folketrygden skal fungere som en forsikringsordning, må den også opplyse sine kunder om hva forsikringen dekker, slik at man for eksempel i tillegg kan tegne private helsefor­sikringer. Fremskrittspartiet mener at folketrygden må se ressursbruken i en større sammenheng. Det er kortsiktig, både medmenneskelig og økonomisk, å la pasienter gå på syketrygd over lang tid mens de venter på en mindre operasjon. Endringene i regelverket for hvor lenge man kan motta medisinsk rehabilitering, har ført til at flere må be om økonomisk sosialhjelp. Dette er særlig et resultat av den lange behandlingstiden for søknader om midlertidig uførestønad og uførepensjon. Dette gjør at det blir ventetid mellom avslutning av retten til rehabiliteringspenger og svaret på søknad om andre ytelser

Bedrifter som betaler for nødvendig medisinsk behandling av sine ansatte, bør få utgiftene til fradrag på skatten. De ansatte skal ikke skattes for dette.

Den medisinske teknologiske utvikling er kommet svært langt og utvikles stadig. Teknologiske nyvinninger vil isolert føre til rimeligere behandlingsmetoder og lavere utgifter for helsevesenet. Samtidig kan bedre kunnskap og ny teknologi medføre at flere lidelser blir behandlet, noe som kan medføre økte utgifter totalt sett. Fremskrittspartiet mener det er særdeles viktig at norske sykehus til enhver tid er på høyden når det gjelder ny teknologi og behandlingsmetoder. Fremskrittspartiet vil i den forbindelse arbeide for at bredbånd eller tilsvarende gjøres tilgjengelig for alle norske sykehus. Fjernoperasjoner er bare en av mange mulighetene som ligger i IKT.

Fremskrittspartiet vil ikke sette grenser for hva som kan foretas av operasjoner, og mener at folk selv kan velge å betale for behandlinger som folketrygden ikke dekker. Innenfor folketrygdens oppgaver er det viktig at man ser kostnadene i en sammenheng. Slik systemet fungerer i dag, går mange mennesker med smertefulle lidelser sykemeldt eller på trygd mens de venter på behandling.

Innenfor dagens system vil og skal prioritering av enkeltpasienter tilligge det enkelte sykehus og den enkelte behandlende lege. Det må likevel være myndighetenes oppgave å sørge for at alle pasientkategorier får sine behov dekket. Sykehusene må i større grad enn i dag følge de vedtatte prioriteringsforskrifter. Dette kan imidlertid først skje når sykehusene får full DRG-betaling for behandlingen.

Fremskrittspartiet vil fortsatt gå imot innføring av egenandeler for pasienter i sykehus og for mottakere av hjemmesykepleie.

Fremskrittspartiet mener at skader som følger av klart risikofylt atferd, i større grad bør belastes den enkelte. Dette skjer ved at en del skader enten skal betales av den enkelte, eller dekkes gjennom en tilleggsforsikring på samme måte som man i dag forsikrer seg ved for eksempel reiser til utlandet. Fremskrittspartiet ser problemene som kan oppstå ved grensetilfeller, og vil derfor i utgangspunktet innføre tilleggsforsikring for tilfeller som er lette å avgrense, for eksempel risikofylt sport som fallskjermhopping, rafting og lignende. Behandling som er rent kosmetiske operasjoner, omskjæring og lignende, skal ikke belastes folketrygden eller offentlige budsjetter.

Det skal være rom for alternativ medisin i det samlede helsetilbudet i Norge. En godkjenningsordning for utdanningen innen dette fagfeltet bør etableres. Det bør arbeides videre med grundig dokumentasjon på effekten av ulike former for alternativ medisin.

Fremskrittspartiet vil:

PSYKIATRI

Forholdene rundt psykiatrien i norsk helsevesen er ikke tilfredsstillende. Den vedtatte psykiatriplanen følges ikke opp etter forutsetningene, og de økonomiske ressursene er ikke tilstrekkelige. Særlig er situasjonen vanskelig i barne- og ungdomspsykiatrien.

Fremskrittspartiet mener prinsipielt at også de psykiatriske helsetjenestene skal finansieres med innsatsbasert finansiering (ISF) på samme måte som somatikken. Stykkprisen betales direkte til tjenesteyter.

Etter at helseforetakene overtok ansvaret og oppfølgingen av psykiatriplanen er antall døgnplasser i de distriktspsykiatriske sentrene redusert, og pasientene får en høyere innleggelsesterskel.

Fremskrittspartiet vil:

PRIMÆRHELSETJENESTEN

Fremskrittspartiet er motstander av fastlegeordningen. Denne ordningen fratar pasienten retten til fritt valg, og for mange, retten til refusjon fra folketrygden. Fremskrittspartiet ønsker at alle leger, fysioterapeuter og annet helsepersonell selv skal kunne velge praksissted, samtidig som pasientene fritt må kunne velge sin lege. Pengene skal følge pasienten, slik at enhver godkjent lege automatisk får refusjon fra folketrygden for de pasientene som behandles. På denne måten vil legen få betalt etter hvor mange pasienter han/hun behandler. Det frie legevalget vil sikre konkurranse som gir høy kvalitet på tjenestene.

Fremskrittspartiet vil ha en ordning med moderate egenandeler i helsevesenet i forbindelse med behandling og medisiner. Reglene i forhold til medisinbruk må dessuten gjennomgås, ettersom dagens ordning diskriminerer pasienter ut fra hvilken sykdom de lider av. Fremskrittspartiet ønsker et differensiert egenandelstak som også tar hensyn til pasienter med kroniske lidelser. På denne måten vil man sikre at alle mennesker, uansett behov for helsetjenester, får dekket sine behov og behandles likt av det offentlige.

Fremskrittspartiet vil:

LEGEMIDLER

Fremskrittspartiet vil ha en politikk som gir befolkningen tilgang til de beste, og mest effektive legemidler. Det er nødvendig å legge til rette for at nye legemidler kan innføres uten at norske pasienter må vente på sendrektig behandling i Statens Legemiddelverk (SLV) og departement. SLV må inneha reell kompetanse hva angår naturlegemidler.

Kreftbehandling

Fremskrittspartiet vil ha samme rettigheter for kreftpasienter under behandling enten de er innlagt som pasienter eller får behandling hjemme på såkalt "åpen retur". Dette er spesielt viktig med tanke på den omsorg pasientene får ved direkte innleggelse på behandlende avdeling, og med tanke på egenandeler og betaling for medisin.

AMBULANSETJENESTE

Fremskrittspartiet ser viktigheten av å ha en god og oppdatert ambulansetjeneste som er likeverdig faglig sett over hele landet. Staten bør ha det overordnede ansvaret for ambulansetjenesten for å sikre tilfredsstillende kvalitet på personell og utstyr, enten disse er private eller offentlige. Det bør være tomannsbetjente biler for å sikre at verdifull behandlingstid ikke går tapt under transport. Bilene bør være godt utrustet, slik at pasientbehandlingen kan startes så raskt som mulig. Likeledes bør det settes krav til en minimumsutdanning for ambulansepersonell, slik at de trygt kan fungere som sykehusenes forlengede arm. Ambulansetjenester må være tilgjengelige på kort varsel over hele landet, i alle regioner.

Fremskrittspartiet vil:

SENIORPOLITIKK

Fremskrittspartiet mener det er viktig at alle får anledning til å bruke sin arbeidsevne og delta i aktivt arbeidsliv så lenge de selv ønsker og evner. Tiltak som vanskeliggjør dette bør fjernes. Det bør være opp til den enkelte, i samarbeid med sin arbeidsgiver, å vurdere å stå i arbeid utover pensjonsalderen. Dersom dette skjer, bør det ikke føre til noen reduksjon i retten til alderspensjon, som er en opptjent rettighet. Arbeidsgivere bør gis incentiver til å beholde og eventuelt ansette eldre arbeidstakere. Disse må være i form av ordninger som ikke gjør det spesielt kostnadskrevende å ha seniorer i arbeid.

Fremskrittspartiet vil:

ELDREOMSORG

Eldre mennesker er en viktig ressurs for samfunnet, ikke minst på grunn av sin betydelige arbeids- og livserfaring. Fremskrittspartiet mener at eldre i større grad bør kunne være i aktivitet, også som yrkesaktive, og tar sterk avstand fra dagens tendens til å "umyndiggjøre" mennesker som er over 67 år.

Mange eldre føler seg ensomme og ønsker å bidra med noe i samfunnet. Fremskrittspartiet vil arbeide for at det blir etablert flere eldresentre - særlig i større byer, hvor ensomhetsproblematikken er størst - og er i denne sammenheng også meget positivt innstilt til prosjekter som "eldre hjelper eldre" samt etablering av frivillighetssentraler.

Eldreomsorgen er et offentlig ansvar, men tjenestene må ikke nødvendigvis utføres av det offentlige. Fremskrittspartiet vil konkurransestimulere disse tjenestene.

Fremskrittspartiet ser det som ønskelig at det gis tilbud om plasser i eldreomsorgen i utlandet der dette er mulig innenfor rammen av norsk utgiftsnivå.

De siste årene har det vært en positiv utvikling i utbygging av den åpne omsorgen, og Fremskrittspartiet mener det er viktig at eldre som ønsker å bo hjemme, får muligheten til dette så lenge som mulig. Ordninger med hjemmehjelp, hjemmesykepleie og trygghetsalarmer gjør at dette nå er mulig i langt større grad enn tidligere. I mange kommuner må ordningen bygges ut for å kunne dekke behovet. Ordningen med omsorgslønn til pårørende som frivillig tar på seg omsorgs- og pleieansvar for eldre, må forsterkes og utvides. Avlastningsplasser er et av de viktigste fundamentene i den åpne omsorgen, og antallet avlastningsplasser må derfor økes.

Den eldreplanen Stortinget vedtok i 2000 har i for sterk grad har vært preget av utbygging av omsorgsboliger. Behovet for sykehjemsplasser vil øke ytterligere fra 2010. Fremskrittspartiet vil øke utbyggingen av sykehjemsplasser betydelig utover det eldreplanen la opp til. Sykehjemmene skal også ta seg av rehabilitering, avlastningsplasser for hjemmetjenestene, akutte pleiebehov og sykepleie. Sykehjemmene må ha tilfredsstillende legedekning.

Fremskrittspartiet ønsker også tilbud om omsorgsboliger. Denne boligformen er imidlertid ikke egnet for personer med sterkt pleiebehov og liten evne til selvhjelp. Omsorgsboliger må ikke utvikle seg til prosjekter uten kommunalt ansvar for tilsyn og pleie der den enkelte dekker alle utgifter selv.

Fremskrittspartiet går inn for fri etablering av eldreinstitusjoner og vil likestille private og offentlige institusjoner ved at finansiering gis gjennom stykkpris fra folketrygden. På samme måte som ved sykehusopphold, mener Fremskrittspartiet det så langt som mulig må være opp til den enkelte pasient selv å velge institusjon.

Så lenge kommunene har ansvaret for eldeomsorgen, innføres et statlig drifttilskudd til drift av sykehjemsplasser. Et slikt tilskudd gjøres likt for offentlige og private sykehjem som drives etter samme kriterier for inntak. Tilskuddet kan brukes til tilsvarende tilbud i utlandet. Dette bør også gjelde for hjemmebasert hjelp.

Fremskrittspartiet vil gå inn for at pleie- og hjelpetrengende personer skal få utstedt verdisjekker som kan benyttes til å betale det hjelpe/omsorgstilbud den enkelte selv velger.

Fremskrittspartiet vil:

TANNHELSETJENESTEN

Målene i tannhelseloven om et offentlig tannhelsetilbud i hele landet, er i ferd med å forvitre. På kort sikt vil problemet måtte løses med adekvat lønn og tilfredsstillende arbeidsvilkår. På lengre sikt kan man tenke seg at tannhelsetjenesten finansieres gjennom stykkpris.

Det er urimelig at for eksempel uforskyldte tannskader fullt ut må dekkes av den enkelte pasient, mens selvpåført skade for eksempel påført i en slåsskamp dekkes fullt ut av samfunnet. Det er likeledes dypt urimelig at personer med kroniske sykdommer som i negativ grad påvirker tannhelsen, i svært liten grad får nyte godt av ytelser fra fellesskapet. Fremskrittspartiet vil i programperioden gå igjennom tannhelselovgivningen for å utrede mulige refusjonsordninger.

Det er påvist alvorlige mangler i det lovfestede tannhelsetilbudet til eldre pleietrengende pasienter. Fremskrittspartiet ønsker å styrke tannpleietilbudet til denne gruppen, slik at intensjonene i tannhelseloven som en rettighetslov, kan innfris.

Fremskrittspartiet vil:

FUNKSJONSHEMMEDE

Fremskrittspartiet mener at personer med funksjonshemninger skal få like gode muligheter til å fungere i samfunnet som andre, så langt dette lar seg gjøre. Forholdene bør legges til rette både i hjemme-, skole- og arbeidssituasjon, basert på den enkeltes behov. Dette betyr også at graden av integrering i samfunnet må henge sammen med vedkommendes grad av funksjonshemning. Den enkelte må selv ha frihet til å velge hvilken grad av integrasjon han eller hun ønsker, så lenge dette ikke er til ulempe for andre.

Folketrygdens bilordning for funksjonshemmede må gjennomgås og forbedres.

Fremskrittspartiet vil:

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE

Psykisk utviklingshemmede må så langt som mulig gis like store muligheter til å fungere i samfunnet som andre personer. Forholdene bør legges til rette og baseres på den enkeltes behov.

Fremskrittspartiet er positiv til bokollektiv hvor personer med funksjonshemninger på samme nivå kan bo sammen og hjelpe hverandre. Samtidig vil Fremskrittspartiet arbeide for at det gis tilbud om institusjonsplass til psykisk utviklingshemmede som er så sterkt hemmet at de har behov for helt spesiell pleie.

Fremskrittspartiet avviser bruk av tvang i atferdsbehandling av psykisk utviklingshemmede, og vil i stedet arbeide for en rettighetslov for denne og lignende klientgrupper. Fremskrittspartiet gikk derfor mot den tvangsloven som nå er vedtatt for psykisk utviklingshemmede.

Fremskrittspartiet vil:

OMSORG FOR RUSMIDDELMISBRUKERE

Samfunnet påføres i dag store økonomiske tap som følge av rusmiddelmisbrukeres manglende rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet. I tillegg til de menneskelige aspekter, mener Fremskrittspartiet det er samfunnsøkonomisk riktig å satse på tiltak for rusmiddelmisbrukere.

Stoffmisbrukeren må gis samme rett til behandling som andre pasientkategorier, på det tidspunkt vedkommende selv er motivert for det, eller i samråd med lege. Derved vil misbrukeren få en reell mulighet til å komme ut av sitt rusmiddelmisbruk. Dette vil også være til hjelp for mange familier som da slipper å se en av sine kjære gå til grunne mens hjelpen uteblir. Minst like viktig er det at ettervernet fungerer når misbrukeren har gjennomført behandlingen.

Fremskrittspartiet anser alkoholisme og narkotikamisbruk som en sykdom. Forebyggende rusmiddelpolitiske tiltak er avhengig av generell aksept fra befolkningen om den skal ha den tiltenkte effekt. Det er en sammenheng mellom misbruk av rusmidler og helseproblemer samt ulike typer lovbrudd, særlig volds- og vinningskriminalitet.

Fremskrittspartiet mener at en god familiepolitikk og en meningsfylt skolegang også her er det viktigste forebyggende elementet.

Opplysning og holdningsskapning må være hjørnesteinen i bekjempelsen av rusmiddelmisbruk og gis økt støtte. Dette gjelder også frivillige organisasjoners arbeid.

Medikamentelt assistert rehabilitering av stoffmisbrukere ved bruk av Metadon og Bruprenorfin (Subutex) skal tilbys i alle regioner i landet. Tilbudene bør utvides betydelig for å hindre overdosedødsfall. Kriteriene for tilbud om disse midlene må liberaliseres vesentlig, slik at klientens alder og lengden av tidsrommet for misbruk ikke tillegges så stor vekt. Bruprenorfin (Subutex) skal kunne foreskrives av allmennlege.

Like viktig som å øke behandlingstilbudet, mener Fremskrittspartiet det er å bidra med holdningsskapende tiltak. Forebyggende og holdningsskapende arbeid overfor barn og unge er i første rekke foreldrenes og skolens ansvar.

Fremskrittspartiet vil bidra til bruk av behandlingstilbud som også styrker ettervernet.

Fremskrittspartiet vil:

SOSIALPOLITIKK

Fremskrittspartiet vil understreke at hvert enkelt menneske selv har hovedansvaret for å sørge for seg og sine nærmeste. Imidlertid må samfunnet sørge for et sikkerhetsnett for dem som ikke er i stand til å klare seg selv.

Økonomisk sosialhjelp bør være normert og tilnærmet lik i forskjellige deler av landet, avhengig av levekostnadene. Lovverket må være så klart utformet at det ikke gis rom for utvidet skjønn hos den enkelte sosialarbeider. Fremskrittspartiet ønsker at åpningen for bruk av vilkår for sosiale ytelser skal brukes aktivt.

Fremskrittspartiet ønsker seg et velferdsalternativ som innebærer en sammenslåing av trygde-, arbeids- og sosialkontorene til velferdskontorer. Velferdsalternativet skal sikre langt bedre velferdstjenester og målrettede ytelser for alle som trenger offentlig finansiert velferdsassistanse. Et omfattende velferdsalternativ vil gi bedre effektivitet og oversikt. En ny organisasjon må bidra til at de brukerne som trenger flere typer tjenester møter en enhetlig og samordnet offentlig forvaltning og ha som viktigste mål å få flere ut i arbeid raskere.

Enhver skal ha rett til å kunne bruke sin arbeidsevne, men også ha plikt til å stille sin arbeidsevne til disposisjon. Det må stilles krav til mottakerne, men praktiske forhold må legges til rette ved at det etableres praktiske arbeidsverksteder hvor også opplæring og omskolering kan skje slik at all passiv sosialhjelp begrenses mest mulig.

Organiseringen må bygge på klare ansvarsforhold og en ryddig fordeling av oppgaver. En ny organisasjonsstruktur må sikre en effektiv forvaltning av de rettighetsbaserte ytelsene som må utbetales til rett tid og med minst mulig kostnad.

Fremskrittspartiet mener at velferdskontorene skal finansieres basert på prinsippet om at pengene følger brukeren og at tjenestene utføres av private foreninger, organisasjoner, lag og bedrifter etter klare lover, regler og forskrifter.

Dagens sosialpolitikk er for generell og vidtfavnende. Enkeltmennesker og familier må kun være berettiget til hjelp fra samfunnet dersom de lider sosial nød. Slik dagens sosialpolitikk føres gjennom å definere hele grupper av befolkningen som støtteberettigede i en eller annen sammenheng, tar den oppmerksomheten bort fra dem som trenger hjelpen mest.

Det er svært viktig i sosialpolitisk sammenheng å arbeide for at mennesker må føle større ansvar og omsorg for hverandre. Den ekte solidariteten mellom mennesker i samfunnet må gjenreises.

Fremskrittspartiet vil:

GEN- OG BIOTEKNOLOGI

Gen- og bioteknologi åpner for hittil uante muligheter på en rekke områder. Muligheten for å isolere og fingranske arveanlegg som fører til alvorlige sykdommer, eller som kan bidra til mottakelighet for sykdommer der også miljøfaktorer er av betydning, har allerede ført til mer nøyaktig diagnostikk og vil gi stadig større muligheter for å forebygge sykdom. Den nye kunnskapen vil føre til helt nye muligheter for å komme frem til medisiner som kan motvirke sykdomsmekanismene. På sikt vil genterapi gi nye muligheter for behandling, ikke bare av sjeldne sykdommer som skyldes bortfall av en genfunksjon, men også av hyppige sykdommer som hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer. Slik terapi vil bli særlig viktig ved sykdommer der vi i dag står maktesløse. Mulighetene som den nye teknologien innebærer for forbedring av produkter fra plante- og dyrelivet og dermed økt matforsyning, vil også bidra til å skape bedre levekår for verdens befolkning.

Gjennom medisinsk forskning og produksjon av nye legemidler og næringsmidler, vil Norge ha en mulighet til å spille en aktiv rolle innenfor dette svært fremtidsrettede teknologiske området. Fremskrittspartiet vil påby merking av genmodifisert mat, slik at forbrukeren gis valgfrihet, samt arbeide for saklig folkeopplysning for å redusere uvitenhet og misforståelser omkring gen- og bioteknologi.

Fremskrittspartiet ønsker å legge en etisk plattform til grunn for sitt syn på gen- og bioteknologi. Menneskers ve og vel skal være retningsgivende for utviklingen. Respekt for menneskers selvstendige valg er en viktig del av Fremskrittspartiets etiske plattform. I forbindelse med medisinsk bruk av bioteknologi er informert samtykke og full beskyttelse av undersøkelsesresultater viktig for å sikre en etisk forsvarlig utvikling.

Fremskrittspartiet vil tillate at arveanlegg overføres fra en art til en annen og at organismer genmodifiseres dersom dette kan bedre livskvaliteten og helsen, redde menneskers liv, eller gi andre betydningsfulle forskningsresultater. Genterapi på mennesker må tillates for å motvirke alvorlig sykdom der vi i dag ikke har effektiv behandling, og for å behandle sykdommer som kan føre til forringet livskvalitet. Som all annen utprøvende terapi, må genterapi på mennesket kun skje etter informert samtykke.

Fremskrittspartiet er positivt innstilt til både innesluttet bruk og utsetting av genmodifiserte organismer. Fremskrittspartiet ønsker en generell tillatelse for patentering av helt nye bioteknologiske produkter eller metoder på lik linje med andre produkter eller metoder som det i dag innvilges patent for. Fremskrittspartiet er motstander av forbud mot kloning, fordi et forbud vil hindre viktig forskning. Unntatt er kloning av mennesker, med den hensikt å lage en "kopi" av et nålevende menneske.

Lovverket bør endres for å gi nødvendig forutsigbarhet for aktørene innen moderne bioteknologi. Interessen og sikkerheten for enkeltmennesket må ivaretas, fordi den videre utviklingen innen moderne bioteknologi kan føre til skade på liv, helse og/eller eiendom. Lovverket må gjenspeile den faktiske situasjonen og ikke medføre unødvendige restriksjoner eller unødvendig byråkrati. På det medisinske området må lover og regler snarest endres, slik at nåværende og fremtidige pasienter kan dra full nytte av forskningsfremgang innen området, og slik at helsevesenet kan nå effektivt frem til mennesker med risiko for sykdom som kan behandles eller forebygges.

Den offentlige oppfølgingen og kontrollen av bruken av gen- og bioteknologi bør ikke være strengere enn nødvendig, og bør være slik at det stimuleres til nyttig og helsebringende bruk av den nye teknologien. Virksomhet som igangsettes av det offentlige må underlegges samme bestemmelser og krav som privat virksomhet. Bruk av gen- og bioteknologi må ikke på noe område begrenses til virksomheter/institusjoner som eies av det offentlige. På det medisinske området bør all virksomhet som tillates i offentlige institusjoner også tillates innen privat sektor, i begge tilfeller under vanlig tilsyn av helsemyndighetene.

Fremskrittspartiet vil arbeide for en mindre fryktbetont og mer realistisk holdning i samfunnet til bruk av gen- og bioteknologi, og for større krav til at informasjon fra det offentlige og i media, skal være faglig korrekt og etisk nøytral.

Fremskrittspartiet vil i handlingsprogramperioden fremme forslag om endringer i lov om bioteknologi, som er blant de mest restriktive lover i verden på dette området. Det er ikke akseptabelt at Norge skal benytte seg av tiltak som er fremforsket i utlandet, men som norske myndigheter, av etiske grunner, ikke vil innføre eller gi adgang til i Norge. Moderne gen- og bioteknologi vil i fremtiden gi muligheter til forbedring av livstruende tilstander hos pasientgrupper og enkeltpersoner. Fremskrittspartiet mener at norske myndigheter må bidra til at disse mulighetene også skal gjelde norske borgere.

Fremskrittspartiet vil gå inn for at det åpnes for transplantasjon fra dyr til mennesker (xenotransplantasjon) fra 2006.

Fremskrittspartiet vil:

FOLKETRYGDEN

Folketrygdens hovedoppgaver skal være å sikre alle en nødvendig pensjonsinntekt ved alderdom, uførhet og dødsfall (etterlattepensjon) og pensjon til barn yngre enn 18 år hvis en eller begge foreldre er døde. Folketrygden skal dessuten sikre alle nødvendige helse- eller omsorgstjenester og inntekt ved sykdom. Folketrygden bør konsentrere seg om å løse disse oppgavene slik at den enkelte borger vet hva han eller hun betaler for, og hvilke reelle rettigheter han eller hun har.

Fremskrittspartiet ønsker å overføre rent sosiale velferdsordninger fra folketrygden til statsbudsjettet. Statsbudsjettet er det rette stedet for politiske prioriteringer mellom grupper, støtte til arbeidsliv og økonomisk støtte som er begrunnet i generelle politiske målsettinger.

Fremskrittspartiet vil derfor overføre følgende oppgaver til statsbudsjettet:

Folketrygden bør deles i to hoveddeler; helse og pensjon. Hver av de to sektorene får øremerkede inntekter og en rettighetsbasert utgiftsside. Etter en omorganiserings- og overgangstid baseres finansieringen på at utgiftene danner grunnlaget for fastsettelsen av inntektene. Utgiftene vil bli styrt av regelverket, praktiseringen av dette, og kontrollen med praktiseringen. Folketrygden administreres av Rikstrygdeverket, som må omorganiseres.

Parallelt med folketrygden vil Fremskrittspartiet gå inn for at flest mulig stimuleres til å ytterligere sikre sin alderdom gjennom private pensjonsforsikringer eller andre spareformer.

FOLKETRYGDENS PENSJONSDEL

Det er viktig å sikre våre pensjonister en verdig alderdom.

Fremskrittspartiet ønsker en folkepensjon, som på sikt skal være lik for alle. Systemet med folkepensjon må sikre et oversiktelig og forutsigbart system, som ivaretar endringer i samfunnet, blant annet økt mobilitet og ønsker om fleksibilitet i forhold til pensjonsalder og yrkesaktivitet. Systemet må samtidig bidra til en høy grad av yrkesdeltakelse og på ingen måte bidra til at eldre personer må forlate arbeidslivet tidligere enn de selv ønsker.

Når et pensjonssystem med folkepensjon innføres, skal omleggingen skje gradvis, basert på rettferdige overgangsregler for de ulike aldersgruppene. Det er urimelig at folk som har forholdt seg til gjeldende regler i folketrygden, mister disse rettighetene. Fremskrittspartiet vil at folketrygdens pensjonspremie skal være øremerket dekning av pensjoner. Innbetalingene skal sikre alle eldre, funksjonshemmede og folk med forsørgertap en rimelig levestandard. Ideelt sett burde pensjonspremier stå i forhold til utbetalingene, men en utjevning vil imidlertid være nødvendig for å sikre en verdig levestandard for grupper med lave eller ingen inntekter. Yrkesaktive må delta i finansieringen av pensjoner til dem som ikke har innbetalt til folketrygden. Det gjelder eksempelvis hjemmeværende, uføre og personer som mister forsørger. Pensjonspremien må ikke vurderes som en del av det øvrige skattesystemet, men må over tid reflektere folkepensjonens totale utgifter.

Parallelt med folketrygdens folkepensjon vil Fremskrittspartiet gå inn for at flest mulig stimuleres til å ytterligere sikre sin alderdom gjennom private pensjonsforsikringer eller andre spareformer. Dette kan gjøres både på individuell basis, gjennom kollektive ordninger på arbeidsplass og annet.

Fremskrittspartiet vil også endre folketrygdloven slik at to pensjonister som er gift med hverandre skal få hver sin fulle og rettmessige pensjon utbetalt. Pensjonister som er gift med en yrkesaktiv, skal ikke få sin pensjon avkortet på bakgrunn av ektefellens inntekt.

Fremskrittspartiet viser også til at Stortinget våren 2005 drøftet overordnede prinsipper for et nytt pensjonssystem. Dette systemet er ikke i tråd med Fremskrittspartiets modell for et nytt pensjonssystem. Det er likevel vesentlig at utviklingen i vårt pensjonssystem er forutsigbar, og at det ikke foretas hyppige endringer som bidrar til å undergrave tilliten til systemet. Det må også være mulig for fremtidige pensjonister å regne ut om lag hva de kan vente å motta av ytelser, og hvilke rettigheter de har når pensjonsalderen inntreffer. Fremskrittspartiet vil derfor ikke godta endringer med tilbakevirkende kraft.

Utgiftene til uførepensjon i folketrygden øker betydelig hvert år. Fremskrittspartiet vil at uførepensjon kun skal gis på medisinske kriterier og at muligheten til å realisere en restarbeidsevne bedres. Det må innføres klare retningslinjer for legens vurdering av en uførestønad som gir brukeren anledning til å få prøvet sine muligheter til inntektsgivende arbeid med jevne mellomrom. Bare i de tilfeller det er helt klart at trygdemottakeren ikke har noen restarbeidsevne, skal full og varig uførepensjon tilståes. Det er viktig å sikre et fribeløp i arbeidsinntekt ved siden av trygden for å gi brukeren mulighet til å prøve seg i arbeidslivet og beholde kontakten til arbeidsgiver og nettverk.

FOLKETRYGDENS HELSEDEL

Folketrygdens helsedel skal blant annet finansiere primærhelsetjenesten, det institusjonsbaserte helsevesenet, omsorgstjenester for pleietrengende eldre, tilbud for funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede og rusmisbrukere etter lovbestemte retningslinjer.

Som en del av folketrygdens helsedel regnes sykelønnsordningen.

Fremskrittspartiet tar utgangspunkt i at trivsel på arbeidsplassen er en viktig faktor for å holde sykefraværet i den enkelte bedrift lavest mulig, og mener at dette er et ansvar som både ligger på bedriftens ledelse og på de ansatte. Fremskrittspartiet vil derfor vurdere ulike incentivordninger der bedrifter som ønsker å investere i trivsel, livskvalitet og fleksible arbeidstidsordninger, premieres for dette. Slike incentivordninger må drøftes med partene i arbeidslivet.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet i 2001. En av målsettingene var redusert sykefravær med minst 20 % for hele avtaleperioden som varer til 31.12.2005. Fremskrittspartiet vil evaluere resultatene ved avtalens utløp, men registrerer at sykefraværet i Norge fortsatt er høyt. Det høye sykefraværet er bekymringsfullt, og det må holdes et vedvarende fokus på dette for å oppnå en reduksjon.

Fremskrittspartiet vil derfor vurdere ulike tiltak for å forebygge og redusere både korttids- og langtidsfraværet, og mener at ansvaret i større grad bør kunne deles mellom staten, arbeidsgiver og arbeidstaker. Intensjonen må være å gjøre det mer lønnsomt å arbeide enn å gå sykmeldt.

Fremskrittspartiet vil:

EGENANDELER

Fremskrittspartiet har alltid gått inn for skatt på forbruk fremfor skatt på inntekt. Ut fra denne tankegang har partiet også gått inn for at brukere av offentlige tjenester også bør betale en viss egenandel. Vår forutsetning har imidlertid vært at det vanlige skattetrykket skulle lettes med noe som minst tilsvarer hva det offentlige innkasserer i form av egenandeler. Dette har ikke skjedd, og resultatet av innføringen av egenandeler har derfor vært en økning av det reelle skattetrykket. Innbyggerne må betale like mye skatt, og i tillegg må de betale egenandeler. Fremskrittspartiet stiller seg derfor skeptisk til egenandeler, så lenge man ikke har etablert et system som fører til at egenandelbetalingen automatisk følges opp av tilsvarende reduksjon i skatte- og avgiftstrykket. Egenandeler reduseres vesentlig i forhold til dagens satser. Fremskrittspartiet vil oppheve materialgebyr ved sykehus og poliklinikker.

Fremskrittspartiet vil likevel beholde egenandeler i den grad dette er nødvendig for å holde forbruket av offentlige tjenester på et forsvarlig nivå, for eksempel legebesøk. Det samme gjelder områder hvor den offentlige tjenesten fører til vesentlige besparelser for den enkelte, for eksempel ved opphold på sykehjem.

ALKOHOL OG TOBAKK

Fremskrittspartiet fastholder at forbud, høye avgifter og sterkt restriktive inngrep i et marked hvor varer og tjenester omsettes, skaper kriminalitet. Restriksjoner øker prisene fordi det oppstår kunstig knapphet. Høye priser skaper store fortjenestemuligheter gjennom ulovlig produksjon, smugling og omsetning.

Fremskrittspartiet tror ikke på påstanden om at økt tilgjengelighet øker misbruket. Fremskrittspartiet mener den beste forebyggende alkohol- og tobakkspolitikk ligger i opplysningsvirksomhet, samt ved appell til den enkeltes personlige ansvar.

Fremskrittspartiet erkjenner likevel at overdreven bruk av tobakk og alkohol kan føre til alvorlige helseproblemer, og kan også være skadelig for familie og andre pårørende. Fremskrittspartiet er tilhenger av offentlig informasjon om skadevirkninger, men vil motsette seg offentlige tiltak som tar sikte på å hindre at voksne mennesker kan nyte lovlige produkter, så lenge dette ikke sjenerer andre. Staten bør ikke, ved hjelp av lovgivningsmakt, forsøke å fremtvinge et "røykfritt Norge".

Fremskrittspartiet vil:

Utdanning

Barn og ungdom skal ha rett og mulighet til utdanning og opplæring etter evner og anlegg.

Skolen skal, sammen med hjemmet, bidra til å utvikle barn og ungdoms ansvarsfølelse, pliktfølelse, dannelse og selvtillit. Kvaliteten i utdanningen må ligge på et høyt internasjonalt nivå og sikres gjennom uavhengig tilsyn.

Utdanning og opplæring er et gode både for det enkelte mennesket og for samfunnet. Fremskrittspartiet mener derfor at staten har ansvar for finansiering og tilrettelegging av utdanning og opplæring. For å sikre nasjonens vekst er det viktig å legge til rette for kompetanseutvikling. En samlet kunnskapskapital fra det enkelte mennesket vil derfor være grunnlaget for fortsatt vekst og utvikling for alle.

Gjennom økende globalisering blir det ikke bare konkurranse om kunnskap mellom enkeltmennesker og bedrifter, men i minst like stor grad mellom nasjoner. For at Norge skal kunne hevde seg i verdenssamfunnet, må kunnskapskapitalen for den enkelte og for nasjonen samlet, ligge på et høyt internasjonalt nivå. Fremskrittspartiet mener at vi bør ha et nasjonalt utdanningssystem som er blant verdens beste.

Med dagens finansieringsmodell i skoleverket gjøres den enkelte skole avhengig av rammetilskuddet til vedkommende kommune som eier skolene og av fordelingen av rammene gjennom politiske prioriteringer i kommunestyret der den enkelte skole er plassert. Fremskrittspartiet vil sikre finansieringen av skolene ved at ansvaret legges til staten.

Full offentlig finansiering fra staten skal følge eleven og utbetales direkte til skolen. Studenten står fritt til å søke den godkjente undervisningsform som foretrekkes. Myndighetene skal gi godkjente offentlige og private opplæringstilbud likeverdige betingelser. Den offentlige finansieringen skal ta hensyn til driftsutgifter og husleie/kapitalutgifter. Elever og foreldre skal fritt kunne søke den skolen eleven ønsker å gå på.

Direkte statlig finansiering gjennom stykkpris kombinert med fritt skolevalg vil stimulere skolene til økt fokusering på kvalitet; herunder de ansattes muligheter til kompetanseheving. Et statlig finansieringsansvar vil også sikre et likest mulig tilbud over hele landet. Det er også et mål at bredbånd eller tilsvarende skal tilbys alle skoler.

Ved fastsetting av stykkprisen vil det måtte tas hensyn til enkelte variable faktorer som påvirker skolenes driftskostnader, og som varierer avhengig av hvor en skole er lokalisert.

Fremskrittspartiet vil i hovedsak finansiere høyere utdanning etter samme modell, slik at offentlige tilskudd til universitet og høyskoler baseres på studiepoeng fra studenter som har bestått eksamen.

Fremskrittspartiet vil sikre et system med fri etablering av skoler og utdanningsinstitusjoner gjennom felles lovverk innenfor et nasjonalt godkjenningssystem. Godkjente skoler/utdanningsinstitusjoner skal få offentlig finansiering. Denne skal omfatte bøker, materiell og utstyr i hele grunnutdanningen.

Skolen skal først og fremst formidle kunnskaper og stimulere evnen til selvstendig tenkning. Den omfattende uroen som preger hverdagen i norsk skole er imidlertid et hinder for dette. Arbeidsro og disiplin er viktige forutsetninger for oppnå gode læringsresultater. Dette må gjenspeiles i lærerutdanningen og vises i det daglige skolearbeid der lærere må fremstå som tydelige voksne og tydelige ledere.

Norsk skole har også et omfattende mobbeproblem som må reduseres.

Fremskrittspartiet forutsetter at hver skoleeier og hver skoleledelse har nulltoleranse i forhold til uro og mobbing som tydelig visjon, og at tydelige tiltak, målinger og korrigerende reaksjoner brukes aktivt.

Fremskrittspartiet mener foreldrene er skolens viktigste samarbeidspartner og vil derfor gi foreldrene større innflytelse gjennom nye oppgaver og mer makt i skolen.

Foreldrenes oppdrageransvar står sentralt i det løpende samarbeid mellom hjem og skole. Skolen må også kunne understøtte foreldrene i deres oppdrageransvar og bidra til å styrke de unges grunnlag for etisk utvikling og bidra til å gi dem en trygg sosial kompetanse.

Fremskrittspartiet mener skolens visjoner, mål, verdigrunnlag, ressurser, læringsresultater, evalueringsresultater og tilsynsrapporter skal være grundig dokumentert og offentlig tilgjengelig. Både elever og foreldre skal evaluere skolen og lærerne, og skolen/lærerne foretar egenevaluering av metodikk, læringsmiljø og læringsresultat.

Fremskrittspartiet anser åpen, objektiv og aktiv evaluering som et viktig virkemiddel i arbeidet med å sikre elevene gode læringsresultater i et godt læringsmiljø. Fritt skolevalg og full likestilling av skoler forutsetter også god dokumentasjon om den enkelte skole.

Skolen har en svært viktig funksjon i arbeidet med integrering av innvandrere, asylsøkere og flyktninger. Integrasjonsarbeidet i skolen må ha som mål å gi barn av innvandrerforeldre gode norskkunnskaper samt god forståelse av norsk kultur, tradisjon, dagligliv og lovverk.

Fremskrittspartiet forventer at både innvandrerforeldre og innvandrerbarn aktivt samarbeider med skolen for å nå dette målet.

Barn med spesielle lærebehov må få tilrettelagt undervisning, slik at de i størst mulig grad kan tilegne seg grunnleggende kunnskaper. Fremskrittspartiet er imidlertid skeptisk til at barn med spesielle lærevansker nødvendigvis skal integreres i den ordinære skolen og konstaterer at inkluderingen i norsk skole har gått for langt og medvirket til en reduksjon av læringsresultatene. Fremskrittspartiet vil gi barn med spesielle lærebehov opplæring i egne klasser eller på egne skoler.

For å sikre at elever med spesielle behov får et godt grunnskoletilbud vil Fremskrittspartiet at det skal betales en høyere stykkpris for disse.

Det er særlig viktig at elever som mangler forutsetninger for teoretisk læring ikke blir stilt overfor krav til slik læring som i utgangspunktet gjør dem til tapere. Det må på den annen side stilles så vidt strenge krav at også de flinkeste får noe å strekke seg etter. Fremskrittspartiet går derfor inn for en differensiert skole som gjør det mulig for elever med ulike evner å utnytte og videreutvikle disse gjennom bruk av mer alternativ undervisning.

Både allmennutdanning og yrkesutdanning i Norge skal ha som mål å være blant verdens beste. Det forutsettes at både universiteter og høyskoler samt næringsliv tar aktiv del i utviklingen av begge utdanningsretningene. Spesielt er det viktig å sikre fagskolene en avklart og egnet finansieringsform. Fremskrittspartiet vil ha fleksible muligheter for å skifte mellom allmennretning og yrkesretning i grunnutdanningen, samt tilbud om fleksibel yrkesutdanning etter grunnskolen med utdanningsløp på henholdsvis 1, 2 og 3 år.

For å sikre elevene i grunnutdanningen bør det kreves politiattest for alle ansatte.

Fremskrittspartiet vil:

GRUNNSKOLEN

Målet for Fremskrittspartiet er å skape en grunnskole som er blant verdens beste. Gjennom måling av læringsresultater skal det kunne dokumenteres at norsk grunnskole gir et godt grunnlag for videre utdanning innen allmennfaglig eller yrkesfaglig studieretning, samtidig som skoleverket er økonomisk rasjonelt og effektivt organisert.

Fremskrittspartiet vil innføre 9-årig grunnskole med utvidet skoledag og innføre fleksibel skolestartalder med seneste skolestart ved 7 år.

På bakgrunn av at skoledagen øker i lengde mener Fremskrittspartiet at tiden er inne for å innføre en ordning med et skolemåltid i norsk grunnskole. Et felles måltid med mat og drikke midt på dagen vil gi elevene nødvendig påfyll og stimulans til god innsats resten av skoledagen. Et felles måltid gir mulighet til å lære elevene sunne matvaner og vil sammen med fysisk aktivitet være et viktig bidrag i innsatsen mot livsstilssykdommer.

Fremskrittspartiet mener at karakterer skal settes i forhold til objektive faglige prestasjoner. Det er viktig, først og fremst for elevene selv og deres foreldre, men også for de øvrige partene i skolen, å få god måling av læringsresultatene. Fremskrittspartiet ønsker å innføre karakterer i alle grunnleggende fag fra og med 5. klasse. Karakterene skal i disse fagene bygge på landsomfattende felles nasjonale prøver og på prøver utarbeidet nasjonalt i tillegg til prøver utarbeidet av skoleeier.

Fremskrittspartiet er bekymret over det store omfanget av forstyrrende uro i den daglige skolesituasjonen for svært mange elever i norsk skole. Fremskrittspartiet mener det er viktig at elevene ledes av lærere som fremstår som tydelige voksne og tydelige ledere fra første møte med skolen. Fremskrittspartiet mener at skoleledelse og lærere må vektlegge arbeidet med å skape arbeidsro og god disiplin i skolen. For å understreke betydningen av arbeidsro og disiplin i skolen vil Fremskrittspartiet innføre karakterer i orden og oppførsel fra og med 3. klasse.

Fremskrittspartiet vil styrke utdanningen av allmennlærere. Fremskrittspartiet vil sikre resultatet av en forlenget og endret utdanning av allmennlærere med 5 års varighet gjennom en sertifiseringsordning etter et års arbeid som lærer fra avsluttet lærerutdanning.

Grunnutdanningen omfatter opplæring i de grunnleggende allmenne fagene norsk, matematikk, naturfag, engelsk og et nytt samfunnsfag/demokratifag der elevene i større grad lærer om nødvendige demokratiske prosesser i vårt samfunn, respekt for liv og helse, oppførsel og folkeskikk. På bakgrunn av den stadig viktigere rollen IKT får i samfunnet, mener Fremskrittspartiet at IKT bør inn som obligatorisk fag i grunnskolen fra 1. til og med 3. klasse for å sikre at elevene ved oppstart på sin grunnutdanning får god forståelse og gode ferdigheter når det gjelder bruk av IKT generelt og i læringsarbeidet spesielt. Fremskrittspartiet legger til grunn at elevene deretter får IKT-bruk integrert i undervisningen i det enkelte fag.

Engelsk bør innføres som obligatorisk fremmedspråk fra og med 3. klassetrinn.

Med 9-årig grunnskole vil Fremskrittspartiet innføre valg av allmennrettet eller yrkesrettet utdanning i 8. og 9. klassetrinn slik at læreplaner innrettes etter valg og mål. Med videreført 10-årig grunnskole vil Fremskrittspartiet innføre et slikt valg for 9. og 10. klassetrinn. Tidligere valg av hovedretning i egen utdanning vil gi bedre motivasjon og derved bedre læringsresultater. Mulighetene for elever som ønsker det til å starte med kursplaner for høyere trinn i skolesystemet enn der de befinner seg, vil også bli lettere gjennom tidligere hovedvalg.

Norsk skole preges i stadig større grad av reduserte norskkunnskaper blant elever på grunnskolenivå. Det er en utvikling som er svært bekymringsfull, og den tvungne sidemålsundervisningen bidrar til å redusere elevenes motivasjon i norskfaget og å forstyrre elevenes språkoppfatning. Fremskrittspartiet vil derfor fjerne den tvungne skriftlige sidemålsundervisningen, og isteden tilby faget som valgfag. Muntlig sidemål bør inngå som en naturlig del av den ordinære norskundervisningen, men uten at kunnskap i sidemål skal måles med prøver eller eksamen.

Det er viktig at barn med innvandrerbakgrunn får et godt tilbud om norskopplæring, noe som vil gjøre det lettere å bli integrert i det norske samfunnet. Skolegang på norsk skole er grunnleggende for god integrering. Innvandrerforeldre har et særlig ansvar for at opplæringsplikten i opplæringsloven for barn og unge til grunnskoleopplæring følges og at norsk skole i Norge velges.

Fremskrittspartiet mener at opplæringslovens bestemmelser brytes dersom barn av innvandrere bosatt i Norge sendes til innvandrerforeldrenes opprinnelige hjemland eller hjemregion for å få grunnskoleopplæring og vil gjøre lovverket tydeligere og strengere på dette punktet. Myndighetene må bruke tiltak overfor innvandrerforeldre som ikke lar sine barn få anledning til å bruke retten til grunnskoleopplæring på norsk skole og vil utvide rammene for bruk av slike reaksjoner.

For at konkurransen mellom skolene skal være reell, må skolene få lov til å være forskjellige. Den enkelte skole må få frihet til å velge de faglige og pedagogiske løsningene som skolen selv mener er best, samtidig som skolene står helt fritt i sine økonomiske og administrative valg, herunder den enkelte lærers lønn.

Fremskrittspartiet vil gi foreldrene styringsmakt i skolen. I offentlig eiet skole skal etablering av driftsstyre etableres. Slikt styre skal bestå av foreldrevalgte representanter, representanter for lærere, øvrige ansatte og elever, men slik at foreldrevalgte representanter skal ha flertall i styret.

Det bør legges til rette for at Foreldrerådets Arbeidsutvalg (FAU) også får tilsynsmyndighet sideordnet annen tilsynsmyndighet. Det nasjonale organet Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) må få styrket sin uavhengige stilling gjennom at valg av leder og styre foretas av foreldre med barn i grunnskolen, samt økte ressurser.

Mange skoler sliter fortsatt med bygningsmessig forfall og dårlig inneklima. Staten må ta det økonomiske ansvaret for å sikre at skolene snarest får den nødvendige opprustning slik at dagens krav til arbeidsmiljø og læringsmiljø blir oppfylt. Målsetningen om å ha et av verdens beste skoletilbud må også gjenspeiles i standarden på bygninger og utstyr.

Grunnskolen skal være gratis, og det skal ikke kreves egenandeler for aktivitet i skolens regi. Fremskrittspartiet vil tillate reklame/sponsing av skolebøker og skolemateriell.

Fremskrittspartiet anser ikke skolefritidsordningen som en oppgave for skolen. Opprettes det fritidsordninger tilknyttet skolen, bør foreldre betale kostnadene ved ordningen. Foreldreorganiserte ordninger og opplegg drevet av lag og organisasjoner i samarbeid med foreldre kan gi rimelige tilbud dimensjonert etter foreldrenes egne ønsker.

Fremskrittspartiet vil:

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Fremskrittspartiet mener at opplæringsplikten ikke strekker seg inn i videregående opplæring, og er mot tvungen 13 års opplæringsplikt. Det må også vises respekt for dem som ønsker å realisere sine evner, anlegg og ferdigheter på andre måter enn ved å sitte på skolebenken.

Dersom eleven ikke velger å fortsette på videregående opplæring etter endt grunnskole, eller avbryter slik skolegang, har eleven rett til å gjennomføre eller fullføre videregående opplæring som voksen under samme vilkår.

Brukerne bør gis styringsmakt i videregående skole. I frittstående skoler anbefales det at elevvalgte og foreldrevalgte har god representasjon i skolens styre. I offentlig eiet skole skal det etableres driftsstyrer med elevvalgte og med foreldrevalgte representanter i flertall. Den enkelte skole må selv få bestemme hvilke krav som skal stilles ved elevopptak. De må stå fritt til å bruke opptaksprøver eller andre kriterier.

Fremskrittspartiet vil at kostnadene til undervisning, bøker, materiell og utstyr dekkes, uansett linjevalg.

ALLMENNFAG

Fremskrittspartiet mener at det kan stilles forskjellige krav for å komme inn på en videregående skole avhengig av type utdanning. Karakterene i de enkelte fag bør gis poeng etter hvilken betydning de har i det videre utdanningsvalget. I dag vurderes alle etter samme poengsum. Som eksempler bør karakterer i formingsfag telle mer enn for eksempel engelsk ved opptak til formgivende studieretning, kroppsøving bør telle mer ved opptak på idrettslinje og så videre. På denne måten vil man få tak i dem som egner seg best for de forskjellige fagretningene.

I utgangspunktet mener Fremskrittspartiet at styret ved den enkelte skole skal fastsette hvilke krav som må oppfylles for inntak. Frem til dette kan gjennomføres, bør det ved inntak legges vekt på karakterer, eksamensresultater og eventuelle opptaksprøver.

Utover basiskravene bør skolen selv kunne legge opp de fagkombinasjoner de ønsker og mener er best tilpasset de utfordringene og kravene som elevene vil møte ved de høyere utdanningsinstitusjonene.

Fremskrittspartiets prinsipp om fri skoleetablering og den utvidete mulighet til skoleetablering som nå ligger innenfor eksisterende lovgivning, gjør at universiteter, høyskoler og bedrifter kan engasjere seg i skoledrift og i undervisning. Dette er viktig for å sikre kvalitetsutviklingen innenfor videregående utdanning.

YRKESFAG

Det er avgjørende for den yrkesfaglige utdanningen at samarbeidet mellom skole og bedrift er godt, et samarbeid som er styrket de senere årene. Bedriftene bør sikres mulighet til å komme tidlig inn i skolen for å bidra i undervisningen av de lærlingene som senere får lærlingplasser i bedriftene.

Tilbud om yrkesfaglig utdanning bør også inneholde kortere utdanningsløp på henholdsvis 1 og 2 år. Elever som er klart motivert for å starte i arbeidslivet bør få anledning til det, men med en mer praktisk rettet yrkesforberedende opplæring av kortere varighet enn grunnopplæringens hovedmodell.

Fremskrittspartiet mener det er viktig at teoriundervisningen på yrkesfaglig studieretning tilpasses den virkelighet elevene møter i yrkeslivet. Omfanget av undervisning i allmenne fag bør begrenses og knyttes bedre til selve yrkesfaget.

Fremskrittspartiet vil gi elever i videregående skole samme lånebetingelser som studenter ved fagskoler, universiteter og høyskoler til finansiering av utgifter for elever som velger å flytte hjemmefra i forbindelse med valg av skole/studieretning innenfor videregående utdanning.

Fremskrittspartiet vil:

FAGSKOLER

Fremskrittspartiet mener fagskoleutdanning - som bygger på videregående utdanning eller tilsvarende realkompetanse og som gir korte yrkesrettede utdanninger - er en viktig del av det norske utdanningssystemet. Fremskrittspartiet mener fagskoleutdanningen bidrar til å styrke den yrkesrettede utdanningen, både gjennom rekruttering av unge i utdanning til yrkesrettet utdanningsvalg og gjennom etterutdanning av voksne. Fagskoler som er offentlig godkjent bør også ha rett på offentlig tilskudd, og fagskoler i offentlig eie og private fagskoler bør likebehandles.

HØYERE UTDANNING

Høyere utdanning er en viktig del av vårt vindu mot en verden i rask utvikling. Det blir viktigere enn før å utvide og utvikle Norge som kunnskapsbasert nasjon. Norge bør ha et tilbud innenfor høyere utdanning som er blant verdens beste. For å sikre dette bør undervisningsinstitusjonene kombinere undervisning med forskning og løpende ha god kontakt med internasjonale institusjoner med høyt nivå på undervisning og forskning.

Undervisningstilbudet på godkjente undervisningsinstitusjoner innenfor høyere utdanning skal være fullt offentlig finansiert. Institusjonenes forskningsvirksomhet bør finansieres gjennom eget finansieringsopplegg for forskningen i Norge.

Innenfor nasjonale rammer og godkjenningskriterier skal høyere læresteder selv kunne bestemme sitt studietilbud og sin måte å organisere opplæringen på.

Universiteter og høyskoler bør selv kunne fastsette opptakskrav til studentene.

Fremskrittspartiets utgangspunkt er at den enkelte student skal ha valgfrihet i forhold til valg av utdanning, og at det således følger et egenansvar knyttet til de valgene den enkelte student foretar. Studentene må derfor se sine valg av utdanning i et langsiktig perspektiv og ha et bevisst forhold til hvilke behov samfunnet søker å oppfylle. Dette betyr også at studentene må ha et reflektert forhold til de økonomiske muligheter og forhold som knytter seg til studentenes arbeidsliv etter endt utdanning. Fremskrittspartiet mener også at lærestedene på sin side må ha et reflektert forhold til studentenes egne ønsker i forhold til utdanning og må være flinke til å innrette sine studietilbud også etter disse ønskene.

Private høyskoler må gis de samme mulighetene som de offentlige innenfor rammen av et nasjonalt godkjenningssystem. De enkelte institusjonene bør ha stor frihet til å etablere forskningsmiljøer med oppdragsforsking i tilknytning til undervisningen, eller eventuelt utvikle et samarbeid med eksisterende forskningsmiljøer. Fremskrittspartiet ønsker ikke en situasjon der kravet til å fremskaffe studieplasser medfører en reduksjon i kvaliteten på opplæringen.

Fremskrittspartiet vil:

REALKOMPETANSE

Fremskrittspartiet mener at i et samfunn der behovet for kompetanse innenfor alle felt stiger, er det viktig at den enkelte får mulighet til å dokumentere den kompetansen han/hun faktisk besitter. Det må være mindre vesentlig hvordan denne kompetansen er ervervet. Ved å få dokumentert sin realkompetanse, vil en få mulighet til å bevise sine kunnskaper på en formell måte. Like viktig vil det være at en da får en godkjent kompetanse som kan benyttes som del i en videre utdanning. Realkompetanse kan helt eller delvis kvalifisere til å avlegge fagprøve, eller helt eller delvis kvalifisere til inntak på universitet eller høyskole. Fremskrittspartiet mener at det bør gis skattefradrag for utgifter knyttet til utdanning i arbeidsforhold for å motivere til kompetanseutvikling.

STUDIEFINANSIERING

For at alle uavhengig av egen eller familiens økonomi skal få reell mulighet til å ta høyere utdanning, må det offentlige skaffe til veie finansieringshjelp som gjør dette mulig.

Fremskrittspartiet vil avvikle Statens Lånekasse for Utdanning og erstatte denne med en statlig garantiordning som den enkelte student kan benytte. Summen av lån og stipend bør ta sikte på å gi studentene tilstrekkelig kjøpekraft til å kunne studere på heltid. Samlet årlig utbetaling av lån og stipend må følge endringen i konsumprisindeks. Studiefinansieringen bør legges om slik at hardt arbeidende studenter belønnes. Stipendandelen bør økes for dem som gjennomfører studiet på normert tid og for å sikre rekruttering til viktige utdanninger. Studenter med særskilte behov for ekstra tid til å sluttføre en påbegynt utdanning, bør ha muligheten til å kunne oppnå tilleggslån når dette er dokumentert av utdanningsinstitusjonen. Renter på studielån settes lik markedsrenten.

Fremskrittspartiet vil:

TILSYN

Det bør være fri etableringsmulighet for alle som vil drive skole innenfor et nasjonalt godkjenningssystem, og et felles lovverk for alle typer skoler, og derved full likebehandling av offentlige skoler og private/frittstående skoler på alle nivåer. For å sikre at en slik modell virker etter hensikten, er det viktig med et velfungerende tilsyn. Fremskrittspartiet vil etablere et selvstendig tilsyn som skal føre tilsyn med den enkelte skole for å sikre at lover og forskrifter følges, og at skolene driver egen kvalitetsutvikling. Nåværende tilsynsordning avvikles.

Et uavhengig tilsyn med internasjonal deltagelse bør etableres for å sikre kvaliteten innen høyere utdanning.

Fremskrittspartiet vil:

FORSKNING

Forskning er en kilde til økt kunnskap og utvikling i samfunnet. Norge, som et moderne kunnskapssamfunn, må legge forholdene til rette for at forskningen får best mulig vekstvilkår og blir til fordel for samfunnet som helhet. Det er viktig at både grunnforskning og anvendt forskning får gode rammebetingelser og vekstvilkår. I en tid der verden blir stadig mindre og der grensene viskes ut, vil norsk forskning i større grad enn tidligere også være internasjonalt rettet. Norge bør ha som målsetting å bli en av verdens mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomier.

Fremskrittspartiet mener at konkurranse fremmer kvalitet, og vi ser det som positivt at konkurranse blir en integrert del av rammevilkårene for norske forskere, samtidig som forskerne også må gis bedre og mer langsiktige vilkår.

Grunnforskningen er forskning for innsiktens og kunnskapens egen skyld. Denne forskningen er et fellesgode av stor betydning for samfunnet og skal derfor sikres tilstrekkelige ressurser og være fri og uavhengig. Bevilgningene fra det offentlige til grunnforskningen må være langsiktige og forutsigbare for å skape høy kvalitet og konkurransedyktighet i forskningen. Grunnforskningen er på mange måter selve grunnmuren i det kunnskapsbaserte samfunnet, og den anvendte forskningen er pilarer som reiser seg på bakgrunn av grunnforskningen.

Fremskrittspartiet ser positivt på at privatpersoner og bedrifter donerer penger til slike allmennyttige formål og går inn for å gi skattefradrag for slike bidrag. SkatteFunn er etter Fremskrittspartiets mening et godt tiltak som gir incentiver til økt forskningsinnsats fra næringslivet. Næringslivet dekker 80 % av FoU-kostnadene, mens det offentlige dekker 20 % gjennom skattefradraget. Det er viktig at de små og mellomstore bedriftene drar nytte av dette, men like viktig er det å trekke med de store lokomotivene i næringslivet som da kan dra med seg mindre bedrifter og forskningsinstitusjoner til felles satsninger innen FoU- relatert virksomhet. SkatteFunnordningen bør derfor utvides.

Formålet med den anvendte forskningen er å omforme ny kunnskap og innsikt til økonomiske salgbare produkter. Det er en sammenheng mellom satsning på forskning, utvikling og innovasjon og vekst i økonomien. Derfor ønsker Fremskrittspartiet et tettere og bedre samarbeid mellom næringslivet og forskningsinstitusjonene. Ettersom Norge er avhengig av å importere råvarer og i tillegg har en tradisjonell næringsstruktur, har Norge spesielt store utfordringer i forhold til det å etablere gode samarbeidsrelasjoner og gjensidig innovasjonsarbeid mellom næringsliv og forskning. Ikke minst er det behov for å korte ned tiden det tar fra kunnskapen foreligger til den kan omsettes i form av salgbare produkter.

Fremskrittspartiet vil ha en dynamisk høyere utdanningssektor hvor det tilbys studier på internasjonalt nivå og forskningsutdanning av høy kvalitet som kan generere nye forskningsresultater til nytte for samfunnet. Fremskrittspartiet vil likebehandle forskere uavhengig av kjønn, etnisk eller geografisk tilhørighet. Kvalitet og dyktighet må være målestokkene som brukes når det skal rekrutteres til vitenskapelige toppstillinger, administrative og faglige lederstilinger og doktorgradsstipendiater.

Norge har i mindre grad enn andre OECD-land lykkes med å bygge opp ny kunnskapsindustri innenfor vekstindustrien på områder som bioteknologi, helse/medisin, IKT og energi. Gjennom de siste 20 årene har Norge knapt lyktes i å få frem noen nye bedrifter av internasjonalt format. Forskningens andel av BNP er lavere i Norge enn for gjennomsnittet av OECD landene og EU. Norge bør som et minimum løfte forskningsandelen til 3 % av BNP innen 2010.

Det er god fremtidsrettet politikk å bruke større ressurser på forskningsområdet. Slike investeringer vil kunne gi gode inntekter i et langsiktig perspektiv. I en situasjon der både velferdssamfunnet og konkurranseevnen er under stigende press, må det føres en aktiv og målrettet politikk for å forbedre vekstvilkårene slik at Norge også i fremtiden skal være preget av vekst og velstand. Forskningspolitikken og næringspolitikken må sees sammen i en videre forstand, og en felles politisk satsning må omfatte alle rammevilkår som påvirker næringslivets konkurranseevne.

Det bør i større grad legges til rette for utvidet samarbeid mellom forskningsmiljøene og de fremste høyteknologiselskapene. For at det norske samfunnet skal kunne møte fremtidens utfordringer godt beredt, er det nødvendig å styrke koblingene mellom akademia og næringslivet, og at offentlig støttet forskning i større grad legges til rette for å imøtekomme behovene til de viktigste kunnskapsbedriftene. Samtidig er det viktig at næringslivet selv forstår viktigheten av å innlemme forskningsinstitusjoner i sin produksjons- og utviklingsprosess i større grad enn i dagens situasjon.

Forskningsarbeidet utføres også av studenter og lærere ved de høyere utdanningsinstitusjonene. Fremskrittspartiet ønsker et eget finansieringssystem for forskning som også skal omfatte forskning ved universitet og høyskoler og legger vekt på at kvalitetsreformen også må sikres gjennom forskning på utdanningsinstitusjonene som har dokumentert høy internasjonal kvalitet. Tildeling av midler til forskning bør også baseres på resultatmåling og prosjektevaluering. Slik resultatmåling bør legge vekt på forhold som generell prosjektkvalitet, innovasjonsgrad, forskningsinnhold, internasjonal orientering, samfunnsmessig nytteverdi, teknologisk resultat og bedriftsøkonomisk verdi.

Fremskrittspartiet vil:

Samferdsel

Samferdsel handler om løsninger for en effektiv kommunikasjon på alle områder, spesielt med tanke på globaliseringen av verdenssamfunnet, og muligheter for fortsatt verdiskapning i Norge i en sterkt konkurransepreget fremtid.

Staten skal ha et overordnet ansvar for at infrastrukturen innen norsk samferdsel fungerer på en effektiv og sikker måte. Med infrastruktur mener Fremskrittspartiet alt som er nødvendig for å frakte personer, gods, informasjon og energi; det vil si veinettet, inkludert ferge på stamvei, bane, luft- og båthavner, terminalbygninger, nettverk for IKT og energitransport.

Brukerne av infrastrukturen skal sikres tilgang på like vilkår slik at konkurransen mellom de forskjellige transportørene likestilles.

Fremskrittspartiet mener at det er av den største betydning å satse på de mest hensiktsmessige transportmidlene i forhold til de transportoppgaver som skal løses. Dette vil gi en mer kostnadseffektiv bruk av offentlige ressurser innenfor samferdsel, og i tillegg føre til en mer rettferdig fordeling av kostnadene mellom de ulike transportformene. Det er også viktig at produksjon av transporttjenester og samferdselsrelatert vare- og tjenesteproduksjon skilles fra offentlig myndighetsutøvelse og overlates til private aktører.

Norske transportbedrifter må gis rammevilkår som sikrer en effektiv og levedyktig transportnæring i Norge, slik at store utenlandske transportører ikke får fritt spill på vårt innenlandske transportmarked, og for å unngå at norske transportører «flagger ut».

ORGANISERING

Det offentliges medvirkning innen samferdsel organiseres etter følgende prinsipper:

Fremskrittspartiet vil:

VEINETTET

Norge er et langstrakt land med lav befolkningstetthet. Når både befolkning og næringsliv er spredt over store avstander, krever det at veinettet er konstruert for at befolkning og varer kan transporteres effektivt, samtidig som trafikksikkerheten ivaretas. Økt globalisering krever at Norge har samme kvalitet og effektivitet på veinettet og samme rammebetingelser og avgiftsnivå som resten av Europa, dersom vi skal ha en likeverdig konkurranse for vårt næringsliv og persontransporten.

De samfunnsøkonomiske konsekvensene av et dårlig veinett er enorme. Det må derfor satses på en markant bedring av det norske veinettet. Ulykkestallene er uakseptabelt høye på grunn av lav standard, liten grad av sikkerhet og mangelfull rassikring. For å få til en rasjonell og effektiv utbygging/opprusting av norske veier vil Fremskrittspartiet overføre ansvaret for fylkesveiene til staten. For den delen av veinettet som kun dekker lokale behov, vil kommunene få ansvaret for utbygging/opprustning.

RIKSVEIER

For å øke transporteffektiviteten og sikkerheten, må det i større grad enn i dag satses på firefelts motorveier med fysisk skille mellom kjøreretningene. Stamveinettet må ha en bredde på minst 8,5 m og åpnes for modulvogntog på 25,25 m med 60 tonns totalvekt. For å bedre sikkerheten og forebygge ulykker må det iverksettes en opptrapping av vilt- og rassikring på stamveiene. Det må også legges vekt på forebyggende trafikksikring som krabbefelt og forbikjøringsfelt, samt at trefeltsveier med vekslende antall filer bør unngås.

FYLKESVEIER

Fremskrittspartiet vil at fylkesveiene overføres til staten og kommunene som en følge av nedleggelse av fylkeskommunen. Det naturlige er å la skillet gå mellom fylkesveier med et regionalt preg (overføres til staten) og fylkesveier som kun tilfredsstiller lokale behov (overføres til kommunene).

KOMMUNALE VEIER

Kommunale veier skal utbygges og prioriteres både ut fra sikkerhetsmessige hensyn og fremkommelighetshensyn. Særlig må sikkerheten langs skoleveier og rundt andre samlingssteder som idrettshaller og lignende være svært høyt prioriterte oppgaver.

GANG- OG SYKKELVEIER

Gang- og sykkelveier gir god trafikksikkerhetsgevinst, samt at slik utbygging langs stamveinettet vil gi bedre flyt i trafikken ved at behovet for 50- og 60- soner reduseres. Utbygging av gang- og sykkelveier langs stamveinettet og langs skoleveier må prioriteres.

BYTRAFIKK

Veitrafikken i byene kan tidvis føre til problemer. Særlig utgjør svevestøvet et problem for et stadig økende antall allergikere og astmatikere. Forbedret renhold av veinettet og tilretteleggelse for el-biler, hydrogenbiler og hybridbiler er aktuelle virkemidler. Det må også legges til rette for hensiktsmessige parkeringsforhold for personbiler, også i tilknytning til kollektivtransportterminaler.

RASTEPLASSER

Det er viktig, særlig langs stamveinettet, at det etableres et tilstrekkelig antall rasteplasser, slik at yrkessjåførene på en forsvarlig måte kan overholde kjøre- og hviletidsbestemmelsene.

PRIVAT BYGGING OG DRIFT

Prinsipielt mener Fremskrittspartiet at med dagens statlige inntekter på bilbruk, skal staten ha hovedansvaret for en forsvarlig veiutbygging i landet, og at bruk av bompenger er en ytterligere beskatning av trafikantene.

For å forsere nødvendig veibygging mener Fremskrittspartiet at private selskaper bør inviteres til å bygge, drive og finansiere nye veier. Dette vil gi en stor samfunnsøkonomisk gevinst. Prosjektene nedbetales enten av staten, basert på antall passerte biler som måles optisk, eller ved bompenger. Når prosjektet er nedbetalt etter på forhånd fastsatte betingelser, kan staten overta veien og vedlikeholdsansvaret. Når det gjelder drift av eksisterende riks-, fylkes- og kommunale veier, skal dette naturligvis legges ut på anbud.

I den grad bompenger skal benyttes, skal disse kun kunne brukes til å finansiere et bestemt veiprosjekt og fjernes straks prosjektet er nedbetalt. Det skal også finnes alternative reiseruter til bomveien. Bompenger skal heller ikke benyttes til å finansiere kollektivtransporten.

Fremskrittspartiet vil:

VEITRAFIKKREGLER

Nyere forskningsmateriale viser at det ikke er direkte sammenheng mellom økte fartsgrenser og økt antall ulykker på veiene. Fartsgrensene på norske veier bør tilpasses forholdene bedre, med 110 km/t på motorvei klasse A, og på spesielt godt egnede strekninger 120 km/t. Også hastigheten på gode motorveier klasse B bør kunne økes til 100 km/t. Når det gjelder vanlige landeveier, er standarden svært varierende, men også her kan fartsgrensen økes på enkelte strekninger dersom sikkerheten er ivaretatt. Vi har imidlertid en overordnet veitrafikkregel som sier at hastigheten skal tilpasses til forholdene, så selv om fartsgrensen økes, plikter vi å tilpasse hastighet i forhold til sikt, trafikk og føreforhold.

Fremskrittspartiet vil:

MOTORKJØRETØY

Privatbilen er fremdeles det viktigste og mest nødvendige transportmiddel i Norge, fordi over 80 % av all persontransport skjer med bil. Bilhold er dyrt i Norge, noe som er et særlig problem i distriktene hvor kollektivtilbud ikke er et realistisk alternativ. En svekket mulighet for personlig transport til arbeid, skole, innkjøp og sosial kontakt bidrar til en svekkelse av den norske befolkningens velferd.

AVGIFTER OG SKATT PÅ TRANSPORT OG INFRASTRUKTUR

Statens totale overføringer til veisektoren er under en tredjedel av hva staten krever inn i form av bilrelaterte avgifter. Det bør være større sammenheng mellom det staten tar inn i bil- og transportrelaterte avgifter, og det staten bruker på bygging og vedlikehold av infrastruktur. Innkreving av bompenger er kostbart, og det er behov for å finne mer kostnadseffektive og rettferdige finansieringsordninger innen samferdselssektoren. Av samfunnsøkonomiske årsaker bør det i større grad enn i dag brukes nyttekostnadsanalyser ved offentlige investeringer innen samferdselssektoren.

Fremskrittspartiet vil redusere og fjerne avgifter og skattlegging av transport som ikke er relatert til betaling for bruk av infrastruktur eller faktisk utførte tjenester.

Eksempler på slike avgifter er:

For å finansiere infrastruktur vil Fremskrittspartiet ha avgifter som er en direkte betaling for bruk avvei, baner, fly- og båthavner m.m. Det skal være samsvar mellom avgifter og hva som innbetales, og kostnader knyttet til drift og investering.

Eksempler på slike avgifter kan være:

Fremskrittspartiet vil:

SIVIL LUFTFART

Arbeidsplasser og bosetting er avhengig av tidsmessige kommunikasjoner. Over lengre strekninger er fly alle andre transportmidler overlegent. Det må derfor være en hovedoppgave å sikre befolkningen et best mulig tilbud innen flytransporten til rimeligst mulig pris.

Fremskrittspartiet ønsker friest mulig konkurranse mellom flyplasser slik at passasjerene selv kan velge den flyplass som passer best basert på kostnader og tilgjengelighet. Fremskrittspartiet erkjenner dog at det for de fleste flyplasseres vedkommende vil være for stor avstand til nærmeste flyplass for at konkurransen vil virke. I slike tilfeller vil monopol oppstå med muligheter for å hente ut monopolgevinster. Fremskrittspartiet vil derfor at Avinor AS skal eie og drive de flyplassene som åpenbart gir monopol til eierne av flyplassen. Siden det er passasjerene som finansierer driften av flyplassen gjennom brukeravgifter, skal Avinor AS være en selvfinansierende enhet som ikke skal gi utbytte til eierne, og som skal ha som målsetning å redusere brukeravgiftene til et minimum.

Ansvaret for flykontroll bør vurderes overført til forsvaret på grunn av økte krav til sikkerhet og kontinuitet.

Fremskrittspartiet vil:

SKIPSFART

Norsk skipsfart er i dag i knallhard konkurranse, og Fremskrittspartiet mener at skipsfarten skal ha de samme rammebetingelsene som sine konkurrenter i resten av verden. Vi har lang tradisjon og meget god kompetanse på dette området, og vi må sørge for å opprettholde denne kompetansen også i fremtiden.

ELEKTRONISKE SJØKART

Ny teknologi innenfor navigasjonshjelpemidler er blant annet avhengig av elektroniske sjøkart. Ved bruk av elektroniske sjøkart vil presisjonen og sikkerheten ved navigering øke betraktelig. Fremskrittspartiet mener det må satses på installasjon av slike viktige hjelpemidler for å øke sikkerheten ved ferdsel til sjøs.

MERKING AV FARLEDEN

Dessverre er ennå deler av farleden mangelfullt merket med lys og andre virkemidler. Fremskrittspartiet anser det som en selvfølge at man i sjøfartsnasjonen Norge må sørge for tilstrekkelig merking for optimal sikkerhet til sjøs.

FERGER

Ferger knytter det offentlige veinettet sammen på en naturlig måte. Fergene på stamveinettet er dermed et offentlig ansvar, men private fergeselskaper bør stå for selve driften. Fremskrittspartiet har alltid hevdet at bruk av vei ikke skal beskattes. Det er derfor naturlig at bruk av ferge skal være kostnadsfri der hvor fergen er en del av riksvei- og europaveinettet innenlands. I investeringssammenheng bør kaianlegg for fergeforbindelser i større grad ses i sammenheng med veinettet for øvrig. Riksveisfergene langs kystveiene er i ferd med å eldes. Gjennomsnittsalderen på disse fergene er i dag ca. 20 år, og gjeldende investeringsplaner egner seg ikke til å forbedre denne situasjonen. Det må, både av miljømessige og sikkerhetsmessige hensyn, legges til rette for en utskiftning/ oppgradering av de eldste riksveisfergene. Drift av fergestrekninger bør selvsagt konkurranseutsettes, slik at kostnadene blir lavest mulig.

DEN FRIVILLIGE REDNINGSTJENESTEN TIL SJØS

Redningsselskapet er en viktig og nødvendig del av redningstjenesten langs kysten vår. Fremskrittspartiet vil sørge for at den frivillige redningstjenesten kan opprettholde sin aktivitet.

Fremskrittspartiet vil:

HAVNER

Sjøtransport er særdeles viktig for norsk industri. Skiping av gods sjøveien er svært billig og kan bli enda mer effektiv dersom man både nasjonalt og lokalt planlegger en infrastruktur som muliggjør en god utnyttelse av vår unike kyststripe. Det er viktig at havnene får gode rammevilkår, og at avgifter kun kreves inn etter selvkostprinsippet. Grunnet det høye kostnadsnivået i Norge må man ta vare på alle muligheter for billig og effektiv varetransport. Offentlige og private havner må likestilles. Konkurranse er viktig for å sikre riktig prising av havnetjenestene. Fremskrittspartiet mener at ansvaret for havner bør flyttes fra Fiskeridepartementet til et Transportdepartement for å integrere havner i infrastrukturplanleggingen på en bedre måte enn i dag.

Fremskrittspartiet vil:

JERNBANETRANSPORT

Fremskrittspartiet ønsker at jernbanenettet åpnes for fri konkurranse, slik at skinnegående transport kan bli mer konkurransedyktig. Økt konkurranse vil føre til bedre og billigere tilbud, som igjen vil gi en betydelig miljøgevinst. Trafikken på jernbanenettet må derfor dereguleres ved endringer av forskriftene til jernbaneloven og åpnes for fri konkurranse. Jernbanen står i dag for en svært liten del av person- og godstransporten i Norge. Med den utviklingen vi ser i folks reisemønster, til tross for særavgifter for å tvinge folk til å bruke toget, har jernbanen som personbefordrer svekket sin rolle. Til tross for enorme subsidier har NSB ikke maktet å gjøre jernbanen konkurransedyktig som transportmiddel. Jernbanens potensial som godstransportør kan ikke utnyttes med dagens organisering som er preget av overadministrering og overbemanning, i tillegg til manglende satsing på sikkerhet. Skal jernbanen kunne bli effektiv på godstransport, må NSB selges. Fremskrittspartiet vil at kontroll med jernbanevirksomheten legges til Transportdirektoratet som også må ha et særskilt ansvar for sikkerheten.

Fremskrittspartiet vil:

KOLLEKTIVTRANSPORT

Norsk kollektivtrafikk er gjennomsyret av reguleringer og tilskuddsordninger. Grunnet dagens organisering med fylkeskommuner er en overordnet kollektivtransportplanlegging umuliggjort, siden det gjelder ulike regler for kollektivtransport-produksjonen fra fylke til fylke, og fylkene har i dag ansvaret for produksjonen i sin del av landet. Fremskrittspartiet ønsker fylkeskommunen nedlagt, hvilket åpner for en overordnet kollektivtransportplanlegging med blant annet landsdekkende anbud. Dette vil øke effektiviteten vesentlig og resultere i bedre og billigere tilbud for de reisende.

Fremskrittspartiet mener kryssubsidiering av transportsystemer er uheldig og fører til overdreven satsning på kollektivtransport som ikke er kostnadseffektiv. Fremskrittspartiet støtter prinsippet om rett transportmiddel på rett sted i det samlede transportapparatet.

Flere og flere har sett seg tjent med å løse sine transportbehov uavhengig av rutegående transporttilbud, slik at en del av inntjeningen og trafikkgrunnlaget for kollektiv transport faller bort. For den del av befolkningen som ikke disponerer bil, vil dette være et problem, uavhengig om det gjelder barn, ungdom, eldre, funksjonshemmede og andre. Det er tvilsomt om tradisjonell rutegående transport er den mest effektive måten å løse disse transportbehovene på. Fremskrittspartiet mener at mer skreddersydde tilbud vil være det rette for å dekke en del av disse behovene.

For å imøtekomme nye krav til kollektivtransport ønskes det en fleksibel og brukervennlig modell hvor både tog/sporveier, buss, drosje og TT (transporttjenesten for funksjonshemmede) brukes ut fra et samlet behov i befolkningen. De reguleringene som finnes innen transportnæringen, fjernes eller liberaliseres. Kvantitative begrensninger og prisnivået må fastsettes av markedet. Omfanget av subsidier og overføringer reduseres, blant annet gjennom bruk av konkurranse.

Fremskrittspartiet vil:

INFRASTRUKTUR FOR IKT OG ENERGI

Fremskrittspartiet mener at det nye Transportdepartementet bør ha ansvar for infrastruktur innen IKT og energi. Det offentlige bør sørge for at det finnes et landsdekkende tilbud basert på nyttekostnadsanalyser. Utgiftene fordeles mellom stat og kommune etter en bestemt kostnadsnøkkel. All anleggsvirksomhet og drift (transport av informasjon og energi) kan utføres av private etter anbudsprinsippet.

Fremskrittspartiet vil:

Kulturliv

Fremskrittspartiet ønsker et levende kulturliv, fritt for politisk styring og basert på personlig engasjement og frivillighet. Kultur er et vidt begrep som omfatter alt som kjennetegner nasjonen og folket. Den er resultatet av de valg og verdier en har samlet seg om, åndelige og materielle. Fremskrittspartiet ser det som en viktig oppgave å verne om vår norske kulturarv.

KULTURELLE OPPLEVELSER

Mye av trivselen for folk flest er knyttet til opplevelser på det kulturelle området. Lag, foreninger og enkeltpersoner gjør en fremragende innsats for å tilby et variert utvalg arrangementer. Fremskrittspartiet vil oppmuntre til fortsatt frivillig innsats, og vil være positiv til, samt se på muligheter for en tettere samhandling mellom kultur og næringslivet.

Et levende kulturliv i bygd og by har stor betydning med tanke på trivsel og livskvalitet. Kulturelle aktiviteter utvikler individuelle, kunstneriske og sosiale ferdigheter. Dette beriker fellesskapet, gir samhold og økt trivsel.

Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom mennesker, mener Fremskrittspartiet at arenaen kulturen eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet som forener folk. Uten arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst. Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både den skapende og den opplevende delen av kunsten. Fremskrittspartiet ønsker at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt verdi og opplevelse.

Der det offentlige bruker penger på kulturtiltak, er det viktig at pengene kommer folk flest til gode og at støtten gis som tilskudd.

Fremskrittspartiet vil:

Teater

Fremskrittspartiet ser på teater som et viktig kulturtilbud, men ser det ikke som en statlig prioritert oppgave å gi driftstøtte til slike kulturinstitusjoner. Teatrene bør tilby et repertoar som vekker publikums interesse, slik at driftsutgiftene og driftsinntektene kommer mer i balanse. Dersom kulturinstitusjonene likevel ikke greier å drive i balanse, må utgiftene reduseres og inntektene økes. På bakgrunn av at noe av teatrenes oppgave er å opprettholde den norske kulturarven, bør enhver støtte til teatrene ikke gå på bekostning av andre prioriterte samfunnsoppgaver.

Enkelte nasjonale institusjoner som holder til i særdeles tungdrevne bygninger, vil ikke ha mulighet til å skaffe seg så store inntekter at totalkostnadene dekkes. Fremskrittspartiet vil derfor opprettholde noe støtte til vedlikehold og investeringer for slike institusjoner.

Skapere og utøvere bør sikres muligheten til å livnære seg gjennom sin virksomhet gjennom eiendomsrett til egne skaperverk og prestasjoner, fremfor faste overføringer fra skattebetalernes midler. Disse gruppenes inntekter vil i større grad basere seg på reell verdi i form av faktisk utnyttelse fremfor offentlige etaters og politikeres synsing.

Fremskrittspartiet vil gå inn for å erstatte de faste overføringene til de enkelte kulturområdene med virkemidler som stimulerer til aktivitet hos den enkelte aktør. Fremskrittspartiet ønsker å se slike virkemidler i sammenheng med øvrige næringsstimulerende tiltak, slik som redusert arbeidsgiveravgift og forenkling av næringsfiendtlig byråkrati.

Fremskrittspartiet vil:

IDRETT OG FRIVILLIG ARBEID

Kulturaktiviteter for barn og ungdom blir stadig viktigere. I en tid hvor barn i langt større grad enn tidligere passiviseres foran TV og PC, er alle våre idrettslag spesielt viktige i arbeidet med utvikling av barns motorikk. Nettopp barns motorikk blir ofte også sett i sammenheng med barns evne til å motta lærdom på skolen. Kulturaktiviteter for barn og unge er også viktig for utvikling av sosiale ferdigheter og tilhørighet. Barne- og ungdomsarbeidet som gjøres i frivillige lag og foreninger er uvurderlig som forebyggende arbeid i forhold til rusproblematikk.

Fremskrittspartiet vil at spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS skal fordeles mellom idretten og frivillige lag og organisasjoner i sin helhet. Fremskrittspartiet vil legge forholdene til rette for idrettsorganisasjonene, slik at de i så stor grad som mulig baserer sin drift på egeninntekter fra dugnader og annen frivillig innsats fra medlemmene.

Fremskrittspartiet ønsker å prioritere barne- og ungdomsidrett. Dette skjer best gjennom et nært samarbeid, praktisk og økonomisk, med idrettens organisasjoner. En bred satsing på idretten vil også være et viktig element i arbeidet for å oppnå en bredere integrering mellom landets forskjellige etniske befolkningsgrupper.

Fremskrittspartiet ser dette frivillige lagarbeidet som den viktigste målbæreren av denne delen av vår kulturarv. Dette er et stort og viktig arbeid for at barn og unge skal få identitet til sitt nærmiljø og kjennskap til norske kulturtradisjoner. Fremskrittspartiet vil legge til rette for at funksjonshemmede får anledning til å delta.

Fremskrittspartiet vil:

Kultur som næring

Kultur skaper ofte relasjoner mellom mennesker og utvikler sterke individer. Reiseliv er en næring som kan relateres til kultur og som bidrar til stedsutvikling. Fremskrittspartiet mener at kulturlivet ikke må bli avhengig av subsidier og overføringer. Samtidig er det viktig at det satses slik at kultur kan bli en faktor til vekst. Fremskrittspartiet ønsker å betrakte kulturlivet som en selvstendig næring der man kan involvere frivillig arbeid så vel som profesjonelt engasjement. Det er en forutsetning for vekst innefor kultursektoren at det satses på samhandling mellom frivillig sektor og profesjonelle aktører. Dette vil på sikt vil gi de mest varige ringvirkningene både for kulturen og for samfunnet forøvrig.

Fremskrittspartiet vil:

BIBLIOTEKER

Biblioteket er en viktig kilde til kunnskap. I et kunnskapssamfunn som vårt, er tilgang på informasjon av avgjørende betydning, og bibliotekene har gjennom mange år vært en viktig bidragsyter. I dagens samfunn hvor Internett er i ferd med å bli den dominerende kunnskapsbase, er det viktig at bibliotekene evner å omstille seg. Bibliotekene bør etablere tilbud om Internett for dem som ikke selv har tilgang til dette privat. En av utfordringene i dagens IKT samfunn er at noen risikerer å falle av i utviklingen. Fremskrittspartiet støtter bibliotekvirksomhet for blinde, svaksynte og barn.

Fremskrittspartiet vil:

KULTURMINNEVERN

Den norske kulturarven representerer store verdier både på land og på vann, og er med på å gi nasjon og innbyggere identitet og fellesskapsfølelse. Hoveddelen av vår felles kulturarv forvaltes av private eiere. Deres positive innsats er av største betydning for fremtidig vern. Ved granskning av automatisk fredete kulturminner eller når staten freder privat eiendom gjennom lov om kulturminner, skal staten også bære kostnadene.

Fremskrittspartiet ønsker å ivareta norsk kultur og kulturarv. Integrasjon av uttrykk fra andre kulturer bør foregå i et naturlig tempo og bør ikke være en offentlig oppgave. Norsk kultur lever i naturlig samvær med andre kulturer og trenger derfor ikke egne stimuli for å ta opp i seg nye impulser - de blir best tatt imot når de ikke blir forsert inn.

Fremskrittspartiet vil:

MEDIA

En fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten. For å sikre konkurranse og mangfold i mediene vil Fremskrittspartiet arbeide for størst mulig grad av etableringsfrihet i medienæringen.

Fremskrittspartiet ønsker å redusere og på sikt fjerne lisensavgiften NRK innkrever. Så lenge NRK lisensen eksisterer, må også NRK2 gjøres tilgjengelig for alle.

Det er viktig at myndighetene legger til rette for god konkurranse mellom leverandørene av kringkastingstjenester til forbrukerne. Allmenkringkastere bør stilles ansvarlig for dekning i henhold til sine konsesjoner.

Fremskrittspartiet innser imidlertid at ett av de landsdekkende etermedia må underlegges spesielle bestemmelser for å kunne formidle nødvendig informasjon i en krisesituasjon. Dette skal gjøres ved kontrakter hvor de styrende myndigheter gis råderett over etermediet ved en krisesituasjon.

TV, radio og nye interaktive medier vil i stadig større grad være med å drive utviklingen innen utbredelsen av digital infrastruktur. Samtidig er det en demokratisk rettighet å ha en rimelig god tilgang til massemedier. Derfor vil Fremskrittspartiet legge til rette for at norske forbrukere nyter godt av de nye mulighetene.

Et lands presse er ikke uavhengig dersom den er avhengig av støtte fra staten. Etter hvert som pressen blir mer og mer avhengig av statsstøtte, vil uavhengig journalistikk vike plassen for næringspolitiske forsøk på å sikre mer støtte. Fremskrittspartiet ser en fare i at pressens kritiske holdning til statsstyret blir dempet på grunn av statlige subsidier.

Fremskrittspartiet ønsker å likebehandle dagsaviser og ukepresse i forhold til momsregler.

Fremskrittspartiet vil:

Kino og film

Fremskrittspartiet ser film som en mulig vekstnæring og ønsker at dette kan bli ett av flere eksempler på kreative næringer som på sikt kan gi landet et positivt sosialøkonomisk overskudd, styrket kulturliv og ringvirkninger for reiseliv.

Fremskrittspartiet vil: