NFR-støtte til å utvikle viktig forskningsinfrastruktur | NSD - Norsk senter for forskningsdata

NFR-støtte til å utvikle viktig forskningsinfrastruktur

microdata_oppslag

Microdata.no er et formidlingssystem for forskningsdata som ble lansert i 2018. Med innebygget personvernløsning får forskere øyeblikkelig tilgang på registerdata fra SSB – slik som skattedata, utdanningsdata og data fra folkeregisteret – uten at de kan se opplysninger om enkeltpersoner.

Med inntil 70 millioner fra Norges forskningsråd til å utvikle tjenesten, blant annet ved å tilføre mer data ny funksjonalitet, vil Norge få et av verdens mest avanserte formidlingssystem for data til forskning.

Microdata.no: Øyeblikkelig tilgang til unike forskningsdata

Forskerne og forvaltning står i kø for å få tilgang til data fra SSB, og med microdata.no sparer miljøene betydelige ressurser, både i form av tid og penger.

– Dette samarbeidet har allerede i første versjon ført til mer forsking og viktige funn. Nå er vi klare til å løfte våre felles tjenester til et nytt og enda høyere nivå, sier Vigdis Kvalheim, administrerende direktør ved Norsk senter for forskningsdata.

Den første versjonen av microdata.no kom i drift mars 2018. Over 300 forskere har tatt tjenesten i bruk, og det er allerede gjort viktige funn, blant annet om deltakelse i arbeidslivet.

– Dette er en gledens dag for norske forskere, og også for våre to institusjoner som står foran et nytt innovativt arbeid i det internasjonale tetsjiktet, sier prosjekteier Torstein Bye i Statistisk sentralbyrå.

Prosjektet, med arbeidsnavn microdata.no 2.0, vil gå over fire år. Microdata.no vil få støtte for flere datakilder, og datatilfanget vil bli betydelig utvidet, blant annet med data fra NSD, DBH og med helsedata. Derfor er også Kreftregisteret samarbeidspartner og pilot i det nye prosjektet.

Det vil også bli mulig for forskere å laste opp egne data for kobling med registerdata, i tillegg til at det skal utvikles tilgangsløsninger for internasjonale brukere.

CLARINO+: Språkdatabase for humaniora og samfunnsvitenskap

Mens microdata-prosjektet var det eneste samfunnsvitenskapelige prosjektet som fikk innvilget støtte, var CLARINO+ det eneste humaniora-prosjektet.

CLARINO (Common Language Resources and Technology Infrastructure in Norway) er den norske delen av den europeiske infrastrukturen CLARIN ERIC, og ble etablert i 2012 for å bidra til bevaring, tilgjengeliggjøring, gjenbruk og deling av forskningsdata som er relevante for språkforskning innenfor humaniora og samfunnsvitenskap.

CLARINO-prosjektet får støtte til å oppgradere den nasjonale noden i en felleseuropeisk infrastruktur for språkteknologi. Oppgraderingen vil gi nye tjenester og verktøy for forskningen og sikre at infrastrukturen forblir en del av det europeiske nettverket for språkdatabaser.

–  NSD deltar for første gang formelt som partner i det norske CLARIN-prosjektet, og vi ser fram til samarbeidet, sier Kvalheim.

Deltakerne i prosjektet er UiB, NHH, Nasjonalbiblioteket, UiO, UiT og NSD. NSD fikk i 2018 status som CLARIN Knowledge Centre.

Om midlene fra Forskningsrådet

Støtten fra Forskningsrådet inngår i en større satsing på tilrettelegging for forskning gjennom Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur. Av 114 søknader er 16 prosjekter foreløpig funnet verdige til støtte.

Den samlede støtten til alle prosjektene er på inntil én milliard kroner. De 16 prosjektene blir nå invitert til forhandlinger om endelig utforming og omfang.
 

Sist endret: 09/09/19

Andre artikler

Kontakt

Marianne Mathiesen
Marianne.Mathiesen@nsd.no

© NSD - Norsk senter for forskningsdata • Kontakt NSDPersonvern og informasjonskapsler (cookies)